Bare noen nevner Berlin Marathon kjenner jeg godfølelsen skylle inn over meg! Løpet, som er en av seks maraton i prestisjegrupperingen World Marathon Majors, er bare helt magisk både for den seriøse løper samt den lykkelige og lavskuldrete mosjonist! Den flate, lite svingete profilen kombinert med den ypperste verdenseliten a’la Gebrselassie og Kimetto har opp gjennom årene resultert i hele syv verdensrekorder for menn og 3 for kvinner. Selv om maratonet har start og mål samme sted (i Tiergarten) oppleves det utrolig nok nesten som man løper slakt nedover hele veien! Og alt dette i en løypetrasè som er rene godteributikken for den historie-interesserte! Personlig har jeg 2:37, 2:40 og 2 x 2:52 fra mine fire tidligere maraton i Berlin. Forventningene før årets løp er derimot beskjedne – lunefulle hamstringer har jekka ukentlig totale distanse løpende ned til et sted mellom 1-2 mil. KRISE!!! Målet er dermed justert fra opprinnelig 2:44 til A) Gjennomføre B) Helst på en tid under 3 timer. De dårlige forberedelsene gjør meg mer urolig før avreise enn vanlig, men som alltid gjelder det uansett å forbli positiv og beholde troen!!
Ikke den verste buketten av et reisefølge dette her! På lørdagen, dagen før løpet, ankommer de halvgamle O2-snapperne Per Morten Rennan, Preben Aakermann samt undertegnede den tyske hovedstaden. På den massive Expo’en er det blant annet tid for åfylle opp kula med mye pasta.Klassisk Expo-posering til bruk i pre-race bjeffing i sosiale medier – elsk eller hat det (eller gi fullstendig beng!). Med den bavarianske blå og hvite BMW-logoen solid plantet både på startnummeret samt fot-chip’en settes uansett standarden for det forestående maratonet – “failure is for sure not an option!”På kvelden er det tid for obligatorisk carbo-loading på en italiensk restaurant i Mitte. Globetrotter og entusiastisk langdistanseløper Ingulf Nordahl (helt til venstre) er også med på moroa!Hvilken lekkerbisken av en ultra-rask løype – i løpet av 42,2 km får man muligheten til å oppleve det beste av både gamle Øst- og Vest-Berlin og man er innom en rekke av de kjente distriktene som Mitte, Neukölln, Kreuzberg og Charlottenburg.«This is my war face» – min “verste mann” eller “Beistet” som også mentaltrener Erik Bertrand Larssen kaller han. Det er en helt fantastisk morgen på løpsdagen – solen titter frem og det er varmt og godt i luften! Det er også elleville mengder adrenalin i luften – jeg er selv usikker på kroppen, men samtidig fryktelig bestemt på å gå “all in” og om nødvendig krabbe i mål om det trengs!!En av toppsjefene i BMW sier noen bevingede ord om likheten mellom dynamic driving og running før startskuddet går og ca. 40 000 løpskåte deltakere (fordelt over 3 “waves”) legger i vei langs mektige «Straße des 17. Juni»! Nå er det tysk grundighet, presisjon og ikke minst gjennomføringskraft som er eneste gangbare valuta for samtlige de neste timene.
Etter ca. 12 km føler jeg meg overraskende sterk der jeg løper langs Karl-Marx-Allee (tidligere kalt Stalinallee). Den meget brede veien bygd i stalinistisk-neoklassisistisk stil tilbake på 50-tallet var DDR sin paradegate nr. 1 og bostedsadresse i den ga i sin tid den ultimate status. I bakgrunnen ser man ellers et annet kommunistisk prestisjeprosjekt – det 368 meter høye Fernsehturm oppført på andre halvdel av 60-tallet. Senere på dagen nyter vi en herlig bankettmiddag i restauranten Sphere på nettopp toppen av dette fjernsynstårnet!Achtung Baby – en gladlaks fra Drammenselvas bredder er på vei medstrøms! Til tross for at jeg blir parkert av uvanlig mange løpere i andre halvdel av maratonet klarer jeg i det lengste å holde humøret oppe. Man må jo bare smile når sola skinner og man får være med på sånn en folkefest! «Alle skal få» for å sitere Kristian Valen!“It hurts so good” eller hva Astrid Smeplass? Etter å ha passert halvveis på 1:25 begynner det virkelig å røyne på når jeg runder 35 km. Det blir faktisk helt bekmørkt, men viljen er heldigvis sterkere enn beina og jeg nyter på en syk måte at jeg mentalt overstyrer kroppen…“Tear down this wall!”– jeg føler meg plutselig like på bittet som Ronald Reagan på talerstolen i Vest-Berlin i 87’ der jeg tar meg sammen igjen langs paradegaten Unter den Linden. Foran meg ligger majestetiske Brandenburger Tor badet i sol – jeg sklir mellom søylene lett nynnende på Scorpions klassiker “Wind Of Change” fra 1990 dedikert til nettopp Glasnost og murens fall: “Take me to the magic of the moment – On a glory night – Where the children of tomorrow dream away – in the wind of change.” Sterke saker – det er nesten så jeg avslutter med den velkjente plystresoloen som jo er selve signaturen til låten…Keine “Der Untergang” på denne karen. Det er nesten uvirkelig å tenke på hvilket groteskt drama som foregikk bare noen meter under beina mine i den enorme førerbunkeren våren 1945 som jo kuliminerte i at både Hitler, Eva Braun, Joseph og Magda Goebbels samt deres 6 felles barn begikk selvmord 30 april/1 mai 1945 etter først å ha ledet Tyskland og verden ut i grufulle tider. Selv er det nå uansett mest fokus på nåtid og egen-sekundering – sub 3 skal ikke glippe der jeg kun er 200 meter unna målseilet.Målgangen i 2016 er rimelig kontrastfylt til hva den var for 8 år siden samme sted da jeg løp inn til 151-plass totalt. 21 minutter saktere er mye, men jeg kjenner allikevel på utrolig mye glede også i år. Sub 3 var på forhånd best case og jeg klarer det i tillegg uten hamstring-strekk eller annet fanteri!Det er så sykt deilig bare å kose seg i finværet i målområdet etterpå! Jeg treffer blant annet på min venn Ole André Hagen som har hatt en drømmedag og løpt i mål på ny pers på den meget sterke tiden 2:49. Utrolig kult – stor grattis!! Og så er det tid for litt massasje, en Erdinger og det obligatoriske bildet foran Riksdagsbygningen. “Livet leker” (i hvert fall for en stakket stund!) som de jo sier på den andre siden av kjølen!En euforisk Per Morten i sterk lykkerus (etter å ha klart sub 3:10 målet sitt med 42 magiske sekunder) smetter som en leken røyskatt bak noen liter med skumpa tilbake på helgens Base Camp på Hilton Mitte! Fotograf Preben er selv også høyt oppe etter å ha løpt inn til ny pers på tiden 3:16:39. Stor grattis til dere begge karer!!En særdeles hjemmesnekra selfie med maraton-vinnerne Bekele og Bekede på den offisielle seiersfesten på kvelden (dette arrangementet kan forøvrig anbefales VELDIG og er både gratis og åpent for alle løpere!). Det hele kan vel ikke akkurat måle seg med skravlingen med selveste Christy Turlington i kulpen på Laugar Spa på forrige løpsreise, men er uansett stor stas!Så tysk – så riktig – så innafor! For meg faller samtlige brikker på plass i mitt eget Ravensburger-puslespill når jeg dagen etter avslutter Berlin-turen på bavariansk Brauhaus. Sauerkraut, pølser og en stor øl – ingen blåmandag her i gården! Jeg elsker bare Tyskland! :D
Alt i alt har jeg fremdeles ikke landet etter Berlin! Etter 6 år med masse andre løp var det bare utrolig godt å være tilbake igjen i den tyske hovedstaden. Jeg hadde faktisk nesten glemt litt hvor fantastisk bra dette maratonet er! Om du går svanger med ditt første maraton eller er en løpsveteran med hundrevis av mara i beltespenna må du uansett bare gjøre deg selv en stor tjeneste og melde deg på Berlin Marathon i 2017. «Fordi du fortjener det» som vi jo hadde som slogan da både Christy og undertegnede jobbet for L’Oréal.
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
Vielen Dank Berlin!! 😀
Foto: Marathonfoto.com samt private “blinkskudd”.
Spre idrettsglede og gjør Sportsmanden mer kjent med å dele innlegget!
INTRO:
