“When you come to the end of your rope, tie a knot and hang on.” — Franklin D. Roosevelt
INTRO:
18 februar 2020 sitter jeg på Giraffe Restaurant på Heathrow T5 og nyter en kald Peroni på vei hjem fra herlige Texas og en av tidenes råeste maratonreiser! Jeg bare elsker amerikanske løp og Austin Marathon har vært kjærlighet ved første blikk! Men det begynner å gnage nå – alle nyhetssendinger dreier seg mer og mer om viruset som sprer om seg. Kan dette går bra spør jeg ettertenksomt bunnen av ølglasset, men jeg får som vanlig bare uklare tilbakemeldinger derfra…. 4 uker senere er verden i realiteten nedstengt og den har i større eller mindre grad vært det siden….. Hjemmekontor har for egen del vært en fast realitet siden 12 mars og alle mine utenlandske løpsreiser har blitt kansellert. Men når savnet av familie og venner, kollegaer, den forventningsfulle stemningen før avreise på Gardermoen, kjøreturene nedover den svenske vestkysten osv. har meldt seg har om ikke annet løpingen for egen del steppet opp som en virkelig positiv og viktig klippe i havet både for kropp og sjel! Her er 10 positive lærdommer jeg som løper (og hobbyfilosof!) har gjort meg i 2020 og som jeg uansett skal benytte meg mer av i årene som kommer:
Løp heller ofte og kort enn sjeldent og langt!
Mennesket er jo skapt for bevegelse og fysisk aktivitet gir en deilig lykkefølelse både under og etter økten. Etter mange år med minst en hviledag mellom hver løpetur (pga. skader) la jeg i 2020 om til 5 løpeøkter ukentlig, men stort sett bare typisk 40-60 minutter per løpetur (ispedd noen lengre langturer innimellom). De hyppigere, men korte øktene er mindre utmattende og skadeutløsende (så langt i hvert fall!) samt enklere å få gjennomført i en hektisk hverdag. I tillegg får jeg jo nå flere påfyll av gode løpsopplevelser per uke og nettopp det har vært et viktig ess i ermet i litt ugreie pandemi-tider.
Asfalt er bra, men naturen er best!
2020 var året jeg ble trail-runner og kjøpte mine første terrengsko! Det er mulig jeg begynner å bli voksen(!), men jeg finner sånn en herlig ro når jeg løper i skogen. Stiløping er til tider dessuten påtvungen mindfulness der man må konsentrere seg hele tiden. Alternativt blir det fort stygge scener når Mann (44) plutselig ligger langflat med brukket lårhals i skråningen etter beinkrok fra en rampete rot!
Ro ned målejaget!
En gang i tiden var det altoppslukende målet sub 2:40 på maraton samt å vinne mindre løp. Jeg klarte etter hvert begge deler flere ganger, men akkurat nå syns jeg det er en voldsom befrielse verken å fokusere på fart eller strenge treningsprogrammer. Bare det å legge ut på en løpetur og la dagsformen diktere både tempo og veivalg er derimot en ubeskrivelig deilig frihetsfølelse! Ser man noe fint underveis er det dessuten rom for å stoppe opp, nyte synet, kanskje ta et bilde eller to for deretter å løpe videre.
«Dagslys-stund har gull i munn!»
Som småbarnsfar i tidsklemma har det tidligere blitt mange løpeturer med refleksvesten på i mørket. Med litt eldre barn dukker nå mulighetene oftere opp for en kortere økt rett etter jobb eller på dagtid i helgene. Det å se sola kryssklippet med blå himmel på flere av øktene gir et ekstra stort overskudd som man tar med seg inn i fortsatt travle dager.
Sammen er vi sterke!
Å løpe rolige langturer i lag med en god venn eller to kan jo ofte være selve rosinen i løpspølsa! Man får masse tid til å bli oppdatert på siste nytt samt trimmet lattermusklene! Tusen takk for helt nydelige løpeturer sammen i 2020 til blant annet Agnar, Aleksander, Arvid, Frode (bildet), Kjetil, Morten, Per Morten og Svein! Sånne herlige fellesturer skal prioriteres også i 2021!
Oppsøk humor og positivitet!
Med negative nyheter på alle flater nærmest 24/7 i 2020 har jeg vært ekstra påpasselig med å fylle hodet med positivitet på løpeturene. Lettbente fotball-programmer, Alex Rosén Show på Radio Rock, «Sånn er du» osv. har stått på podcast-menyen. Det er klart at det kan virke skremmende for omgivelsene når det flyr en mann på 40+ alene rundt i skogen og knegger høyt og ukontrollert for seg selv, men det kan altså bare være meg løpende mens jeg hører på en lystig podcast!
Dyrk din indre oppdager!
Lista ligger utvilsomt skyhøyt når man bor i samme område (Oppegård) som selveste Roald Amundsen i sin tid gjorde, men det er uansett artig i hvert fall å prøve å være litt eventyrer selv også! Det ligger jo så mye god energi i stadig bevisst å utforske nye områder, stier og veier i eget nabolag. Løpsmulighetene i min egen kommune, Nordre Follo, er jo dessuten litt som Gottebiten på Nordby-senteret – utvalget er rett og slett overveldende! Og en tur over kommunegrensen til forjettede Ås blir jo nærmest som en tur til Sydpolen å regne for en polfarer wannabe!
Norge er full av kortreiste løpsgodbiter!
Jeg bare elsker kontraster! Forskjellen på f.eks. urbane Chicago Marathon og Nordvest Maraton på Hareid (bildet fra den blytunge Ulnes-bakken) kunne jo knapt vært større, men jeg bare digger begge løpene og destinasjonene allikevel! I tillegg til Nordvest Maraton ga 2020 meg to fantastiske løpsopplevelser i Fredrikstadmarka, den lokale løpsperlen Årungen Rundt samt terrengløpet Hauernløpet i min gamle hjemby Drammen! Det er noe ekstra sjarmerende med disse mindre norske løpene med så mange flotte frivillige som ofrer så mye for relativt få deltakere. Tusen hjertelig takk for den innsatsen!! Jeg har allerede flere norske løp på blokka nå for 2021!
Mimring er en joker!
Man skal ikke grave seg ned i fortiden, men det ligger mye god energi og takknemlighet også i gamle løpsminner. Jeg sparer nemlig på store løpsreise-opplevelser og før mars 2020 hadde jeg 96 løp i beltespenna – 71 av dem utenfor Norges grenser. Møte med Haile Gebrselassie på Marriott i Berlin rett etter egen 2:37 og hans nye verdensrekord på 2:03:59 i Berlin Marathon, egen Guinness World Record i L.A. Marathon, topp 100-plassering i vakre Roma Marathon (bildet) og den nydelige soloppgangen mens jeg løp langs strandkanten under Maui halvmaraton på Hawaii er bare noen få av en drøss med rå opplevelser. Jeg har kost meg masse med alle disse minnene mens jeg har løpt rundt i Nordre Follo de siste månedene!
Aldri slutt å drømme!
2020 har lært meg at alt kan skje i verden, men at jeg som løper heldigvis klarer meg veldig fint med et par løpesko, gode venner, tilgang til flott kortreist natur samt noen mindre og herlige norske løp. Uansett kan jeg lett innrømme at bare tanken på en pandemifri verden igjen med After Run i solveggen på The English Pub etter målgang i fantastiske Rekjavik Marathon (bildet) faktisk gir meg akutte frysninger. Jeg er langt ifra alene om denne typen drømmer og du kan aldri ta dem vekk fra oss! For å sitere John Lennon: “You may say I’m a dreamer, but I’m not the only one.”
Avslutningsvis ønskes alle et nydelig 2021!! Kom deg ut i din lokale natur løpende, gående, syklende eller med ski på beina og nyt livet her og nå! Og så blir det mere sosiale tilstelninger og en løpsreise ut av landet igjen også etter hvert!!😊
Photo: Arrangøren av Nordvest Maraton, https://www.fotostudio5.com/, https://marathon-photos.com/ samt private blinkskudd.
Spre idrettsglede og gjør Sportsmanden mer kjent med å dele innlegget!
