Djupadalten – Årets store happening på løpsfronten på Haugalandet
Ny rekord med over 1500 deltakere i Haugesund
Lørdag 24. oktober arrangerte Haugesund Idrettslag det tradisjonsrike mosjonsløpet Djupadalten for 37. gang. I år var det over 1.500 påmeldte deltakere, fordelt på distansene 9,35 km (den tradisjonelle distansen), Skeisdalten (3,7 km) og Minidalten for de yngste (720 m).
Av: Morten Vestvik
Hovedvekten, i overkant av 1.000 løpere, fullførte den lengste løypa. Det var litt over 1.100 forhåndspåmeldte, men været skremte nok noen fra å stille til start. Det er også denne løypa det vil fokuseres på i dette innlegget, da dette er den mest populære distansen, og den distansen det startet med i 1979.
Antall deltakere har variert endel de årene Djupadalten har vært arrangert. Alt fra 200 deltakere, og til nå med over 1.500 totalt. Den lengste løypa har stort sett vært den samme, men med noen mindre endringer når det gjelder start og målgang, mens Skeisdalten på 3,7 km ble innført for 2 år siden og overtok for den tidligere «kortdistansen» på 6,8 km.
Det er mange som kun deltar på ett løp i året, og det er Djupadalten. Det er blitt et skikkelig prestisjeløp, og det gjelder å slå naboen, treningskompisene, arbeidskollegaer, mv. Samtidig er det viktig å løpe fortere enn i fjor. Resultatlistene offentliggjøres i Haugesund Avis, på facebook, mv. og det legger et ekstra stort press på en stakkar.
Løypeprofil langløype (9,35 km.).
De første fire kilometer av løpet er forholdsvis lettløpt, om enn noe småkupert og med en del svinger. Trasèen går gjennom Haraldsvang, videre på sykkel- og gangsti og gjennom boligfelt på Bleikemyr.
Ved passering 4 km er det hundre meter før første drikkestasjon, og så bærer det oppover i omtrent 1,5 km. Hvor lurt det er å ha en drikkestasjon rett før en bratt motbakke kan jo diskuteres. Den beryktede Kattanakk er tøff, og har en brent av for mye krutt på de første 4 km, kan en risikere en skikkelig smell her. Starten på Kattanakk er spesielt tøff med 300m bratt oppover. Deretter flater det ut før det igjen kommer noen motbakker.
Fra 5,5 km er det småkupert grusveg gjennom idylliske Djupadalen i knappe 2 km, før det kommer en bratt nedstigning mot Ramsdalen. De siste knappe 1,5 km er på asfalt og forholdsvis flate, og med målgang inne i Deep Ocean hallen. Det er her støtet skal settes inn, dersom en har noe igjen 😉 .
Løpet:
Dessverre var ikke været hverken på arrangørens eller løpernes side denne gangen. Kraftig vind og regn, skikkelig vestlandsk høstvær. Hva skal en da ha på seg? Langbukse? Løpejakke? Caps? Siden temperaturen var helt grei, med 10-12 grader, ble valget for mitt vedkommende kort løpetights og t-skjorte. Jeg deltok for første gang som 15-åring i 1980, og deretter ble det en laaang pause før jeg gjorde comeback på midten av 2000-tallet. I år gjennomførte jeg mitt løp nr. 10.
Før start er det som vanlig en lettere nervøs stemning. Litt småprating løperne imellom, og det gjelder her å redusere forventningspresset mest mulig. Følgende kommentarer er nokså vanlige:
«Uff i dag blir det tungt. Kjenner eg er litt småforkjøla. Blir nok ikkje pers i dag…»
«Har slitt med en vond hamstring i lang tid, så eg bare tar dette som ein grei treningsøkt…»
«Er stiv og støl etter litt for mye trening i det siste, så me får se kossen det går…»
«Glad om eg klarer å gjennomføre i dag med den vonde ryggen eg har for tiden…»
«Blei litt seint i går etter en tur på byen. Blir nok tungt i dag…»
«Kjenner eg brygger på et eller annet…»
For mitt vedkommende har jeg ingenting å klage på. Formen føles god, og treningsmengden forut for løpet har vært helt som normalt (dvs. ingen løpefri dag og ingen nedtrapping i treningen). At jeg løp et maratonløp i Bergen for ei uke siden teller ikke. Det er jo leeenge siden 😉 – og dette er jo et kort løp i forhold til maratonløp som jeg vanligvis deltar på. Ser dermed ingen hensikt i de store forberedelsene. Årets målsetting: Komme i mål under 39 minutter (tid i fjor: 40:00) og samtidig slå en arbeidskollega som var så frekk og slå meg i fjor 😉 .
