“I’m leavin (where you gonna go?) Barcelona
Anywhere it don’t snow (sure)
Feel the sun glow.. …”
Paperboys “Barcelona” spilles på anlegget og pisker opp stemningen i Mondeo’n på vei oppover mot Gardermoen tidlig lørdag morgen. Kløftakrysset passeres rett etter kl 07 – “æ kjøre E6, den strakast vei’n” nå! Det er få bilister ute – det eneste som ødelegger idyllen er Samsonite-kofferten som slår irriterende mot to flasker spylevæske kjøpt på «2for79» på Shell i Bærumsveien. Etter en vinter “i hi” på Elixia sammen med nøttebrune kjendisstylister, Dag Otto og avskiltete Idol-deltakere skal denne, ikke akkurat fullt så nøttebrune sliter’n, nok en gang ut i manesjen. Denne gangen reiser jeg uten reisefølge, men det plager meg ikke – det har faktisk tvert imot sin sjarm å få helt ro og kunne styre hele showet selv en gang imellom. Bare tanken på å få tørr asfalt under bena og å få sparket i gang 2015-sesongen får det til å krible i magen min der jeg “anaconda-style” sluker en baguette på Upper Crust før boarding!
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
Alene, på flyet nedover til Middelhavet, senker roen seg for en travel småbarnsfar… En full kaffekopp, åndelig føde fra Erik Bertrand Larssen sin bok og ikke minst behagelig musikk fra fenomenet Kygo, bergenseren som også har studert business på mitt gamle Uni, Heriot-Watt, i Edinburgh (M.a.o. en meget bra fyr han derre Kyrre Gørvell-Dahl;)
BERTRANDS METODE:
I mai 2014 leste jeg litt tilfeldig boken “Bli best med mental trening” av Erik Bertrand Larssen. Der og da ble jeg nærmest “blåst av scenen” for å prate i Jan Fredrik Karlsen sine termer! I etterkant har jeg lest boken på nytt flere ganger og jeg bruker Bertrand’s såkalte «metode» aktivt i hverdagen. Da jeg som familifar og yrkesaktiv verken ønsker eller kan være en brobrenner som satser alt på ett kort opererer jeg i tre såkalte prestasjonsrom: i rollen som familiemann, på jobben og som løper. Kittet mellom de tre arenaene er en mye mer bevisst planlegging av neste dag og uke enn tidligere – det å ta ordentlig kontroll over hverdagen og de gode rutinene og å ha klare og spesifikke mål knyttet opp mot (god-) følelser innenfor alle “prestasjonsarenaene”. Som Bertrand jo sier: Det er i hverdagen det store slaget står!
“Godfølelsen oppstår alltid som følge av en prestasjon som har forankring i deg selv, og den er alltid knyttet til en følelse av mestring.” Slik definerer Bertrand godfølelsen. 52-plassen fra maratonet i nettopp Barcelona i 09 er for meg et slikt personlig “godfølelse-øyeblikk”. Slike opplevelser er som heroin rett i blodåra for en langdistansejunkie – det er disse intense opplevelsene man trener og forsaker så mye for!
Et mål blir aldri virkningsfullt før det gjør noe med følelsene dine er Bertrands mantra. Bare tanken på f.eks. å lykkes i neste løp skal få det til å sitre i hele kroppen min. Et godt mål forutsetter dog at man i perioder må ofre noe. Når andre er svingstang på fest er man kanskje selv nykter, man står opp grisetidlig selv om man har lyst til å slumre, man drar ut en iskald mandagskveld i januar for å trene i stedet for å havne på den fristende sofaen med godteposen osv.
Kall det gjerne både klamt og klissete, men det er MYE sant i Al Pacino’s berømte garderobetale fra Hollywood-klassikeren “Any Given Sunday” – filmen som enere som Olaf Tufte og Emil Hegle Svendsen ser på dagen før store finaler. Slaget står jo i hverdagen og om hver eneste “inch” man kjemper om året rundt. Løping er en ekstremt «ærlig» sport – man høster som man sår!
For meg kan det ofte være et «statement» overfor meg selv å være litt «motstrøms» vs. hva folk flest gjør og forventer – det gir et kick! Det forsterker bare følelsen av at jeg er på min egen, helt personlige «special mission». Kall det gjerne litt hjernevasket, men jeg tror man må være åpen til sinns og ikke «stritte for mye i mot» skal man få til oppriktige endringer basert på andres coaching. Samtidig skal selvsagt ikke livet være et rigid fengsel – det må være rom for både spontanitet og å slå ut håret, men gode rutiner bør ligge å kverne i bunn. Og som en god venn av meg ofte sier: Først yte – så nyte!!
