Rapport fra FredagsBirken
Og i morgen starter kvotepåmeldingen til neste års renn….
Vi slipper ikke helt taket på Birkebeinerrennet. Allerede i morgen starter kvotepåmeldingen til Birkebeinerrennet 2015! Og selv om Birkebeinerrennet ble avlyst i år, var det faktisk noen satte pers i Birken i år også. En av dem var Arvid Mathiesen fra Rustad IL, som denne gangen hadde valgt FredagsBirken, og som satte rekord for femte gang på like mange forsøk.
Her er hans rapport:
Tekst og foto: Arvid Mathiesen
I og med at hovedløpet «Birkebeinerrennet 2014» for lengst var fulltegnet, bestemte jeg meg i februar for å melde meg på FredagsBirken. Og siden jeg har en kollega i Lillehammer som tidligere hadde sagt at jeg kunne bo hos ham, tok jeg ham på ordet da jeg registrerte hentested i Lillehammer. Jeg sendte så en mail til Steinar, og han ønsket meg straks velkommen til Lillehammer.
Tiden gikk fort og mitt grunnlag denne vinteren var nok ikke det aller beste, men uansett gledet jeg meg til en skitur fra Rena til Lillehammer. Torsdag kveld satte jeg kursen mot Lillehammer. Jeg hadde noen dager før preppet skiene med Rex blå som feste, og glidet med Grafitt LF + Oransje HF toppet med Swix Uniturbo (Fc8xws).
Planen var å være hos Steinar ca kl 19.30 for så å rusle bort til hallen og hente startnummer m.m., men på grunn av sprengningsarbeider fra Minnesund og videre, med ventetid på ca 30-35 min, ble det til at jeg måtte reise rett til hallen som stengte kl 21.00. Jeg ankom ca 20.15 og gikk for å hente startnummeret mitt samt startnummer for nabo Terje, som skulle gå hovedrennet dagen etter.
Vel fremme hos Steinar, ble det varm mat m.m., og etter å ha skravlet om morgendagens forhold, smøring, vær osv., var det tid for å innta horisontalen for noen timers søvn. Steinar skulle selv gå rennet lørdag.
Etter en velsmakende frokost, pakking av både bag og sekk, var jeg klar for dagens tur. Steinar var ikke snauere enn at han kjørte meg bort til bussene som stod oppstilt i Sigrid Undsets vei på nedsiden av hallen. Jeg takket for meg, og gikk så ombord i den første bussen. Det ble raskt full buss og klokka 05.00 var vi på vei.
Ca 2 timer senere var vi i Rena. Her gikk noen av for å hente startnummer, mens bussen fortsatte opp til stadion med oss andre som hadde nummer. Vi var de første som ankom og det var litt rart hvor stille det var, men så kom det flere busser, og med det ble det også liv på stadion.
I motsetning til andre ganger jeg har vært her, var det nå stille og rolig. Det var plass nok til alle og atmosfæren bar preg av at det var et lavere stressnivå. Her var ingen høye skuldre å se, ei heller den vanlige trengselen. Jeg satte fra meg utstyret i varmeteltet og gikk for å hente en bolle med havregrøt som Axa delte ut.
Etter mat og drikke var det tid for å ordne skiene. Jeg la på et lag med VR60 og flere lag VR50. Gikk så for å teste skiene nede i startområdet. Det var frossent i sporene og det gled svært godt. Jeg ble derfor nokså opptimistisk med tanke på rennet, og at det kunne være mulig med ny pers. Persen som er på 5:03:01, ble satt i Birkebeinerrennet 2012.
Ved påmelding måtte jeg velge pulje etter en forventet sluttid og her valgte jeg pulje 2 som tilsvarte 4:30 – 5:30 og som skulle starte kl 08.35.
Speakeren på stadion oppfordret alle til å bruke vindjakke og gode hansker da det var til dels kraftig vind på fjellet og særlig på Raufjellet. Vinden som kom vestfra, med en styrke på 5-15 meter pr sekund, ville vi få midt i mot. Jeg hadde ikke på meg jakke og tenkte heller ikke å ha denne på, så da fikk jeg heller vurdere dette når den tid kom.
Artikkelforfatter Arvid Mathiesen er ikke bare reporter for Sportsmanden, men skriver også bloggen Tur og trening.
Tiden gikk og det nærmet seg start for første pulje som var kl 08.30. Jeg stilte meg opp langt fremme i pulje 2 og var så klar for start.
Startskuddet smalt og pulje 1 forsvant ut stadion og ut av syne.
På nytt smalt startskuddet og så var vi i gang. Vi staket ut av stadion og så begynte oppstigningen til Skramstadsæter.
