På villspor i Vester-Gyllen
Det er svært mange mosjonister som trener mye, til tross for familie og full jobb. Trond Inge Carlsen fra Rustad IL er en av dem. Den tidligere høydehopperen er en særdeles treningsvillig og konkurranseglad mosjonist, sommer som vinter.
Les hans muntre rapport fra dagens langrenn i Vester-Gyllen, som ikke forløp helt uten dramatikk. Eller kanskje vi heller skal kalle det komikk, for hva skal man si når en henger seg på det som en tror er en konkurrent, og for sent oppdager at fyren ikke har startnummer på brystet…
Men til tross for omveien, gikk Carlsen sitt beste renn til nå!
Her er Trond Inge sin rapport:
Vester-Gyllen 20.januar 2013
I langrenn er det ikke vanskelig å komme med unnskyldninger hvis det går dårlig. Jeg var så dum at jeg smurte skiene ferdig i går etter værmeldingen, men det ble jo adskillig varmere enn det når jeg ankom startområdet. Det ble ikke tid til å fjerne alle lagene med altfor hard voks, men bare legge mykere voks utenpå, noe som selvsagt bremser gliden. Men ikke så mange lag som det kreves for å gå 40 km på skarpt føre, for det er grenser for hvor dårlig glid en kan ha. Så dermed ble det bra feste og dårlig glid første halvdel og dårlig feste og bedre glid andre halvdel…
Med en slik ballast er det naturligvis vanskelig å motivere seg til å presse seg, så det ble en sjelden komfortabel reise rundt i Askermarka. Dermed ble årets Vester-Gyllen likevel en veldig positiv opplevelse! Og med hensyn på komforten, gjorde det ikke noe at det kun var 3 minus. Det var stort sett bra føre, men som startende blant de siste, etter at over 1000 hadde gått i sporene før, var det mye løssnø, sukkersnø og isete i svingete utforbakker. Utforbakkene var derfor en utfordring denne gang, men all snøen som var ploget vekk lå oppsamlet som en buffer ytterst i svingene, som det var mange av. Heldigvis holdt jeg meg på beina.
Cirka halvveis, når mesteparten av den myke smurningen var skrenset vekk og skiene gled brukbart, skjedde det noe veldig irriterende. Jeg ble liggende alene i en lang utforbakke, gulmerket, og blir forbikjørt av en ungdom. Jeg følger ham, men det viser seg at han ikke har startnummer, og jeg følger ham inn på en trasé som ikke inngår i konkurransen! Når jeg oppdager det, må jeg ta den sure veien tilbake og fortsette utforkjøringen… Jeg antar at jeg tapte et par minutter på det, dessuten var det veldig demotiverende. Men etter noen kilometer er det glemt og jeg nyter isteden å ta igjen masse løpere.
Tiden ble likevel 11 minutter fortere enn i fjor, men det var skarpt føre og mange gode tider. Men plasseringsmessig var det faktisk det beste jeg har oppnådd i Vester-Gyllen, i mitt siste år i klasse 46-50 år; nr 57 av 123, og 461 av 919 totalt, altså øvre halvdel av resultatlista. Det er jeg fornøyd med, etter et par harde uker med trening og konkurranser, hvor oppladning ikke har vært noe tema.
Trond Inge Carlsen—
Les også om den tøffe tet-duellen i Vester-Gyllen.
Sportsmanden-blogger Carl Fredrik Hagen ble nr 11, noe han ikke var helt fornøyd med. I likhet med Carlsen, slet han nemlig med dårlig glid.
– Formen er bra, men jeg hadde elendig glid, så jeg tapte mye allerede i den første lange nedoverbakken. Gikk meg opp igjen i en lang bakke, men ble glidd fra igjen.. Kjedelige saker, sa Carl Fredrik til Sportsmanden. Han satser imidlertid på å «reise kjerringa» i NM, der han stiller både på 15 km fri torsdag, på 30 km med skibytte lørdag, samt på søndagens avsluttende stafett.
—
Les også Trond Inge Carlsen sin tidligere rapport fra New York Marathon 2011 på SportsBloggen.
Sportsmanden.no