Startskuddet går og alle vondter folk måtte ha er glemt, det løpes som om folk skulle hatt «mannen med ljåen» i hælene!
Innover i skogen i Haraldsvang, videre over bilvegen og inn i boligfeltet retning Bleikemyr.
De første 2 km går for mitt vedkommende unna på 7:50, helt etter planen. Springer side om side med nevnte arbeidskollega som slo meg i fjor. Ikke søren om han skal slå meg i år. Prøver å psyke ham ut: «Du ser sliten ut. Tror du ikke du må roe litt ned nå? Gikk litt fort dette». Det kommer kun litt mumling som svar, så da er det bare å gire om litt og legge ham bak meg 😉 .
Det går fortsatt bra unna frem til passering 3 km, men så er det litt småkneiker frem mot 4 km og tanken på at «monsterbakken» ikke er langt unna gjør sitt til at km-tiden går en del opp. Så kommer «monsterbakken» som en uoverstigelig fjellvegg. Oppover Kattanakk går det fryktelig seint. Beina er blytunge og lysten til å begynne å gå er stor, men slikt gjør man da ikke. Km-tiden spretter i været, og det er et slit å klare å holde 4:30 fart. Men jeg er overrasket over at det tross alt ikke går enda seinere.
Endelig på toppen, og nå er det et par kilometer på grusveg gjennom Djupadalen med en netto nedstigning, kun avbrutt av et par småkneiker på slutten. Da er det bare å gi på igjen og farten kommer raskt ned mot 4 blank.
Ser ikke mer til min kollega, så da klarte jeg å riste ham av meg opp Kattanakk. Herlig! 😀
Ved enden av Djupadalen (ved Eivindsvannet) er det bratt ned mot Ramsdalen, og så er det 1,5 km med asfalt og innspurt mot Deep Ocean hallen. Da er det bare å kjøre på og ta ut de siste kreftene, samtidig som tanken på innkomsten i en varm og klam hall ikke er så veldig fristende. Vet at det står ei bosskorg med det lite tiltalende navnet: «Spybøtte», like etter målgang. Målet er å slippe og måtte gjøre bruk av denne 😉 . Takke meg til målgang ute i frisk og rein luft, selv om det regner og blåser heftig.
Så er det full fart inn i hallen og deretter en halv runde før målgang. Fulle tribuner og stor jubel. Da gjelder det å smile pent og være i stand til å vinke til publikum. Endelig passeres målstreken, og tiden viser 38:31. Jeg klarte dermed målet om sub 39 min, så det må være godkjent. 14 sekunder senere kommer min kollega pesende i mål, og da klarte også å slå ham. Dagen er berget! 😀
Ellers ble årets vinner på herresiden Ørjan Grønnevig som representerer Spirit, Stavanger Friidrettsklubb. Vinnertid: 29:18. Nr. 2 ble Tom Erling Kårbø fra Stord med tiden 29:35 og Ragnar Stølsmark fra GTI tok bronseplassen med tiden 30:17.
Ørjan ledet med 20 sekunder på teten etter 3,5 km, men da klarte han å løpe feil slik at tetgruppa passerte ham. Plutselig var han da flere sekunder bak når han igjen kom inn i riktig løypetrasè, men dette klarte han allikevel å ta inn igjen oppover Kattanakk. Feilløpingen kostet i følge ham selv godt og vel et halvt minutt.
På kvinnesiden ble det seier til Elise Selvikvåg Molvik på tiden 34:39, mens Ann Kristin Mosbron tok 2. plassen med 36:06. Begge løper i år for Spirit, Stavanger Friidrettsklubb. Maryna Novik fra Klypetussen tok 3. plassen med tiden 36:33.
Oppsummering:
Atter en gang et prikkfritt gjennomført arrangement av Haugesund Idrettslag. Gleder meg allerede til neste års løp, og målsettingen er allerede lagt: 37:59 😀
Løypekart:
http://haugesundil.no/wp-content/uploads/2013/01/kart-korr.jpg
Reportasje Haugesunds avis:
http://www.h-avis.no/sport/djupadalten/vinnerene-av-djupadalten-2015/s/5-62-130641
Resultater:
http://live.quicktiming.no/Main?eventUID=18752
Reportasje fra Spirit sin hjemmeside:
http://www.spirit-friidrett.com/921-djupadalten-vinnere-i-motvind-og-regn
Sportsmanden.no
