Sveriges superdager og superhelter
Kalla og Olsson sørget for gullfeber to dager på rad
Etter sølv og bronse tidligere i mesterskapet, der de svenske utøverne kom litt i skyggen av det norske medaljeskredet, slo Søta Bror kraftig tilbake med utrolig populære seire både på damenes 10 km fristil tirsdag og herrenes 15 km i går.
Når gullene i tillegg ble sikret av Charlotte Kalla og Johan Olsson, Sveriges to mest populøre langrennsløpere, så er det ikke rart at stemningen er enorm i arrangørlandet akkurat nå.
Kun megastjernen Zlatan Ibrahimovic er mer populær i Sverige enn Charlotte Kalle, som er kåret til Sveriges nest mest populære idrettsutøver og den mest populære kvinnelige utøveren, uansett idrettsgren. Og det var før tirsdagens maktdemonstrasjon i Falun, der hun knuste konkurrentene og vant et overlegent gull, foran de to amerikanske overaskelseskvinnene, på en dag da snøvær og smørebom spilte alle de norske damene et stort puss. Til slutt fikk ikke en gang jentene sekundering! Heidi Weng som beste norske helt nede på 22.plass er nærmest surrealistisk.
– Det kjenns vilt. Det er jättemycket kjänsle, men jag har lengtat efter dette loppet lenge och jag er jätteglad! sa Charlotte Kalla selv etter løpet.
I likhet med Olsson, visste hun ikke helt hvordan hun lå an underveis, men fokus var på arbeidsoppgaver og å holde trykket oppe:
– Jag forsøkte å ikke vurdere alt mulig, men mest bare fokusere på hverenda kurve, raksträcka, krön och bara jobba hele veien, sa hun.
Det samme gjorde den andre svenske superhelten Johan Olsson, mannen som for to år siden fullt fortjent fikk Sveriges bragdmedalje etter et av de råeste langrenn verden noengang har sett, da han gikk solo nesten hele veien på 5-mila i det forrige VM i Val di Fiemme og holdt unna helt til mål for kobbelet som kom halsende bak. Olsson, som mer enn de fleste sliter med sykdom og som måtte legge om hele årets sesong, og som bare hadde en start i verdenscupen i år. De siste 7 ukene har han levd isolert fra familen og kun fokusert på trening og forberedelser i et desperat forsøk på å komme i form tidsnok til mesterskapet på hjemmebane, som trolig blir hans siste.
– Jeg trente 100 timer i januar og jeg tror ikke noen har trent hardere de siste 8 ukene enn meg, sier Olsson selv. Familiemannen som ikke hadde sett sine to døte eller kona siden nyttår, medgikk at han til tider lurte på om det var verdt forsakelsene. Men det var før gårsdagens fantomløp.
– Når man står her nå, er det klart at det var verdt slitet, så en overlykkelig vinner etterpå, selv om han innrømmet at det egentlig er søndagens 50 km som er det store målet.
Heldigvis fikk også de norske smørerne rettet opp skuten til mennenes 15 km fri. Dagen etter fadesen på damenes 10 km fikk Norge 4 mann blant de 9 beste og kun Petter Northug på søndagstur kom langt bak i rekkene. Dog først etter å ha gjort et hederlig forsøk, men det ville seg bare ikke for VMs dobbelte gullvinner denne gangen.
Det gjorde det altså til gagns for Olsson, som slo til igjen da sjansen bød seg og danset gjennom løypen til seier på et tidlig startnummer. Men dagens overraskelse, franske Maurice Manificat hadde et seint startnummer, så forholdene kan ikke ha vært så veldig mye dårligere utover i rennet som enkelte ville ha det til, og både Olsson og Kalla tok høyst fortjente gullmedaljer. De beste vant, og det blir litt trist å se hvor sur Marcus Hellner ble for sin fjerdeplass, tilsynelatende mer opptatt av å klage over manglende salting enn å glede seg over lagkameratens fantastiske prestasjon. Selv på den magiske medaljeseremonien på et fullstappet torg med feststemte svensker på kvelden, så hang Hellner fortsatt med geipen. Og til og med en hedersmann som Dario Cologna kom med ramsalt kritikk som han kanskje kunne ha spart seg. Vi vil selvsagt aldri få svaret, men vi tviler på at noen hadde slått Kalla eller Olsson, selv med like gode ski eller med mer salting i løypene. Det var to særdeles verdige vinnere!
Tap og vinn med samme sinn, er det noe som heter. Så får vi heller glede oss med svenskenes store og veldig fortjente triumfer, og med gårsdagens norske solskinnshistore; om sprinteren Anders Gløersen som i fjor skjønte at mulighetene var større på 15 km fri enn i klassisk sprint, som satset på nettopp det, og som grep de små mulighetene som bød seg tidligere i vinter til å kvalifisere seg til det norske laget, og som faktisk lenge kjempet om gullet på 15 km. Etter 11,4 km lå han bare 3,5 sekunder bak Olsson. Men det ble fryktelig tungt på de siste kilometerne. Som han selv sa:
– Jeg trodde jeg gikk om gullet en stund, men jeg er veldig fornøyd med medalje!
Det er vi også. Og innsatsen ble belønnet med den siste plassen til morgendagens stafett. Der går Gløersen tredje etappe, mens det som ventet ble Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth på de to klassisketappene. Og hvem som går siste etappe er det ikke en gang nødvendig å nevne. Men først er det damene sin tur. Heidi Weng, Therese Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen er ikke bare ute etter å revansjere resultatet fra tirsdagens 10 km, de skal også reise kjerringa etter tidenes stafettfiasko i OL i Sotsji i fjor.
Sportsmanden.no
