Trolig Norges hardeste maraton etter løypeendring og uvær
Det norske Fjellmaraton ble en virkelig manndomsprøve i år. Fjelleventyret som de kaller seg, fikk nemlig et helt nytt kapittel i år etter at løypen måtte legges om dagen før løpet grunnet uværet som var meldt. Og uvær ble det! Men det la ingen demper på humøret hos løperne, som fikk en helt spesiell opplevelse som «belønning» for blodslitet.
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
Kun en mann klarte å løpe på under 3 timer og Henrik Fleisje vant på imponerende 2.47.03, mens Linda Røset vant dameklassen på 3.16.40.
Kun en gang tidligere, for nøyaktig 20 år siden, har arrangøren måtte fravike originaltraśeen, og da skyldtes det flom andre steder som gjorde at veien over Valdresflya måtte holdes åpen for trafikk som den eneste. Denne gangen var det uværet som var «syndebukken».
– Meteorologene advarte mot været og vindføyken, politiet advarte mot sikkerheten og Røde Kors var bekymret for alt, forklarte den travle løypesjefen Tor Erik Nyquist til Sportsmanden. Han var likevel meget lettet og glad etterpå, og det med god grunn.
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
– Det har gått meget bra, ikke minst takket være en veldig positiv og sporty instilling fra løperne selv, fortalte Nyquist etterpå. Noe vi kan underskrive på. Sportsmanden nøyde seg nemlig ikke med å være til stede med fotograf, vi løp selv også denne gangen, og selvsagt måtte vi da teste det virkelige Fjellmaratonet, den fulle distansen.
– Dette er et løp man kommer til å huske for alltid, noe som skiller seg ut fra resten, fra alle gangene med fint vær over fjellet, sa Nyquist treffende etterpå. Så sant som det er sagt.
For dette må ha vært et av Norges absolutt tøffeste maraton. Suleskar Maraton, som for øvrig gikk samme dag, hevdes av mange å være den tøffeste med sin mer eller mindre sammenhengende stigning de første to milene. Men ifølge løypeprofilen der har det løpet omlag 900 høydemeter. Garminklokken min loggførte ikke mindre enn 1.179 høydemetere på ferden frem og tilbake retning Bygdin; Først rundt 8 kilometer med jevn svak stigning fra start til Båtskaret under majestetiske Bitihorn, så ned bakkene mot Bygdin, der det var vending litt før man kom ned i bunnen av bakken, men langt nok nede til at man fikk en tøff bakke opp igjen til Båtskret, før det lettere partiet tilbake til mål for halvmaraton, eller til vending for maratonfolket, i sentrum av Beitostølen. Men da det lettere partiet med nedoverbakker begynte, fikk man i stedet den kraftige vinden midt i fleisen, med snø og haggel som pisket i ansiktet så heftig at det nesten var umuilig å se noe som helst. Før det endelig roet seg litt på det nederste partiet, der for øvrig omtrent alle bildene er tatt. Det var med andre ord adskillig barskere lenger oppe i løypen, og på andre runden hadde snøen lagt seg, før den ble omgjort til våt slaps som sprutet rundt beina til alle løperne, der de kom i begge retninger, våte og kalde, men for de flestes vedkommende, likevel i godt humør og ved godt mot.
Reportasjen er nå oppdatert med mange flere bilder nedenfor:
Starten har akkurat gått i sentrum av et grått og regnfullt Beitostølen
(Foto: Marit Ryland)
Maratonløperne nærmer seg halvveis og skal om ikke lenge snu nesen oppover igjen, mot et stadig hvitere vintervær…
Fra innspurten og målområdet
(Foto: Trond T. Hansen)
Vi kommer med mer fra Beitostølen og de andre distansene senere!