Vant tøff UltraBirken med isvann til livet!

Marte Pedersen vant for tredje gang, John Henry Strupstad på første forsøk i forlenget løype med mye snø

UltraBirken var på forhånd forlenget til 60 km i år på grunn av mye snø i fjellet. Dagen før start kom det meldig om ytterligere to løypeendringer som gjorde løpet enda en drøy kilometer lenger. Og en i utgangspunktet tøff løype ble enda tøffere, først og fremst på grunn av alle snøfonnene som måtte passeres i år. For de aller beste ble det også en smule dramatisk, da de plutselig plumpet uti et lite tjern med isvann til midt på livet etter bare en halvtimes løping!

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

– Det var iskaldt! Jeg hyperventilerte! sa vinneren Marte Pedersen til Sportsmanden etterpå.

For de aller fleste, inkludert Sportsmanden sin løpende reporter, var imidlertid ikke dette noe problem. Vi løp bare rundt ispytten. Men de raskeste tok seg ikke tid til det, og ble nok svært overrasket da de gikk gjennom og ble klissvåte og iskalde for noe de trodde var snø og slush som i verste fall bare ville gå litt over skoene…

Bortsett fra dette noe skumle punktet, så hadde arrangøren gjort en kjempejobb med løypen som stort sett var fin, men med krevende partier både i form av tøffe og steinete stigninger og enkelte områder som var svært så gjørmete. Men et fjellultraløp er ikke for pyser, og det kan man i hvert fall ikke kalle Marte Pedersen for. Hun vant dette løpet for tredje gang, og selv med en forlenget og tøff løype og at hun selv følte at det gikk tungt, så ble det også løyperekord på 5.38.02.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

– Det var hardere i år enn tidligere, og det må jo ha minst ha vært en kilometer på snø, fortalte hun.

Det var kanskje å ta litt hardt i, men det var stadige snøfonner som måtte passeres underveis i fjellet, uten at det nødvendigvis var snøen som var det mest krevende underlaget å løpe på denne dagen. For underlaget varierte mye, med alt fra fine stier, til steinete partier, myr og gjørme, skogsbilveier og noen lengre grusstrekk.

Strupstad løp klokt og avgjorde på slutten

Også totalvinner John Henry Strupstad synes løypen var tøff, men var naturlig nok meget godt fornøyd med at debuten i UltraBirken endte med seier. Ved passering Nevelvann for første gang etter en drøy halvtimes løping, var det imidlertid en trio bestående av Strupstad, Erling Christiansen og den tidligere fotballspilleren Vegard Øye som var i tet. Sistnevnte dro så hardt at den rutinerte ultraløperen fra FIK Ren-Eng slapp de to andre i teten og ved passering Nevelvann for andre gang, etter å ha løpt over Kriksfjellet, Hitfjellet og Nevelfjell etter cirka 3,5 mil, var Strupstad nede på 4.plass, hele 6 1/2 minutter bak Erling Christiansen som da ledet med noen sekunder på Vegard Øye.

Men derfra og til mål var det ingen tvil om hvem som var best. Strupstad skrudde opp farten et par hakk og vant til slutt på tiden 4.50.41, nesten 2 1/2 minutt foran Christiansen, med svenske Mattias Gärdsback bare 15 sekunder bak på tredjeplass. Gärdback hadde da lenge ligget på andreplass, men Christiansaen klarte å svare på slutten og sikre seg sølvet.

Det var for øvrig et rekordstort felt på 210 løpere som la i vei i UltraBirken klokken 07.30 fra Sjusjøen langrennsarena, og hele 204 av dem kom også til mål på Lillehammer. Værgudene var på parti med arrangørene, men selv om det hadde vært fint vær hele den siste uken og store deler av løypen var tørr og fin, så har det sjelden vært så mye snø som i år i fjellene rundt Sjusjøen og Pellestova på denne tiden av året. Men etter at vinden som rev litt i starten etter hvert stilnet og sola tittet frem, ble det riktig så varmt og fint på ferden i høyfjellet.

For med UltraBirken har Birkebeinerløpene bevart fjelltradisjonene. De fire første milene går i tøft fjellterreng over Sjusjøfjellet, Lunkefjellet, Kriksfjellet, Hitfjellet og Nevelfjellet, før løperne bestiger Lunkefjell for andre gang og deretter setter kursen sørover og nedover i lavlandet og inn i skogen mot Lillehammer. Etter å ha løpt litt lenger enn en maratondistanse kommer Ultrabirk-løypen inn i traséen til det ordinære Birkebeinerløpet og følger denne de siste 14 kilometerne. Så fra å være ganske ensomme i fjellheimen, er ultraløperne plutselig omringet av birkebeinere fra litt senere startpuljer, som ikke nødvendigvis løper fortere enn ultraløperne. Og som uansett er til stor inspirasjon for slitne bein på siste del av de 62 kilometerne til mål ved Håkons Hall.

For de fleste ultraløpere er det mer et mål om å fullføre, enn å fokusere på tid og plassering. Likevel er det ekstra stas når man klarer målet man har satt seg på forhånd.

– Jeg klarte det jeg hadde drømt om å klare. Dette var rett og slett over all forventing, sa Tine Simonsen etterpå. Hun snek seg under 7 timer med knapp margin etter et meget veldisponert løp der hun var langt flinkere til å ta til seg næring enn under EcoTrail 45 km for bare noen uker siden.

Det var da også meget bra med mat- og drikkestasjoner underveis i UltraBirken. Stort sett hver 7. kilometer kunne man fylle på veklselvis med vann og sportsdrikk, lefse og bananer og noen steder også brødskiver med salami, hvitost og Birkebeinerskinke!

Det kommer godt med for de fleste på en så lang konkurranse. For uten mat og drikke, duger som kjent ultraløperen ikke…

Resultater

Se også egen reportasje fra Birkebeinerløpet!

Flere bilder er lagt ut nedenfor!

(Foto: Kondis / Bjørn Hytjanstorp)

Les også reportasjen fra årets Birkebeinerløp:  Fire strake for Veronika Blom

Og gjenopplev reportasjen fra fjorårets flotte UltraBirken: Fantastisk flott i UltraBirken!

Sportsmanden.no 

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -