Løpernes egne ord om og fra Vintermaraton

Om jubelbrøl og seierspaller, knall og fall, comeback, sko, en gjenfunnet løpeform og andre viktige ting fra Jessheim

Jessheim Vintermaraton er ofte sesongavslutning for mange løpere på østlandsområdet. Skjønt det kommer også løpere langveisfra år etter år for å være med på dette fine arrangementet. Høstens siste «monument», som en av deltakerne kaller løpet, inneholdt det meste i år. Her er utdrag fra noen av reaksjonene og kommentarene i ettertid, ført i pennen av løperne selv.

 

Øyvind Wang, SkiLøperne, som perset på bestilling med flere minutter (1.20.59)

«Selve løpet gikk veldig bra med tanke på puls og pust. Jeg følte meg litt småtrett i legger allerede etter første runden og begynte å føle meg noe småstøl i baken på runde to. På runde to ble det etterhvert litt for for tøft for meg å holde oppe 3:45-tempo-trøkket til å klare sub 1:20, men visste at en ny pers ville det i alle fall bli. 🙂

Været var perfekt, blå himmel, strålende sol og kjølig vinterluft. Jeg også ble overrasket over hvor glatt det var på enkelte partier, hvor jeg da i likhet med flere fant det tryggest å løpe helt ut i grøftekanten. Ved målområdet kunne jeg også etterhvert se Lasse, med et blodig leggbein som kunne bevitne at han ikke hadde vært fullt så heldig i en sving på vei inn mot stadion. Skoa jeg brukte på gårsdagen var Nike Lunartempo, som fungerte bra for meg, at disse vil jeg også teste ut på helmaraton i det kommede 2016-året.»

Tim Bennett, SK Vidar, nr 3 i klasse 50-54 år på halvmaraton (1.24.59)

«Jeg hadde en tung dag i går. Enda tyngre ble den når «alle» løp fra meg i tillegg 🙂 .
Når det er sagt, så var det moro også. Det var i følge Strava kilometer 17, 18 og 19 som egentlig ødela for meg. De kom nok fordi jeg gjorde et siste forsøk på å ta igjen Espen (Ringom) i den lange slake bakken før vi krysset hovedveien. Jeg var nesten i ryggen hans, men nesten er ikke nok. 🙂 Tilslutt ble det bare om å gjøre å holde statistikken på løp under 1.25 – det holdt akkurat siden offisiell tid ble 1.24.59!

Høydepunktet var allikevel pallen i M50 etterpå, det var sabla gøy med Harald og Trond Inge. Det var helt klart verdt alt slitet!»

Trond Inge Carlsen, Rustad IL, som forrige uke løp 205 km på trening – nr 2 i klasse 50-54 år (1.23.16):

«Det var moro å være på Jessheim i dag, både sosialt og sportslig. Men det var også litt overraskende at det var is på veiene, men når det er Vintermaraton så er det vel ikke annet å vente.

Selv vurderte jeg inntil start å ikke løpe, da kroppen ikke har vært i slag i det hele tatt hele uken, og senest i går hadde jeg vondt i både ankel og skinka. Etter en fenomenal forrige uke hvor det bare var å pøse på med km uten vondt noe sted, startet denne uka med hodepine og et forsøk på intervall på mandag måtte jeg bare gi opp. Men ellers har jeg ladet opp etter alle kunstens regler og traff tydeligvis formtoppen med et nødskrik.

På oppvarminga kjenner jeg det river litt i skinka og er veldig pessimistisk. Fornuften sier at jeg skal kaste inn håndkleet, men jeg gir det en sjanse. Jeg løper til starten med Kari Langerud som fortsatt imponerer på både hel og halv. Jeg finner Roar (Tomter) som stiller seg langt bak og jeg stiller meg bak ham. Espen (Ringom) kommer også og stiller seg bak. Dette blir den roligste starten jeg noen gang har hatt, og første km er bare småjogg. Men klokka viser 3.56 på første km, så veldig sakte har det ikke gått. Espen manøvrerer seg framover i feltet, Roar følger på og jeg følger Roar. Vi spotter Tim og løper etter hvert opp i ryggen på ham. Vi veksler litt på å dra og henger sammen helt til ca 8km. Frode (Hansen) ser jeg hele tiden noen meter foran. Andre km går på 3.53, tredje på 3.49, og deretter 3.54 på fjerde og femte. Jeg stopper på første drikkestasjon og Espen drar ifra og resten av kobbelet drar i fra opp den lange bakken og jeg kommer på etterskudd. 4.11 på den kilometeren. Motbakker er et problem med den skinka jeg har. Men i første slake nedoverbakke løper jeg de inn igjen. Deretter blir det småkupert med varierende underlag.

