Fantastisk vær og stemning i Birken
Sol og sjeldent fine forhold fra start til mål i år
Birkebeinerrennet 2017 er nå historie, og det ble et sjeldent fint renn. Martin Johnsrud Sundby fikk sin revansje for det forsmedelige nederlaget mot stakekongen Petter Eliassen for to år siden og Justyna Kowalczyk fikk vel sin oppreisning etter noen trøblete år – men først og fremst var det en triumf for selve Birkebeinerrennet – og for de tusenvis av mosjonister som jo hele arrangementet er tuftet på.
Sjelden har vel smøreforholdene vært jevnere også, sånn at de aller fleste faktisk hadde feste hele veien fra start til mål. Ofte er det jo de skiftende vær- og føreforholdene som skaper problemer for mosjonistene. Denne gangen var det hovedsaklig den friske vinden som hadde herjet hele uken i fjellet som voldte litt bekymring i forkant, og som var tøff imot for FredagsBirken. Men vinden var moderat og turen over fjellene var flott, med sol, påskestemning og et fantastisk folkeliv langs løypen.
Martins store revansje, som nesten ble ødelagt…
Moro at verdens beste langrennsløper Martin Johsrud Sundby prioriterte Birken på hjemlige trakter i stedet for avslutningshelgen i verdenscupen med ski-tour i Canada – og veldig fortjent at han fikk satt alle langløperne på plass også, etter å ha vist styrke i det aller tøffeste partiet og rykket fra de hardeste konkurrentene i de lange stigningene fra Kvartstaddammen til Midtfjellet.
Martins sesongavslutningsfest kunne imidlertid blitt spolert da han ble kjørt ned av følgescooteren! En absurd hendelse som kunne blitt katastrofal, men som heldigvis hverken skadet Martin eller ødela festen. En forbannet og fortumlet Sundby kom seg på beina etter det dramatiske fallet, og vant på 2.20.52, foran nettopp Petter Eliassen og Simen Østensen. De to sistnevnte har ikke helt hatt klaff med sesongen, så det var nok en kjempeopptur for dem også, mens årets leder og trolige vinner av langløpscupen Swix Ski Classics Tord Asle Gjerdalen og Birkebeinerkongen Anders Aukland kom over mål på samme tid til flotte fjerde- og femteplasser.
Men dette var altså først og fremst en folkefest, der både H.K.H. Kronprins Haakon og tusenvis av andre langrennsmosjonister fikk en fantastisk flott ferd over fjellet. Ja, om man tok seg tid til å nyte omgivelsene da. Sportsmandsens reporter er en av de mange som litt for ofte glemmer å ta seg til til å nyte turen i sin streben etter best mulig tid, for etterpå ikke helt å skjønne hva man stresser så mye med. For på lørdag var det virkelig flott over fjellet og med massevis av entusiastiske tilskuere som heiet en frem og tilbød løperne alt fra appelsinbåter til sjokolade og cola, så var det egentlig helt opp til en selv hvor mye en skal yte og hvor mye en skal nyte…
Men så er det dette med merket da, og mange setter listen så høyt at man nesten må «rive».
Berg vant superduellen
En av dem som setter listen høyt, og som igjen gikk over listen, er Rustads superveteran Trond Olav Berg. Hans «bærekraftige trening» ga igjen resultater, og Berg gikk til topps i prestisjeduellen mot Knut Beck Engebretsen fra Overtoppen, som hadde fjorårets mest oppsiktsvekkende Birken-prestasjon da han i sin egen «protest mot stakehysteriet» gikk hele rennet uten staver godt innenfor merkekravet, etter å ha vunnet klassen og duellen mot Berg året før. Nå var begge igjen klare for ny duell, og med 2.49.25 var det Berg som avgjorde med 55 sekunders margin i superduellen.
Spikerfeste og publiklumsfest
Føret var meget bra i år, man kunne gå på tørrvoks med godt feste fra start til mål.
– Jeg hadde spikerfeste hele veien, men gliden kunne vært bedre, fortalte en kar i den rekordlange pølsekøen etterpå.
