Transvulcania – spektakulært løp på Tenerife
Fjellultraløp er bokstavlig talt i vinden om dagen. I Norge har vi bl.a. UltraBirken og Hornindal Rundt, som Sportsmanden nettopp hadde en fyldig reportasje fra – og stadig nye løp dukker opp. I dag startet også Rallarvegsløpet, som er et to-dagers ultraløp fra havnivå i Flåm til Haugastøl på Hardangervidda. I utlandet er det også en rekke spektakulære fjelløp. Mange norske løp Mont Blanc Marathon i år, og Swiss Alpine Marathon er en annen klassiker. Men det finnes en rekke flotte løp – og stadig flere som våger å prøve seg på slike kraftanstregelser både i Norge og i utlandet.
En av dem er norsk-italienske Luca Roncoroni. Luca er akkurat nå på Finse, der han i dag løp inn til 14.plass i første del av Rallarvegsløpet etter 5 timer, 10 minutter og 10 sekunders løping. Men til tross for at Luca er ganske fersk som løper, har han allerede gjennomført flere ultraløp. Sportsmanden har gleden av å dele fine reportasjer fra to av løpene med leserne. I denne første delen, rapporterer Luca fra spektakulære Transvulcania på Kanariøyene. I del 2 følger vi opp med Lavaredo Ultra Trail fra Italia.
Rapport fra TRANSVULCANIA ( www.transvulcania.com )
– 11.05.2013 – Isla de La Palma, Spania
– 83,3 km – D+ 4415 D- 4110
Min første reise til Kanariøyene er en jeg ikke kommer til å glemme så lett, i et år der jeg satser litt mer på ultratrail (4-5 løp denne sesongen) og der sesongstart er ganske tidlig for meg.
Dette er min andre sesong som ”ny ultraløper» og min tredje sesong som løper i det hele tatt, og mine konkurransevalg går stort sett etter opplevelse-og-flott-landskap-prinsippet; Derfor måtte jeg få med meg Transvulcania, der de aller beste løpere i verden skulle treffes for første gang i 2013, og som var første løp i årets Sky Runner World Series.
Allerede fra flyet skjønte jeg hvor flotte øyene er, og hvor bratte fjellsidene vi skal komme over… Dette blir tøft!
Jeg valgte å bo på et rolig hotell på østkysten av La Palma, rett ved stranda og kun 15 km fra hovedstaden Santa Cruz; Da kan det bli både bading og litt kultur i de to dagene før løpet starter sør på øya.
Været er flott, selv om jeg kunne tenke meg 10 grader mindre på løpsdagen og dette merker jeg på de to rekognoseringsturene jeg tar langs løypa; 25 grader er ganske mye når jeg løper et par timer og jeg lurer på hvordan det blir med en helg dag (og vel så det!).
Dagen før løpet blir avslappende, med karbolading, iskremlading (like viktig for meg!) og henting av startnummer på Los Llanos de Aridane; hyggelig by på vestkysten der løpet skal komme i mål blant ti tusenvis av tilskuere. Festen er allerede i gang i gatene og musikk spilles høyt.
På kvelden legger jeg ut klær og utstyr på sofaen, sjekker batteri på hodelykt, fester chippen på sko, fordeler porsjoner av gel og pulver i sekkens lommer og fyller flaskene; alt klar til start, nå er det tid for å sove.
Ringeklokka er stilt inn på kl.02:00 men jeg står opp 20 minutter tidligere, gjør min daglige yoga-rutine, ordner sportstape på høyre fot og går ned til den enorme frokostbuffeten som venter på oss løpere. Cirka 30 stk har valgt det samme hotellet som meg og alle får i seg mest mulig mat før den store dagen. Morsomt å se de forskjellige matvanene; spanjoler satser på bønner, fete pølser og brød, italienere spiser kaker, croissant og cappuccino, engelskmenn müesli med melk og frukt og jeg tar det beste av norsk og italiensk kosthold, med både søtt og salt i store mengder.
Tilbake på rommet er det stille, jeg tenker på den første klatringen, sjekker utstyret en siste gang og tar med meg et par karbogeler som jeg skal spise rett før start. Så stikker jeg til møtestedet der bussen skal hente oss; det blir 45 minutter med svingete veier til øyas sørligste punkt, der starten skal gå kl. 06:00.