PRE-RACE I BARCELONA:
Base camp! Mens fiffen gjerne brisker seg på W Barcelona eller Mandarin Oriental har koselige Hotel Pulitzer rett ved Plaça de Catalunya blitt min personlige favoritt i Barcelona. Utrolig stilig og fresht design, renslig og ryddig og glitrende beliggenhet gir toppscore fra undertegnede:)Dagen før løpet inspiseres start- og målområdet ved Arc di Triomf. Den staselige triumfbuen ble bygd til verdensutstillingen i 1888 som hovedinngang til utstillingsområdet og er et imponerende skue.Halvmaraton-traseen er en real lekkerbisken som slynger seg gjennom indrefileten av den katalenske hovedstaden og kombinerer både kyst- og sentrumsløping samt ulike severdigheter. Jeg går gjennom løypen og ulike scenarier gang på gang i hodet mitt – visualisering er noe Bertrand skriver mye om. Man skal være 110% forberedt og konfident på konkurransedagen ved å ha vært på startstreken og i konkurranse-situasjonen mentalt mange ganger på forhånd!Expo’en er helt basic med startnr.-utdeling og et lite utsalg med noe løpstøy fra en av sponsorene. Plasseringen er ypperlig da den er nære start og mål og følgelig ca. 10-15 minutters gange fra Plaça de Catalunya.“Hey, I put some new shoes on – and suddenly everything is right” synger den skotske gladlaksen Paolo Nutini. Forventningene til mine nye Mizuno Wave Sayonara 2 er skyhøye. Og de japanske lettvektsskoene på 241 gram per sko innfrir dagen etter – kan anbefales!!
RACE DAY:
Vekkeklokka ringer ubønnhørlig allerede kl. 05:45 søndag morgen. Jeg er både spent og forventningsfull – dette blir syretesten etter at jeg la om til et treningsregime med 2 løpsøkter + 2 styrkeøkter ukentlig. Treningsmodellen har gitt meg langt færre km løpende, men samtidig også fravær av skader samt mer styrke i armer og bein.
Nesten 13 000 løpere er på plass når starten går kl 08:45 under optimale forhold (vindstille og ca. 10 grader). “Born to Run” av Springsteen pumpes ut av høyttalerne! Jeg er i konkurransemodus nå – tygger tyggis og tenker på tidligere gode løpsopplevelser.“Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut å røve….” Tåball-løping tas til et nytt nivå i starten! Konkurransen er, som alltid i spanske løp, knalltøff og det er første gang jeg ser egne 1:15-fartsholdere i et halvmaraton-felt!Rett etter 7 km passerer vi målområdet ved Arc di Triomf. Det har heldigvis nå blitt en mer behagelig spredning av feltet.Min lille lettbente “venninne” fra Maraton-gallaen i Athen i november 2014, kenyanske Florence Jebet Kiplagat, gjør det igjen!! For andre året på rad i Barcelona setter hun ny verdensrekord for kvinner på halvmaraton. Tiden hennes nå blir utrolige 01:05:09. RESPEKT!!!
Generelt kan Mitja Marató de Barcelona virkelig anbefales: det er både en rask og interessant løype, det er et høyt nivå med mye bra drahjelp, stemningen er god og organiseringen sømløs. Dessuten går løpet på en tid av året da det ellers i Europa skjer svært lite på løpsfronten. Mye av løpet går i samme trase som maratonet (en måned senere på året) og spesielt avslutningen er heftig langs stranden der man nyter synet av det karakteristiske seilformete hotellet “W Barcelona” i det fjerne. Rundt km nr. 19 vender man nebbet i retning inn mot bysentrumet igjen og man ser da rett på den verdenskjente romersk-katolske kirken La Sagrada Famila som ruver majestetisk oppi lia. Det er et skikkelig gåsehud-øyeblikk!
“I got 99 problems but this race ain’t one, HIT ME!” eller hva nå han der Jay-Z synger! Selv om det blir tøft på slutten har jeg en veldig god og kontrollert dag “på kontoret” i Barcelona’s gater. Jeg tenker bevisst mye på Bertrand’s slagord “Man tåler mye mer enn man tror!” der jeg biter tenna sammen og gir gass. Det hjelper meg til å ta ut alt – jeg vekker til livet “verste mann” som Bertrand kaller han!“Let’s come together – Right now, oh yeah – In sweet harmony.” Den ubetalelige godfølelsen er et et faktum!! 1:18 er mitt stretch-target for dagen og jeg klarer det med grei margin:) Det er så digg!!!!! Det hersker en euforisk stemning ispedd masse forbrødring i målområdet.Tilbake utenfor hotellet er det klart for litt klassisk medaljeposering før en lang varm dusj venter!Løpet mitt er relativt veldisponert. Til tross for at jeg både taper litt fart og plasseringer på andre halvdel rakner det jo ikke så mye:) Beste norske og nr. 228 av 12 490 finishers er absolutt ok selv om det helt klart er tiden jeg er mest fornøyd med denne gangen.Refuel! Det hevdes at myke menn liker bløtkake. En av mine favoritter, amerikanske pannekaker med syltetøy og krem, er jo litt i samme gata så jeg er vel muligens soft da…! Deretter venter uansett 80 minutter med recovery-massasje på El Palace. Det er så avslappende at jeg nesten dupper av der jeg ligger på benken og blir knadd og eltet på til lyden av lun panfløyte-musikk…..!Det er en småvill opplevelse å komme inn på Camp Nou for å se La Liga-matchen Barcelona vs. Levante litt senere på dagen! Den legendariske stadion fra 1957, med en publikumskapasitet på smått utrolige 98 787 tilskuere, får selv lokale Nadderud til å blekne……(sorry Ingebrigt!)