Jeg lå delvis i front av pulje 2 og tenkte å holde meg her så lenge som mulig. Skiene satt bra og det gikk greit videre. Vi tok igjen noen fra pulje 1 og det var godt å kjenne at alt fungerte som det skulle. Vel oppe og ute av skogen på myra før Skramstad, fikk vi vinden midt i mot, men denne var hverken sjenerende eller kald.
Straks etter var vi på Skramstadsæter hvor det ble et beger med sportsdrikke. Her gikk det pent og pyntelig for seg og det var heller ingen trengsel. Godt fornøyd med passering under timen, staket jeg som best jeg kunne videre der det var mulig. Tenkte tilbake på en tur Nils Kristian og jeg hadde hatt tidligere i vinter, da jeg ble instruert i hvordan jeg skulle stake. Jeg forsøkte nå å etterleve dette så godt jeg kunne, men måtte gå diagonalt for å løse opp. Da vi nærmet oss toppen av Dølfjellet, kom vinden nok en gang. Med vinden midt i fleisen suste vi så ned på den andre siden og plutselig var vi ved neste matstasjon på Dambua.
Mitt neste delmål var nå Kvarstad, og her håpet jeg å passere på under 2:40 i anvendt tid. Fra Dambua og videre går det greit og jeg både staker og går diagonalt om hverandre. Skiene er ok og med heng på 2-3 personer, nyter jeg den videre ferd. Litt irriterende at jeg glemte briller, men lite å gjøre med det nå.
På Raufjellet får vi vind imot, men denne har nok avtatt i styrke utover dagen, og byr ikke på noen problemer. Med sola høyt der oppe, ble det rene påsketuren over Raufjellet denne dagen. Jeg vurderte å finne frem kameraet for et foto, men droppet det, da jeg nå hadde så fin flyt. Vel over Raufjellet gikk det raskt videre og nedover og så var det Kvarstad neste.
På Kvarstad vanket det smurte lefser og cola. Jeg fikk også hjelp av en fra United Bakeries (som nok var ute og testet ski for lørdagens renn) til å finne frem en gel fra sekken. Mange takk! Jeg kikket på klokka og så at anvendt tid var 2:35. Jeg var i rute og fornøyd med tingenes tilstand, satte jeg avsted mot neste delmål: Midtfjellet.
Mulig forholdene nå endret seg noe, for det ble glattere i sporene, men fortsatt satt skiene brukbart. Jeg følte meg forholdsvis pigg og synes det gikk greit opp mot toppen av Midtfjellet.
Mitt neste delmål var å passere Sjusjøen innen 4 timer. Fra Midtfjellet til Sjusjøen er det mye staking og jeg tenkte igjen på NK der jeg nå forsøkte å stake med mage og ikke bare med armer. Dette gikk nokså bra og vel fremme på Sjusjøen fikk jeg også noen tilrop som «heia Rustad»… dette går bra!
På matstasjonen ble det cola og lefse som smakte fortreffelig. Så bar det videre i fortsatt fine løyper og det var nå bare å holde seg i sporene. Farten ble til tider nokså høy, men det gikk greit og skiltene med antall km igjen til mål, ble passert i en fart. Vel nede og med ca 3-4 km igjen, kjente jeg at det ikke var mye igjen av festet, men det gikk tålelig bra å stake, så da kraftledningen var passert var det stadion neste!
Her inne på Birkebeinerstadion ble det en runde og et smil til en fotograf, før målpassering. Fikk stanset klokka som viste 4:44:03. Yes, tenkte jeg, dette var godt levert, og svært tilfreds med løpet og meg selv fikk jeg en tilfeldig kar til å ta et foto.
Det gikk greit fra stadion og ned til hallen der bagsjen lå utenfor. Det var fortsatt slik at det var lite folk og ingen trengsel og etter å ha funnet rett bag bar det inn til en varm dusj. Hentet deretter tidsdiplomet som det synlige bevis på fullført renn.
FredagsBirken er, sett fra mitt ståsted som ikke er en merkejeger, å anbefale som et godt alternativ til Birkebeinerrennet. Her er atmosfæren rolig, lavt stressnivå, bedre spor med tidligere start og mindre trengsel.
Fra hallen ruslet jeg langs Sigrid Undsets vei tilbake til Steinar, som nå var i gang med å preppe ski for neste dag, Birkebeinerrennet 2014. Etter å ha fortalt om eget løp, ønsket jeg ham lykke til med rennet lørdagen, takket for oppholdet, og så satte jeg kursen hjem.
Alle foto, der ikke annet er spesifisert: Arvid Mathiesen.
– – –
Les også:
Birkebeinerrennet avlyst på grunn av sterk vind
sportsmanden.no