Ved ca 8km rykker Tim og verken Roar eller Espen er interessert i å løpe ham inn. Jeg synes pust og bein er helt OK, så jeg bestemmer meg for å gjøre det alene, men når jeg tar Tim igjen fortsetter jeg i samme fart og får plutselig en luke. Etter et par km angrer jeg og tenker at nå sprekker jeg snart. Men jeg tar en km av gangen og det blir ingen sprekk. Frode er imidlertid altfor langt foran. Jeg tror nå at de bak tar innpå og girer stadig opp. Men den ujevne løypa med mye svinger, rundkjøring, kantsteinene, isete underlag, grus osv, gjør det vanskelig å holde jevn fart. Dessuten er jeg jo helt uten fartstrening. Men jeg tar stadig igjen folk og etter utforkjøringen ved drikkestasjonene, hvor jeg tar et glass cola, og rett før den lange bakken tar jeg igjen beste dame, så ingen «tjeideng» i dag!

Men i bakken sliter jeg skikkelig med skinka, blir passert av Roar som drar fra og jeg banner stille inni meg. Etter bakken går det lettere og jeg tar innpå Roar igjen, men deretter er det flere små motbakker og Roar forsvinner. 4.17 måtte jeg opp i, i den lange bakken. På flatene kvikner jeg imidlertid til igjen og plukker enda flere løpere. På siste lange strekning før mål gasser jeg litt ekstra på, den 20.kilometeren går på 3.45 og jeg har masse krefter igjen. 400 meter før mål ser jeg Roar inne på stadion og jeg gasser enda mer på, men 300 meter før mål er det en krapp høyre sving. Jeg slenger kroppen mot høyre mens beina sklir rett mot venstre på den glatte asfalten og jeg ligger plutselig rett ut i horisontalen før jeg får sukk for meg. Forfjamset reiser jeg meg og prøver å løpe fort igjen, og noe stakkato og med litt mindre gnist prøver jeg å forte meg i mål. 3.53 med fall på den 21.kilometeren er jeg fornøyd med og tiden i mål blir 1.23.16. Uten fallet er jeg sikker på jeg hadde kommet under 1.23 og fått negativ splitt.

Alt i alt en oppløftende vinterdag på Jessheim. Ekstra hyggelig at Harald vant klassen, jeg nummer 2 og Tim nummer 3.»

Harald Ringen, som ikke har konkurrert siden Birkebeinerløpet i 2014, men som vant klasse 50-54 år på første forsøk i sitt lille come-back (1.21.54)

«Takker for en fin dag. Var veldig usikker på egen form selv om jeg jo ikke har ligget på sofaen hele tiden da. Godt å kjenne at det går an å gjennomføre halvmaraton selv med mitt dårlige grunnlag for lengre løpskonkurranser eller konkurranser i det hele tatt. Målet var jo under 1.25, så det var absolutt godkjent. 40 minutter halvveis og 42 på siste runde vitner om at jeg har en jobb å gjøre i forhold til mengdetrening. Overhodet ikke kapasitet til noe som ligner negativ splitt. Og min mening er at med dårligere løpsgrunnlag er det bedre å åpne hardest, da jeg likevel ikke klarer å holde dampen oppe på siste runde. Er utrolig imponert over de som virkelig klarer å løpe negativ splitt. Tror aldri jeg har klart det selv noen gang. Til slutt vil jeg bare si at det var en utrolig fin dag med bra sosial omgang. Gleder meg alt til ny sesong og håper kroppen vil fortsette å spille på lag.»

Steinar Lien, Oppegård IL, nr 5 i M50-54 år, halvmaratoneksperten som løp sitt 100 halvmaraton på Kongsvinger i sommer og som feiret sin 50-årsdag nettopp med å løpe halvmaraton på Jessheim i fjor (1.28.46):

«Jeg hadde en dag helt på det jevne i går. Åpna på 3,59 og ble liggende på ca 4.05 fram til stigningene.
Passerte halveis på 44.03 og følte meg ganske sliten. Et etter par kilometer på sisterunden klarte jeg å øke farten litt igjen, men det butta mot slutten. Det som skulle være spurt gikk i 4.15-fart. Tida havna på 1.28 tallet (1.28.46) som det har gjort 5 ganger siden 2008. Dette var årets 9. og siste halvmaraton. Bestetida ble 1.26.57 i Fredrikstad, den tregeste kom i Skaubygdaløpet med 1.54.29. Det beste løpet var nok på Kongsvinger der det ble klasseseier på 1.30.30.»

Lasse Sørlund, SkiLøperne, nr 3 i klasse 45-49 år (1.23.17):

«Personlig hadde jeg vel ingen stor dag. Form er vanskelig å bli klok på, og til tross for svært god følelse på trening den siste tiden, fikk jeg ikke dette ut. 1.20 var vel ambisiøst, men at jeg ikke skulle sette årsbeste var svært overraskende! (1.22.15.)

Gikk ut i omtrent 3.40-fart som planlagt, men skjønte fort at det var alt for fort. Trond Olav kom etter 2-3 km, og vi hadde følge helt til runding. Det gikk for tregt i det kuperte partiet, men ca. 38.40. på mila og 41 minutter halvveis kunne fortsatt redde årsbeste. Trond Olav gled i fra ut fra stadion, og resten av runde to ble en kamp for å holde steg og 4 blank-fart. Sluttiden ble da 1.23.17.

Kunne vel sett 1.22-tallet hadde jeg ikke gått på trynet to ganger. Men, det er ingen unnskyldning for et middelmådig løp. Det merkelige er at jeg egentlig ikke var så sliten, og pulsen gikk ned på runde to. En slags følelse av å ikke få ut maks. Merkelig, og gjennomsnittspulsen var identisk med hva jeg hadde på helmaraton for en måned siden.
(2.54.53 i Amsterdam Maraton, red.anm.)

Jeg burde også ha vært mer sliten og mør i beina i dag.
En tegn på at jeg ikke har fått tatt ut nok!»

Trond Olav Berg, Bøler IF, vinner av klasse 55-59 år, som i høst har jaktet på den forsvunne løpeformen her på Sportsmanden, samt i diverse løp! Man kan vel nå slå fast at Berg har gjenfunnet formen sin (1.21.13): 

«Etter et oppløftende resultat i Hytteplanmila var jeg innstilt på å gjennomføre en OK halvmaraton på tampen av sesongen i kjølig høstluft. Første sjanse kom allerede uka etter, i Lørenskog halvmaraton, men den ene leggen tålte ikke 3.50-fart med Adidas Boston Boost på beina, og jeg måtte stå av etter 14 km. Der og da bestemte jeg meg for å gå tilbake til den helsevennlige Hoka Clifton 2 i mitt neste halvmaratonløp.

Kjøreturen til Jessheim foregikk med Trond Inge, som etter mange oppfordringer utarbeidet tidsprognoser, og for meg opererte han med en så sterk tid som 1.20.30. Oraklet (basert på hans spådomsinnsats foran Hytteplamila) hadde talt! Da var det bare å tro på at det skulle være mulig.

Lufta virket mild til tross for få varmegrader, og jeg var ikke i tvil om at det måtte bli shorts. På overkroppen ble det en kortermet supertrøye med Bølersingletten utenpå. Som fottøy satset jeg på at vidunderskoene med luftputefølelse fra Hoka skulle bringe meg sunn og frisk og trygt til mål.

I kantina før start ga jeg uttrykk for at dagens mål var 1.21-tallet, og helst bedre enn 1.21.48, som ville bringe meg opp på femteplass på årsstatistikken for M55-59. All trening de siste tre ukene hadde foregått i meget rolig tempo, til dels ekstremt rolig. Men den resepten har alltid fungert for meg før, så hvorfor ikke nå. Det er hyppigheten av løpeturene som er avgjørende for meg, ikke farta på øktene, den spiller ingen rolle, bare jeg får gjennomført et visst antall skritt pr. uke. Det andre målet for dagen var å løpe med negativ splitt, og ha krefter å kjøre på med de siste kilometrene.

Jeg åpnet i det jeg opplevde som en fornuftig fart. Lasse (Sørlund) dro fra fra start, som forventet, men etter noen få kilometre kom jeg opp i ryggen hans, og blikk på klokka hver gang den pep viste hyggelige kilometertider, godt under 3.50. Jeg kjente ikke løypa, og den viste seg å være overraskende kupert. Midtveis på 10.55-km-runden inneholder løypa et tungløpt parti med sammenhengende motbakker, og kilometertidene spratt her opp til 4 blank, 4.06 og 4.02. Det var en real kalddusj, og jeg følte behov for å si til Lasse at «denne løypa er ikke mye rask!». Glatt rimbelegg i skyggefulle partier gjorde ikke saken bedre. Men da det flatet ut, kom vi opp i 3.50-fart igjen, og halvmaraton ble passert på en såpass brukbar tid som 41 blank. 1.21-tallet kunne likevel være innen rekkevidde med en solid avslutning.

