Strålende i Skeikampen Rundt
Knallsuksess for nytt terrengløp i praktfulle omgivelser
Skeikampen Rundt ble arrangert for første gang på lørdag. Det blir neppe den siste! For flottere løype skal man lete lenge etter. Hovedløypen på 12,2 km var krevende, variert og vakker der den buktet seg rundt det majestetiske fjellet som har gitt løpet dets navn. At det i tillegg var strålende sol på en av sommerens varmeste dager, og stort sett tørre og fine forhold, gjorde dagen og opplevelsen enda bedre både for utøvere og publikum.
Langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen og orienteringsløper Lars Sandstad Skjeset vant premiereløpets lengste distanse på henholdsvis 55.28 og 49.04.
– Det gikk overraskende greit, sa en svært fornøyd og blid langrennsstjerne til Sportsmanden etterpå. Før løpet tonet imidlertid Astrid Uhrenholdt Jacobsen ned sine egne sjanser.
– Moren til Heidi (Weng) er favoritt! Jeg er ikke så god i motbakker, forsøkte hun seg.
Fra start var det likevel liten tvil. Astrid tok tidlig teten og holdt den helt inn. Nærmest kom klubbvenninnen fra IL Heming, skiskytter Fanny Horn Birkeland (tidligere Fanny Welle-Strand Horn), jenta som fikk sitt store gjennombrudd med sin første verdenscupseier i skiskyting forrige sesong. Dobbeltseier til Heming og dobbeltseier til vinteridretten hos kvinnenes altså, som lover godt foran den kommende vintersesongen.
Astrid og Fanny optimistiske før skisesongen
Sympatiske Astrid Uhrenholdt Jacobsen fortalte at hun følte seg i god rute med tanke på den kommende vintersesongen. I motsetning til i fjor, da kroppen ikke spilte på lag, så har sommertreningen denne gangen gått som planlagt.
– Men jeg pleier ikke å være i så veldig god form på sommeren, forteller jenta som imidlertid av og til stiller opp i løp også sommerstid, som da hun vant Ryeløpet i fjor. Og med kun tre mannfolk foran seg i mål rundt Skeikampen, så kan ikke formen være så verst!
Venninnen Fanny Horn Birkeland på sin side, var glad for å få lov til å delta i en løpskonkurranse. Det var visst ikke alltid tilfellet tidligere.
– Men vi har fått ny trener nå, så da var det greit! fortalte hun med et stort smil. Treneren er ingen ringere enn den mangeårige langrennstreneren for herrelaget, Steinar Mundal, som fikk et svært så godt skussmål av skiskytteren.
Så det kan gå mot en spennede vintersesong både for Astrid og Fanny.
– Superveteran! Er det endestasjonen liksom?
Bak de to toppidettsutøverne, som er på høyden av sine karrierer, fulgte to veteraner. Line Lystad, som løper i klasse 40-49 år knep tredjeplassen foran May Bente Weng, som på forhånd ble utropt som favoritt, av den egentlige favoritten…
– Jeg skal jo ikke slå Astrid! utbrøt May Bente til Sportsmanden. For selv om moren til mer kjente Heidi er i usedvanlig god form og fortsatt er en av landets beste motbakkeløpere uansett alder, så fyller hun 50 år til høsten.
– Da blir jeg superveteran! Jeg får ikke en gang lov å delta i seniorklassen i NM i terrengløp. Jeg må løpe 6 km, mens de andre jentene skal løpe 10 km, fortalte hun.
For May Bente Weng elsker å trene og holde seg i god form og hun følger fortsatt datteren Heidi på 3-4 timers lange løpeturer. Slikt blir man sterk av. Eldstedatteren Merete ble for øvrig nummer 7 i motbakkeklassikeren Skåla Opp samtidig, etter å ha ligget på tredjeplass inn i det siste tøffe bratthenget, kunne hun fortelle. Det er litt av en idrettsfamilie, dette.
– Men superveteran? Først er man junior, så senior, så veteran. Og nå superveteran! Er det endestasjonen? Hva kommer etter det, liksom? spurte hun muntert.
– Velkommen i klubben, svarte vi. Og med unntak av de litt spesielle reglene i NM, så er det få begrensninger selv om man runder 50 år og defineres som superveteran.
Weng var godt fornøyd med eget løp, men hun lå bak de to vinterstjernene også i de tøffe stigningene i starten av løpet. Etter et lett parti ut fra start, gikk nemlig løypen raskt inn i løpets lengste bakke, med kontinuerlig stigning i rundt 2,5 km. Deretter åpnet fjellheimen seg og utsikten var spektakulær, før man etter drikkestasjonen etter cirka 5,5 km tok av fra grusveien og inn på fjellstier, på nye stigninger til godt og vel halvveis i løpet, før man løp rundt og etter hvert litt nedover igjen på andre siden av Skeikampen. Kun på de siste kilometerne var det et par kryssende myrområder og bekker der det var litt bløtt, ellers var stien over fjellet tørr og fin hele veien.
Etterpå kunne både deltakere og publikum forsyne seg av et svært så fint fruktfat med jordbær, melon, banan, appelsin og ananas! Det smakte svært så godt i varmen.
Ga bort premien til løypemannskapet
Arrangøren hadde også rause premier. De to vinnerne fikk begge en sjekk på 5000 kroner, hvor Skeikampen-ambassadør Astrid Uhrenholdt Jacobsen umiddelbart ga sin seierspremie videre til Skeikampen Pluss og det lokale løypelaget! En flott og velfortjent gest.
Klassepremiene var også meget fine, med gratis helgeopphold for 4 personer til vinnerne, en sekk til andremann og fin premie også til tredjeplassen, selv om deltakelsen i enkelte av 10-års klassene ikke var veldig stor. Det eneste som var «å utsette» på arrangementet må være nettopp det, at ikke flere benyttet anledningen til å delta. Og kanskje var det ikke nødvendig å operere med en «kortdistanse» på 8,7 km, som hadde svært begrenset deltakelse, i tillegg til trimklassen uten tid, ungdomsløpet over 3,7 km og hovedløpet på 12,2 km.
Men uansett tid og distanse, så tror vi at de aller fleste fikk en svært så trivelig dag på Skeikampen.
Fotografer: Eldrid Monsen, Hanne Wibe og Frode Monsen / Sportsmanden
©Sportsmanden.no