Akkurat samme opplevelse hadde vi selv, det var tidvis god glid, men i de lange utforkjøringene ned fra Raudfjellet der hastighetene noen ganger kan bli skummelt stor for en vanlig mosjonist, var det overhodet ikke noe problem å holde sporet i år. Den eneste utfordringen var alt søppelet i sporene! Her har birkebeinerne selv et ansvar, og svært mange gir tydeligvis blaffen i alle oppfordringer og skilt om «forbudt å kaste søppel-sone», i sin overivrige iver etter merkejaget. Utallige ganger måtte vi som kom bak løfte skiene i stor fart eller bare kjøre over alle gel-tubene som lå strødd og som gjerne finner sin plass nettopp i selve sporet, med fare for å gå skikkelig på trynet. Det er synd at det er utøverne selv som på den måten tilgriser et ellers kjempeflott arrangement. Her burde arrangøren hatt langt flere kontrollører (vi så ingen) og vi håper virkelig at man mener det man sier med «nulltoleranse» mot forsøpling.
Hvis det er slik som våre gode kollegaer i Kondis skriver, at det var en geltube som felte den 87-årige Birken-legenden Gunnar Tronsmoen og som gjorde at han aldri kom til mål i sitt 40. Birken, så er det jo litt tragisk og god nok grunn til at her må det langt strengere lut til for å få bort denne ukulturen. Så sett heller de noe overivrige kontrollørene som kaster ut deltakere som setter seg diskre’ på tribunen i Håkons Hall for å kose seg med en medbragt «linje-øl» fra sekken over fjellet, til heller å kontrollere at det ikke kastes søppel i sporet. Og for de som likevel velger å kaste fra seg søppelet sitt i løypen uten tanke på at det kommer tusenvis av løpere bak, så må de som oppdages rett og slett diskes, på linje med løpere som skøyter ureglementert. Det er vel kun med en kombinasjon av strenge reaksjoner og tett overvåking at vi kan komme dette uvesenet til livs.
Nå er det noe motvillig at vi bringer dette temaet på bane, for det er synd å ta glansen bort fra det som ellers var en stor fest langs løypene, med hundrevis av engasjerte og hyggelige funksjonærer og trolig flere tusen tilskuere også, som både var høylytte og engasjerte, som oppmuntret og tilbød løperne alt fra appelsinbåter og sjokoladebiter til cola.
– Været og stemningen lørdag var av de beste jeg har opplevd på mine 19 starter, så jeg stiller nok neste år også, forteller Birken-veteranen Miriam Delphin, som for øvrig tok sitt merke nummer 16.
Selv klarte vi ikke merket, men vi klarte oss utmerket med de innlagte og rikholdige matstasjonene, der vi fikk påfyll av alt fra sportsdrikk, saft, vann, cola og til sist også kaffe på Sjusjøen, til lefser, bananer og sogar spekemat før de kraftkrevende stigningene opp fra Kvarstaddammen.
Om det var det siste som ga Martin Johnsrud Sundby og Justyna Kowalczyk den avgjørende styrken er vel tvilsomt, men det var i disse stigningene de begge skaffet seg de avgjørende lukene til de hardeste konkurrentene.
Strålende Birken-debut av Mads Berge
Hvordan gikk det så med Team Sportsmandens Birken-debutant? Mads Berge deltok i Birkebeinerrennet for aller første gang, men gjorde det strålende fra sin useedede start i pulje 13. Berge kom i mål på sterke 3.38.52 og debuten ga mersmak:
– Jeg er veldig fornøyd, men måtte gå mye slalom mellom folk. Og vi var jo veldig heldig med været på min første Birkenstart, så dette ga mersmak, forteller en glad debutant, som har lyst prøve å starte litt lengre fremme i rekkene til neste år.
Akkurat det har han jo nå selv sørget for, da han vil få en god seeding til neste års renn.
Takk til Birken for et flott arrangement. Kanskje det var dette som skulle til for å snu den litt negative utviklingen i deltakerantall de siste årene, i hvert fall kunne ikke egen-reklamen vært stort bedre. 7777 startende er jo bra, bevares, men likevel bare omtrent halvparten av hva det var i toppårene for ikke så lenge siden.
Og allerede før man rakk å gå i dusjen i Håkons Hall tikket det inn sms-er med tilbud om rabattert deltakelse i Birkebeinerrennet i 2018.
Se også reportasje fra tidenes første skøyterenn i FredagsBirken fristil og FredagsBirken klassisk med mange bilder!
Samleside for Birken på Sportsmanden kan sees her.
Sportsmanden.no