Til min glede merket jeg at jeg hadde holdt en bærekraftig fart, og hadde mye krefter igjen. Dermed kunne jeg oppleve gleden ved å avansere i feltet etter hvert som løpet skred fram, noe som utløser nye krefter. Hoka C2 gjorde jobben i høyeste grad, og jeg kjente ikke snev av stivhet i leggene.

Jeg løp forbi fremste dame og Lasse forsvant, og etter motbakkepartiet halvveis på andrerunden så jeg til og med ryggen til Harald, som kom med oppmuntrende tilrop idet jeg passerte. Inn mot stadion løp jeg meg helt opp i ryggen til Trond Hansen. Jeg passerte målstreken på 1.21.13 – en tid jeg var godt fornøyd med, den tunge løypa og den periodevise glatte asfalten tatt i betraktning. I en litt flatere løype med mindre rim tror jeg faktisk at Trond Inges forhåndstips på 1.20.30 hadde gått inn praktisk talt på sekundet. Jeg kunne med glede konstatere at jeg hadde oppnådd begge av dagens mål: raskere enn 1.21.48, og et løp gjennomført med negativ splitt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en meget trivelig dag på Jessheim, både sportslig ute i løypa og sosialt inne i kafeterian etterpå.

Dermed er årets løpssesong – som ble innledet med Fredrikstadløpet 19. april – avsluttet. Det har blitt totalt 15 konkurranser. Jeg har vært mest fornøyd med Sentrumsløpet (36.17), Hafjell Opp, Hytteplanmila (35.49) og Jessheim Vintermaraton (1.21.13).»

Espen Ringom, SK Vidar, nr 9 i klasse 40-44 år (1.24.03)

«Perfekt temperatur på Jessheim i dag. Som bonus var det også vindstille og strålende sol.
Etter å ha kun løpt 11 km denne uka var det ingen tvil om at jeg gikk for overskudd foran halvmaraton i dag. Tidligere i uken var målet å se 1.22-tallet og negativ splitt. Dette målet justerte jeg enda litt ned på fredag til 1.23-tallet og negativ splitt, etter en noe tung siste økt.

Negativ splitt og god løpsopplevelse var viktig i dag, så jeg startet akkurat så rolig som jeg hadde tenkt. Klokka første kilometern på rundt 3.54, noe som er 20 sekunder saktere enn jeg gjorde i Oslo og Malmø. Løp sammen med en fin gjeng frem til vending, blant annet sammen med Roar. Vi passerte vending på 41:45 tror jeg, noe som skulle tilsi 1:23:30 i sluttid. Med negativ splitt burde jo det å se 1:22 tallet være greit.

Følte egentlig det hadde gått greit, men ikke gratis frem til nå. Jeg økte litt og Roar slang seg på. Vi fikk ei lite luke til resten, og Roar gunna på litt til. Da lot jeg han gå og luka var sånn ca det samme en god stund. Jeg lå med den «vanlige» gjengen jeg hadde fulgt hele løpet, men jeg kunne se at Roar jobbet seg sakte, men sikkert fremover mot Trond Inge.

Ble utrolig ujevnt løpt i dag pga profilen. Synes dog den lange bakken midtveis i runden var artig. Her la jeg alltid inn et lite støt og løp denne litt raskere enn de rundt meg. Så det var litt moro. Alikevel foretrekker jeg nok helt flate og monotone løyper fremfor slike type løyper vi ofte har i Norge. Synes faktisk partiet fra 14-15 km og frem til 21 km var det letteste i dag. Det kan være fordi jeg tok til meg næring med koffein og jeg får koffeinboost ganske lett. Hadde lite/ingen negative tanker, følte det gikk forholdsvis billig, men var helt sjanseløs på å ta igjen Roar og Trond Inge.

Da det gjenstod par kilometer økte jeg litt og rista av meg hele gjengen som jeg hadde løpt sammen med hele veien. Jeg ble derfor litt overrasket da jeg kom inn mot stadion og skjønte at jeg ikke engang kom under 1.24.

