Også Weldu Negash Gebretsadik tok sin femte strake seier i løpsfesten i Birkebeinerløpet
Nesten 9000 løpere stilte til start på en av distansene i det som ble en strålende Birkenhelg på Lillehammer og de nærliggende skogs- og fjellområdene. Selve Birkebeinerløpet hadde 5545 påmeldte som startet puljevis med eliten først ut fra Birkebeineren skistadion kl 11.00 i et aldeles strålende løpsvær. Vinnerne ble faktisk de samme som i de foregående fire årene! Weldu Negash Gebretsadik holdt nemlig akkurat unna for Sondre Norstad Moen og Senay Fissehatsion, mens Veronika Blom var to minutter foran Marthe Katrine Myhre, med Hilde Aders på bronseplass i kvinnenes eliteklasse.
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
– Jeg var lenge usikker på om jeg skulle starte og er veldig godt fornøyd, fortalte en blid og lettet Veronika Blom fra SK Vidar til Sportsmandens løpende reporter i målområdet etterpå.
Blom har slitt med diverse skadeplager og har ikke konkurrert i år i det hele tatt. Men etter det vellykkede Birkebeinerløpet så hun endelig litt lysere på tilværelsen.
– Jeg kjente ikke noe til problemene underveis, så nå håper jeg på en bra høstsesong, fortalte hun etter å ha vunnet på gode 1.18.48 – bare 20 sekunder bak sin egen løyperekord. Men etter de langvarige problemene, var det foreløpig litt for tidlig å sette seg noen konkrete mål fremover.
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
– Det er heldigvis mye igjen av året, så vi får se, tilføyde den femdobbelte vinneren av Birkebeinerløpet.
En utrolig imponerende prestasjon, og særlig i år etter alle problemene og uten konkurransetrening. Men det krevende terrenget i Birken er tydeligvis noe Veronika Blom behersker til fulle. Tross usikkerheten tok hun nemlig kommandoen fra start og allerede etter en drøy kilometer hadde hun fått en luke til nærmeste utfordrer, som også i år ble Marthe Katrine Myhre. Gjøvikjenta var strålende blid etter å ha forsvart andreplassen fra i fjor og avgjort duellen med Hilde Aders og veteranen Anne Nevin mot slutten av løpet.
Langrennsløper Maiken Caspersen Falla, som i fjor tok en sterk tredjeplass, var også ute etter å gjenta den bedriften og var med i tetgruppen lenge, før hun plutselig møtte veggen.
– Jeg vet ikke hva som skjedde, men hørte at hun pustet veldig tungt og prøvde å oppmuntre henne med å si «hold ut, nå er det like før vi er på toppen», fortalte Myhre etterpå. Men Falla valgte å stå av, forhåpentligvis var det bare en litt for hard start som lå til grunn.
Birkebeinerløpet har nemlig en svært tøff åpning. Etter en liten runde inne på stadionområdet, bærer det ut i terrenget og inn i de kjente og tøffe langrennsløypene der det var olympisk sus tilbake i 1994, og der utallige harde verdenscuprenn har blitt arrangert siden. De første 7-8 kilometerne er de desidert tøffeste, her er det mange bratte og seige bakker som får opp pulsen og suger kreftene ut av løperne. Selv falt vi for fristelsen til å gå raskt i enkelt kneiker, uten at vi tapte veldig mye til de rundt oss av den grunn.
Siste halvdel av løpet er adskillig snillere profilmessig, men stadig er det kneiker og terrengpartier som krever sitt, mens enkelte mindre gruspartier er kjærkommen avveksling for de som ikke er så dreven i terrenget.
Før man kommer til det lettere grusstrekket på de siste kilometerne mot mål ved Håkons Hall, er det imidlertid en annen type utfordring; da er det utallige bratte utforbakker som går i tildels ujevnt terreng som krever full konsentrasjon. Her observeres alltid enkelte løpere med blodige knær eller albuer etter mer eller mindre stygge fall. Men som i langrennskonkurransene i de samme løypene; det gjelder å holde seg på beina også for løperne!
Marthe Katrine Myhre var selv en av de som falt og løp blodig og forslått over mål for et par år siden, men hverken hun eller andre i toppen hadde uhell av betydning denne gangen, såvidt vi vet.
– Jeg er veldig godt fornøyd, særlig med at jeg klarte å avgjøre på slutten og sikre meg andreplassen, fortalte en strålende blid Myhre til Sportsmanden etterpå, før den konkurranseglade jenta røpet at neste mål er allerede til helgen, da hun løper halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø.
– Da skal jeg ha lette bein og løpe fort! fortalte hun, og satset på at en uke med lett restitusjonstrening og mye hvile, med en innlagt halvhard intervalløkt på tirsdag, skulle gjøre henne klar til dyst.
Gebretsadik forsvarte tronen mot enda en tøff utfordrer
Aller raskest i Birkebeinerløypen i år som i fjor, og de siste fem årene, var altså BULs sterke terrengløper Weldu Negash Gebretsadik. I fjor ble han utfordret av Sindre Buraas, som imidlertid måtte se seg slått med 11 sekunder. I år var det kompisen Sondre Norstad Moen som var den store utfordreren. Men også Norges beste hel- og halvmaratonløper kom til kort mot eksperten Weldu.
I mål var det heller ikke nå store seiersmarginen, kun 9 sekunder, og Senay Fissehatsion var bare 8 sekunder bak Moen igjen, så Gebretsadik fikk i hvert fall knallhard kamp. Men det virker som om han gjør det som skal til for å vinne, for årets vinnertid på 1.05.49 var adskillig bedre enn fjorårets 1.07.08.
Muligens skyldes dette at forholdene var noe bedre eller at et grusparti var erstattet med terreng, men damevinner Blom mente at dette i sum gjorde løypen litt lenger. Merkekravet for flere klasser var også merkbart tøffere i år.
Uansett så har vinneren altså forsvart tronen mot Norges to beste langdistanseløpere og de siste års vinnere av Gullskoen som landets beste løpere. Imponerende!
Men først og fremst er Birkebeinerløpet for massene, for mosjonistene. Og når værgudene så til de grader spiller på lag, så ble det litt av en løpsfest for både store og små på Lillehammer.