Verdens lengste fristilsrenn
La Transjurassienne – Oppdatert med bildetekster. Den 35. utgaven av La Transjurassienne gikk av stabelen søndag. Rennet er 76 km og går mellom Lamoura og Mouthe i Frankrike og skal visst være verdens lengste fristilsrenn. I tillegg arrangeres det en femmil i klassisk dagen før, på lørdagen. Går du begge disse rennene er du samtidig med i Transjurassienne Ultra, som er sammenlagttiden for de to rennene over tilsammen 126 km!
Trond Inge Carlsen fra Rustad deltok i begge rennene og kjempet seg til mål til en flott 57. plass sammenlagt på ultradistansen.
Det var minus 20 grader da rennet startet, men et flott vintervær med Jura-fjellene som en flott ramme rundt rennet.
Nå var han på plass i Frankrike for å gå 2 x La Transjurassienne.
Trond Inge har sendt oss denne rapporten fra de franske alper:
La Transjurassienne 2013 – Racerapport fra Trond Inge Carlsen
Etter å ha vært febersyk en uke med vondt i brystet, og uten trening i 9 dager passet det egentlig dårlig å gå La Transjurassienne Ultra. En 2 milstur på fredag var helt nødvendig for å vekke kroppen, og når lørdag morgen kom følte jeg meg faktisk veldig bra i kroppen. Men etter 2 mil kjente jeg at grunnlaget ikke var hva det burde. Men jeg gjennomførte på en grei måte uten å gå i kjelleren. Pga det kalde været ville jeg heller ikke utfordre lungene. Jeg gikk et av mine dårligste 5-mil på 3.11, men var fornøyd med å komme greit igjennom. Dessuten ble jeg faktisk nr 14 av 95 i min klasse!
Håpet steg derfor for en mulig start på søndag, som er det egentlige La Transjurassienne og verdens lengste og tøffeste langrenn i fristil.
Søndag morgen dro vi av gårde allerede klokken 6, men temperaturen underveis til start varierte fra -12 grader til -25 grader, så dette virket veldig spennende.
Foto: Trond Inge Carlsen
Men den kalde nysnøen gav en elendig glid, så de første 2 milene måtte jeg bruke ganske mye krefter for å holde en akseptabel fart, og det holdt også denne dagen kun i 2 mil. Deretter var det over i komfortsonen, men allerede etter 30 km måtte jeg ned i turmodus, og ganske raskt deretter i laveste modus ever. Det var så vidt jeg flyttet meg i motbakkene. Men været var fint og jeg frøs ikke, og det var jo ganske interessant å se alle de fantastiske skiløperne som jeg hadde lagt bak meg, passere.
Foto: Trond Inge Carlsen
Det var en merkelig mental opplevelse å være helt på felgen og se skiltet som viste 40km igjen. Det var ikke snakk om å ta en km av gangen, men 10 meter av gangen. Men dagen var ung og jeg hadde likevel ikke noe annet å gjøre, dessuten var klærne mine fraktet til målområdet, og hvordan skulle jeg ellers komme meg hjem.
Men omsider kom jeg meg til mål og brydde meg ingenting om tiden. Det eneste som betydde noe var at jeg hadde fullført Ultradistansen på 126 km. Men jeg ble likevel nr 1217 av 2031 fullførende. Men det var mange som brøt, så det var ikke bare jeg som slet.
Foto: Trond Inge Carlsen privat.
På 5-mila ble jeg nr 159 totalt av 663 fullførende mannfolk, og på Ultra-distansen sammenlagt ble jeg nr 57 av 94 fullførende mannfolk. Det var også 10 damer som fullførte og kun 3 av dem var foran meg.
Foto: Trond Inge Carlsen
Les også:
Stemningsrapport før Marcialonga
sportsmanden.no