Det blåser på Faro de Fuencaliente (fyret) og 1,5 times ventetid med tynne løpeklær føles ganske lenge. Tankene hoper seg opp i hodet mitt. Samtidig ser jeg tusenvis av mennesker som stiller opp for å støtte like mange løpere fra hele verden; det er inspirerende å se barnefamilier komme ned ved stranda, i mørke, for å heie oss ut fra starten!
Transvulcania er et «rock-løp» og AC-DC er soundtrack i startområdet. Så er det nedtelling og 1000 hodelykter begynner å klatre de første 2000 meterne. Jeg må stoppe for å ta bilde av «lysslangen» som pynter fjellsiden; aldri sett noe lignende!
Jeg føler meg ganske bra i første delen av løpet og de enorme mengder med tilskuere gir meg energi og hjelper meg opp det første fjellet. Utrolig hvor mange mennesker som venter og heier på matstasjonen El Pilar (også mål for 1/2 maraton). Jeg drikker godt, men spiser lite og dette skal jeg merke etter 40 km og over 2500 meter med klatring. En liten «smell» på et par tunge timer tester kroppen, men først og fremst hodet; jeg prøver å tenke en km av gangen og løper uten hodelykt straks det lar seg gjøre på dette underlaget. Dette føles ganske godt og tempo øker igjen.
På løypas høyeste punkt, Roquede los Muchacos (2426 m.o.h.), er det tid for litt pasta og et par glass cola, samt flere skiver vannmelon og appelsin, som i denne varmen har vært hovedmaten langs hele løypa for meg. Også her er det utrolig stemning, takket være publikum og superhyggelige frivillige.
Så er det nedover, av og til teknisk, men stort sett fine stier og et par kilometer asfalt innimellom. Vi skal hele veien ned til stranda i Tazacorte og lårene kommer til å «brennes opp» i det jeg prøver å ta igjen flest mulige løpere.
Fra stranden er det «kun» 6 km og drøye 300 høydemeter opp til målet, men beina husker godt at de har vært i gang i snart 12 timer – og de kjemper mot hodet, som forsøker å piske dem fremover.
Heldigvis er det flere enn meg som har det tungt og det føles godt å ta igjen løpere i det vi klatrer oppover blant vingårder.
Så entrer vi Los Llanos og dette er det kuleste jeg har sett; jeg føler meg som en av syklistene i Tour de France, med vegger av mennesker på begge sider av veien som heier og støtter absolutt alle løper, som om vi var de første i mål. De siste to kilometer løper jeg med en mann fra Tenerife og vi er begge to målløse for det vi ser langs løypa. Jeg spurter de siste 800 meterne og krysser målet med et stort smil.
Etter 12:33:14 er det deilig med enda en cola og en kjapp «beinvask» med hageslange, før jeg legger meg på benken og får en deilig massasje spandert av arrangøren.
Nå kan jeg ta på meg den sorte, «rocka» finisher t-shirt!
(bilde: ©IanCorless-TalkUltra)
Transvulcania er et flott løp med proffe arrangører, supre frivillige og et enormt fint og engasjert publikum absolutt overalt i løypa. Drikke- og matstasjonene var bra og varierte og påfyllingene gikk som en drøm takket være flinke frivillige.
Overnatting på østkysten er roligere og rimeligere, men om man vil være «midt i det hele», er overnatting i Los Llanos å foretrekke.
Dette løpet anbefales på det sterkeste og burde virkelig prøves!
OBS! Utrolig prestasjon av Sondre Amdahl, beste nordmann og skandinav, med tiden 8:23:00 og 20. plass!
– Tekst og foto (når ikke annet er oppgitt): Luca Roncoroni –
Luca gir følgende beskrivelse av sin relativt korte bakgrunn som løper og hva som fenger han med ultraløpene:
-Som jeg skriver i reportasjen er jeg en “ny løper” (startet med min første joggetur på 4 km i 2010) og “veldig ny ultraløper” (Rallarvegsløpet 2011 var det første), men jeg synes det er kult å få sett mye flott landskap under løpet, møte mennesker og lære av de erfarne. Og ikke minst, klare å mestre negative tanker og snu dem til positive.
Del 2 om fra Lavaredo Ultra Trail kommer senere i egen reportasje.
sportsmanden.no
Tilbakeping: Haugsnes og Ludvigsen topp 12 i Skyrunning | sportsmanden.no
Tilbakeping: Rapport fra Lavaredo Ultra Trail i Cortina | sportsmanden.no