Neymar Jr. åpner scoringsballet mens jeg er på do på Camp Nou…. Er det mulig???? Det er så utrolig forbanna typisk at det nå bare blir med det ene målet tenker jeg der jeg haster tilbake til plassen min. Heldigvis kjører Messi på med to spillemål og deretter et straffemål (etter at Neymar først uregelmentert blir lagt i bakken). Så, etter det, skjer det – opp av glassburet rett nedenfor meg reiser fenomenet Suárez seg opp, trekker på seg en refleksvest og begynner å løpe opp og ned langsiden til stor applaus. Etter noen korte instrukser fra trener og maratonløper, Luis Enrique (2:58 fra Firenze Marathon i 2007), kommer han deretter innpå som erstatter for Neymar. Det går kun noen få minutter før han scorer et helt spektakulært brassemål som runder av kampen som til slutt altså ender 5-0! M.a.o. «Any Given Sunday» på Camp Nou også;) Selv om jeg er oppvokst i samme gate som en viss annen drammenser ved navn Martin Ødegaard, vil det aldri være noen tvil – Barca er det eneste alternativet å holde med på spansk jord!
Rett foran nebbet mitt står et trekløver verdt minst 2,5 millarder norske kroner! Det føles faktisk nesten litt uvirkelig å sitte bare noen meter unna Neymar Jr., Messi og Luis “El Pistolero” Suárez!Camp Nou blir bare enda mektigere når flombelysningen kommer på. Jeg storkoser meg rett bak innbytterbenken til Barca mens hele stadion taktfast og unisont roper Meeeessi, Meeeessi, Meeeessi!Det er bare å innse først som sist at en halvgammel «langdistanse-skalk» fra Drammen blekner i populæritet i forhold til ballkunstneren og kjekkasen Neymar Jr….!! Det er nærmest Beatles-tilstander rett ved spillertunnelen etter matchen når brasilianeren intervjues.Junior fyller straks 3 år og jeg drømmer jo om at jeg en vakker dag skal ta med han på match på Camp Nou! For allerede nå å så et lite frø får jeg trykket opp eget navn og draktnr. til han. Det er jo uansett hyggelig å kunne ha med litt gaver hjem til min kjære familie som alltid støtter meg så mye når det gjelder løpingen.
DAGEN DERPÅ:
“Barcelona – Such a beautiful horizon, Barcelona – Like a jewel in the sun“ synger Freddie Mercury i sin kjærlighetserklæring til den katalanske smaragden! Det er stas å våkne opp fresh i topplokket mandag morgen for så å promonere ned La Rambla til Marina Port Vell med en dobbel Americano i labben:)“B-B-B-B-B – Bad to the Bone…..” Det får være måte på skinnhellighet også så oppholdet avsluttes med en rampete (ooooooohhh!) “frokost-Estrella” i solveggen på turistfella Cafe Zurich. 48 magiske timer i Barcelona er historie – nå vendes nesen mot 10 Miles-debuten i Edinburgh sammen med mine gode venn Morten:)
Jeg har veldig sansen for Bertrand’s syn på gode rutiner og bevisstgjøring på å nå målene sine og ikke bare “la det bli som det blir.” Mine prestasjoner er selvsagt verken verdens- eller norgestoppen, men for meg personlig får jeg allikevel en skikkelig opptur av å nå ulike løpsmål som jeg setter meg. Den mestringsfølelsen det uansett nivå er å løpe f.eks. et maraton er formidabel! Man ser alltid nesten bare glade fjes i målområdet etter lengre løp – det er jo derfor jeg anbefaler denne sporten til så mange! Jeg har «lurt» med kompiser på halv- og helmaraton tidligere og de står nærmest og sipper av glede når jeg treffer dem etter løpet. Mekanismen som spiller inn er på mange måter enkel – “det som koster mest smaker gjerne best også!” Allikevel er det en viktig ting som aldri må komme i skyggenes dal for en ivrig løper – glem aldri å passe godt på dem man er glad i!! For å avslutte med å sitere R&B sangerinnen Des’ree:
“You gotta be bad, you gotta be bold, you gotta be wiser
You gotta be hard, you gotta be tough, you gotta be stronger
You gotta be cool, you gotta be calm, you gotta stay together
All I know, all I know, love will save the day”
Foto: www.marathon-photos.com, arrangøren samt private bilder.
Spre idrettsglede og gjør Sportsmanden mer kjent med å dele innlegget!
