Full fart i Vammabakken Opp

06/06/2018 Sportsmanden

Marius Borger suveren i rundløypen i Askim

Av: Roar Tomter

Sol, varme, sommer og motbakkeløp. For en herlig kombo vi fikk under Askim IFs motbakkeløp ved Vamma kraftstasjon søndag 3.juni. Mens andre løper Fjellmaraton og Stockholm Marathon, valgte en gjeng i Østfold seg det «kortreiste» Vammabakken Opp denne helgen.

Løpet ble første gang arrangert i oktober 2013, det ble dessverre ikke den suksessen man ønsket seg. Etter dette har ikke løpet blitt arrangert, og man satt igjen med mange premier fra den gangen. Noen kloke hoder fant ut at 2013 fort kunne graveres om til 2018. Som tenkt så gjort og løpet gjenoppsto nå som et sommerløp.

Alle kjenner til varmen som har herjet på Østlandet den siste tiden, og Askim var intet unntak denne søndagen. Starten på barneløpet gikk kl 1200, mens hovedløpet startet kl 1210. Vammabakken Opp løpes som en rundløype på 2 km. Vi startet på toppen, fulgte den slake fine bilveien ned til Vamma kraftstasjon før den brutale gamle veien med bl.a. tre hårnålssvinger skulle føre oss til topps igjen. I det man kommer på toppen, så kommer det en sving og ca 200 meter med kun slak motbakke opp til mål (som også er startstedet). Denne gamle veien er mest kjent for rally i motbakke, som ble arrangert med stor suksess for mange år siden.

Marius Borger med mektige Vamma kraftstasjon (omtrent nederst i bakken)

Det mest interessante med dette løpet er at det er litt spesielt med tanke på at man først skal en kilometer ned før man skal en kilometer opp igjen. Hvordan legger man opp taktikken i et sånt løp? Dette ble diskutert i minuttene før start, men det virket som man valgte å satse mest på det man var best på.

For undertegnedes sin del var oppskriften klar, her skulle det satses fra start. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen startkanon, men at jeg gjerne kommer på slutten. Men ettersom styrken min ikke er oppover, bestemte jeg meg tidlig for å varme opp bra og satse fra start denne gangen. Den samme oppskriften valgte også Marius Borger og noen til.

Klar til start: Stein Henrik Olaussen, Marius Borger, Roar Tomter, Sigmund Hansen og Ronny Sæther

Da starten gikk var det full fyr, dro på meg en liten strekk i ryggen av det rykket. Slakt nedover er perfekt, og her gjelder det å ligge langt foran for å kunne rapportere fra fronten til Sportsmandens lesere, tenkte jeg. Fikk med meg Marius Borger, Ronny Sæther og Markus Wiik i starten. De øvrige lå bak og de hadde dagens løpende reporter ikke oversikt over. Nede ved passering 1 km var det Marius Borger og undertegnede som kunne klokke 2.48 på første 1000m. Kult å lede løpet! Deretter bar det rett inn i den brutale bakken. Undertegnede slapp Marius Borger umiddelbart, Andreas Wang passerte før den første hårnålssvingen og jammen kom ikke Ronny Sæther forbi før hårnålssving nummer 2. Egentlig akkurat som forventet dette, men hvor mange flere skulle plystre forbi?

- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -

Kikket meg så vidt gjennom svingen og så et par tre løpere til. Hadde forventet at motbakke-eksperten Stein Henrik Olaussen skulle være rett bak, men så han ikke (Stein Henrik hadde for øvrig første km på 3.05 og var altså 17 sekunder bak ved inngangen til bakken). Stillingen i front holdt seg oppover bakken. Marius dro sakte men sikkert i fra, men avstanden til de to andre foran økte ikke dramatisk. Bakfra kom det ikke flere opp, og vi nådde toppen av den brutale bakken.

Akkurat i det vi svinger inn for å løpe 200-250 meter slakt imot i spurten kommer Stein Henrik opp på siden av meg. Han har med andre ord tatt fryktelig mange sekunder i bakken. Ettersom den bratte delen var over, så var det bare å mobilisere til sluttspurt. Stein Henrik ga meg energi til dette, og dermed var også Ronny Sæther innenfor rekkevidde. Var litt liv igjen i kroppen på slutten og pallplassen var sikret, nesten så jeg tok igjen Andreas Wang også. Men Marius Borger var det ingenting å gjøre med i dag. Han var suveren både oppover og nedover og tok en fortjent seier.

Etter en tung sesongstart var det utrolig oppløftende og inspirerende å kunne prestere litt igjen. Strålende fornøyd med innsatsen og arrangøren. Løpet var utfordrende, spesielt og morsomt, bare så synd at det var så få som stilte til start på dette løpet.