Jeg skal være veldig glad for at jeg slapp å møte Roar i noe kort eller langspurt i dag, han hadde vunnet begge to med god margin. Følte egentlig at jeg disponerte løpet veldig bra i dag, og det er utrolig deilig å løpe med «rolig» åpning. Da blir løpet mye billigere, men som vanlig klarer jeg ikke å øke på slutten.

Les også: DUELLEN! – Fra Sentrumsløpet for et par år siden

Dette er nok et bevis på at gode tider for meg settes med hard åpning. Men jeg er utrolig glad for at jeg ikke gikk ut hardere, for i dag hadde jeg uansett ikke satt noen god tid. Det hadde blitt et stygt havari tror jeg. Sånn sett er jeg veldig fornøyd med løpet. Tror nok både jeg og mange andre tapte minst 30 sekunder pga glatta.

Nei, i dag stilte jeg fulladet – hadde egentlig en veldig bra dag og følte jeg disponerte godt. Alikevel var jeg sjanseløs mot TeknoTomter. Nå skal det trenes knallhardt mot Sentrumsløpet, og der vil man nok se en versjon av Raketten fra Rødtvedt! Vi sees i april!»

Roar Tomter, Askim IF, nummer 5m i klasse 40-44 år (1.22.42):

«Tusen takk for en meget hyggelig dag på Jessheim. Dette ble den perfekte sesongavslutningen. Hyggelig løp og ikke minst hyggelig premieutdeling og after run. Savnet Bjørn, Espen, Øyvind og Steinar på den sosiale biten, men bordet vårt var klart best selv uten de nevnte herrer (både på lyd og resultat), tapetserte pallen i M50 med Harald, Trond Inge og Tim. Pallplasser i M40 ved Trond (Hansen), M45 ved Lasse og klasseseier til Trond Olav i M55. Ikke rart det tok av ved superbordet.

Selve løpet ble slik Espen beskriver. Jeg var nok i bedre form enn fryktet, men magen var ikke på lag i dag, så da valgte jeg en meget rolig åpning. Første km gikk på 3.57, hadde los på Trond Inge, Tim, Espen og løp sammen med Steinar. Passerte mila på 39.17 og da følte jeg meg lett og fin. De nevnte herrer la opp til et perfekt løpsopplegg for meg, så jeg bare hang på. Halvveis ble passert på 41.45 (som tilsvarer 1.23.30).

Tim rykket først, Trond Inge ble med. Espen og jeg snakket om at vi ikke skulle bli slått av Tim, så da tettet vi luken opp til han. Trond Inge fortsatte og ble liggende litt foran. Espen satt opp farten etter halve løpet, og da hang jeg meg på. Tenkte at han nå kom han til å kjøre hardt, men det gjorde han kun i kort tid. Deretter ble jeg jagende alene etter Trond Inge, hadde ikke lyst til at luka skulle bli noe større og var interessert i å slå han. Tok han igjen midt i langbakken, og da han sa at han ikke hadde noe å kjøre med i bakken, så dro jeg rett fra. Plukket egentlig jevnt med løpere hele andre runden (deilig).

Så dukket Lasse sin rygg opp foran meg i boligfeltet, og da ble det ny motivasjon. Lasse falt dessverre i en 90 graders sving på det glatte underlaget, og jeg fikk en enkel jobb med å komme meg opp i ryggen. Løp litt sammen, men prøvde å rykke litt ved passering 19km og fikk en luke. Ble en grei avslutning og slutttid 1.22.42 (negativ spiltt). Løype-PB manglet jeg 1 sekund på, men som Espen sier, her hadde det gått ca 30 sekunder fortere om det ikke hadde vært for alle de småglatte partiene.

Øyvind imponerte veldig og han så jeg ikke før i mål. Harald imponerer også, utrolig at du er så sprek. Trond Olav er også rå, artig at du har funnet formen så fort. Dette må ha vært en vellykket høst for deg, selv om du måtte stå av på Lørenskog. Trond Inge er et kapittel for seg selv, ble meget imponert i dag. Måtte jobbe for å hente deg inn i dag, gledelig at du er tilbake i bra slag. Håper du tar hensyn til kroppen din framover, så holder du deg skadefri gjennom vinteren. Da blir det nok en god 2016-sesong.»

After-run: 

 

Alle bilder: Frode Monsen / Sportsmanden

Les også hovedreportasjene med mange bilder:

Tøffe dueller på Jessheim da Henrik Fleisje og Louise Skak vant Vintermaraton

Hjemmeseier på halvmaraton på Jessheim

 

Sportsmanden.no