Fra start til mål i Birkebeinerløpet

FRA START OPP TIL FINNSVEEN, VIDERE TIL MESNASAGA
Starten foregår på Birkebeineren Skistadion på Lillehammer. Fra start og frem til den første matstasjonen, som er i veien opp til Finsveen, løper du i langrennsløypene fra OL-94. Her er underlaget varierende, fra sti med forskjellig underlag til grasbelagt bred skitrasé. Denne delen av traseen har noen bratte motbakker og utfordrende utforbakker.

Første del av løypa er tøff. Det er flere bratte bakker både opp og ned. Det er viktig å huske at løypa er 21 kilometer, og løpe med hodet. Ikke løp deg helt stiv allerede her. Det går gradvis oppover med innslag av små oppover- og nedoverbakker som det lett å løpe seg «ut av løpet på». Hold derfor tunga rett i munnen, og ikke åpne for hardt.

Drikk allerede fra første matstasjon, selv om du ikke er tørst. Litt energi gjør at totalopplevelsen kan bli ganske mye bedre.

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Traseen fortsetter i OL-løypene frem til Birkebeinerløypa. Etter ei lita sløyfe mot Nevla kommer du tilbake til Birkebeinerløypa som følges over Sjøseterveien og ned til Sagmyra.

Hele denne strekningen har gress som underlag. Fra Sagamyra løper du inn på Ingalåmi-traseen frem til Myggbukta. Denne delen av løpstraseen er fin å løpe på og underlaget er grus. Fra Myggbukta til matstasjon på Mesnasaga er det skogsbilvei i omlag en kilometer.

Jevn fart og god flyt bør være fokus i dette partiet. Korte, raske steg oppover og la beina rulle mest mulig nedover. Motivasjonen kan være at «toppen» av løypa er etter ni kilometer. Etter topp-punktet er det lettere å skape fart og hente sekunder om du har holdt igjen i starten.

MESNASAGA TIL KROKEN
Etter matstasjonen på Mesnasaga løper du på nytt inn i Ingalåmi-traseen til du har passert brua over Mesnaelva. Her er det fast underlag. Etter å ha passert Mesnaelva kommer du inn på Vårsætervegen, som er en ganske flat skogsbilveg med gras på begge sider og i midten. Slutten av dette partiet ble endret til løpet i 2016 og inneholdt noe våt, kronglete sti. Her var det vanskelig å komme forbi løpere du eventuelt tar igjen. Denne følges frem til Kroken.

Toppen av løypa er tilbakelagt og det gjenstår mye nedover og forholdsvis lettløpte kilometer. Samtidig er du ikke halvveis, så det er lurt å disponere farten og holde fokus her og nå i denne delen av løypa.

Disse kilometerne er ofte avgjørende i forhold til slutt-tida. Om du har åpnet litt for hardt, får du igjen det i denne delen. Fokus på flyt og fart. Prøv å få kilometerne så billig som mulig.

KROKEN TIL MÅL HÅKONS HALL
Fra siste matstasjon og til mål ved Håkons Hall er det omtrent seks kilometer. Etter noen kilometer med nedoverbakke i delvis steinete sti, kommer du inn på Maihaugløypa som følges til du kommer inn i lysløypa rett i bakkant av Maihaugen. Her det halvannen kilometer med enkelte bratte bakker. Lysløypa, som er flat og lett å løpe, følges frem til toppen av Kleivbakken. På denne strekningen krysser traseen to lokalveier i Nybu.

Fra toppen av Kleivbakken går løypa på skrå ned bakken og en liten runde i bunn av bakken før målgang ved Håkons Hall etter 21 kilometer.

Den siste delen er litt mer teknisk med både steiner og små bratte bakker. Hold fokus og blikket rettet framover. Det er viktig å prøve å la beina gå så raskt som mulig nedover. Begynner du å holde igjen og blir «redd» er det raskere å tråkke feil og sparke borti hindringer.

Det er noen små bratte oppoverbakker på slutten så husk å korte ned steget, og tenk frekvens så du ikke stivner inn mot mål. Når du du er på toppen av Kleivbakken ser du snart skiltet med 1 kilometer til mål. Gi det du har!

Test ut næringsinntak og utstyr i god tid
Nå er det perfekt å eksperimentere med løpsstrategi, næringsinntak og utstyr, slik at alt sitter som støpt på løpsdagen. Da skal du nemlig ikke teste nye produkter, ei heller noe nytt i matveien.

Når det gjelder næring er det mange som erfarer at det som funker for magen på ski og sykkel ikke sitter like godt når man løper. Videre er det ofte også slik at det som tåles på en rolig langkjøring ikke nødvendigvis funker på høy intensitet. Derfor er det viktig å teste drikke og eventuelt lommemat på harde så vel som rolige turer.

Test ut ulike typer sportsdrikke og næring i god tid, og vær nøye nok med hva du får i deg. Legg merke i hva som fungerer og ikke, og legg en plan for løpsdagen.

Å løpe hardt og lenge er tøft for magen og innholdet i magesekken. Derfor bør du teste ut hva som fungerer og ikke i god tid før viktige konkurranser.

Det er lurt å varme opp litt – uansett hvilket mål du har
Starter du konkurransen din for tøft og uten at kroppen er varm, er skaderisikoen stor og det er lettere å oppleve og få høy puls litt for fort.

En god oppvarming forbereder muskler, sener og ledd til aktiviteten som kommer og ikke minst – du forbereder hodet på at noe skal skje.

Gradvis øker du hjertefrekvensen og det gjør det lettere for deg å holde den rytmen du vil ha på løpinga og startfarten i konkurransen.

Løp rolig i 10 – 15 minutter – gjerne mer. Gradvis øker du farten på mot slutten av oppvarminga og det nærmer seg start.

Løp gjerne noen fartsøkninger, men husk at disse er kun til oppvarming og kun for å øke pulsen enda noen hakk til. Du skal ikke ta tiden eller være veldig bestemt på distansen du legger ned.

Pass på å holde løpesteget kort og raskt mens du gjennomfører fartsøkningene. Hold føtter og ben under overkroppen. Finn flyten og gled deg til start!