Skåla Opp avsluttet med 20 i stil
Nord-Europas tøffeste motbakkeløp, er det ofte blitt kalt. Skåla Opp ble lørdag arrangert for tyvende og siste gang. Det ble en avslutning til 20 i stil.
Stian Angermund satt kronen på verket med et fenomenalt løp. Ikke mange sekundene bak løyperekorden og den nest raskeste tiden noensinne på 1 time, 8 minutter og 2 sekunder. Det er styggfort opp de 8,2 bratte kilometerne med hele 1814 høydemeter – med en gjennomsnittlig stigningsprosent på 22.
Løpet har vært fulltegnet lenge, og vel så det. Opprinnelig var det maksimalt 800 konkurranseplasser tilgjengelig, men til slutt endte det med hele 950 påmeldte, i tillegg til 450 i trimklassen. Mens de fleste løp sliter med markant nedgang i deltakerantallet i disse post-kortonatider, er Skåla Opp altså et kjærkomment unntak. Løpet har høy standing innen motbakkeløp, og når det i tillegg var siste gangen det skulle arrangeres, var det nok mange som ville ha med seg avslutningsfesten. Dette inkluderte Sportsmanden, som var på plass i vakre og ville Loen for aller første gang. Og når vi først tok turen til Nordfjord, måtte vi selvsagt prøve den sagnomsuste løypen også. At det kun var ledig i trimklassen passet egentlig bra, for da kunne vi starte tidligere og kjempe oss til toppen før eliten og hele konkurranseklassen kom halsende etter til Skålatårnet, 1848 meter over havet.
Stian Angermund var kanskje den største forhåndsfavoritten. Og bergenseren fra Varegg innfridde til gagns! Han var da også svært offensiv i forkant både på pre-run kvelden før løpet og ved start, åpnet knallhardt og stakk raskt fra resten av feltet. En gruppe på 6-8 løpere kjempet lenge om de andre pallplassene, og til slutt var det Henri Aymonod som avgjorde den duellen med 1.11.25, med fjorårsvinner Thorbjørn Ludvigsen på den siste pallplassen med 1.11.58.
Vi hadde en hyggelig prat med en særdeles sympatisk italiener på toppen. Han løp Skåla Opp for første gang og kjente ikke løypen fra før, og virket strålende fornøyd etterpå. Ludvigsen på sin side løp halvminuttet raskere enn da han vant løpet i fjor.
Innspurten kan du se like under her.
Amerikanske Joseph Gray ble nummer fire, mens vi på femteplass finner en meget interessant start i etteranmeldte Jon Breivold. Bare uken etter at han smadret løyperekorden i Norseman, debuterte triatleten altså i motbakkeløp i Skåla Opp, tilsynelatende fullt restituert allerede. I hvert fall var Breivold med i medaljekampen nesten helt til det siste og kom i mål bare minuttet bak en av Norges aller beste og mest meritterte motbakkeløpere Thorbjørn Ludvigsen – en svært imponerende debut.
Svensk i dameklassen med sterke norske prestasjoner
På kvinnesiden ble det dobbelt svensk ved Lina Elkotthelander (1.27.32) og Johanna Åström (1.29.26), mens beste norske løper kanskje noe overraskende var Monica Solvang fra Indre Sandvika Løpeklubb på en strålende tredjeplass med 1.29.48.
Dagens kanskje mest imponerende prestasjon stod 17 år gamle Ingeborg Syntsnes Hole for med fjerdeplass på 1.30.21. Senere ble det stipend også på den lovende løperen fra Åndalsnes. Med mor Brynhild Syntsnes med diverse norgesmesterskap på maraton og far Terje Hole som ikke var stort dårligere, har hun genene i orden, så det skal bli spennende å følge utviklingen de kommende årene.
Nora Markhus tok femteplassen, mens veteranen Anne Nevin (K45-59 år) også imponerte stort med sjetteplass. Datteren Selma, som ble treer i fjor, fikk problemer med magen.
– Det var litt synd. Normalt slår hun meg med to minutter, fortalte Anne Nevin på nedoverveien. I såfall ville Selma hatt nest beste tid.
På plassene bak trønderen Anne Nevin kom et sterkt trekløver bosatt i Bergen, og noen av forhåndsfavorittene, alle innenfor fem sekunder; Eli Anne Dvergsdal, Renate Galleberg og Anita Iversen Lilleskare.
Langt og bratt
For de som ikke har løpt eller gått Skåla Opp, kan vi fortelle at det er både bratt og føles fryktelig langt. Store deler av løypen er det enten sti eller steintrapper. Utrolig arbeid sherpaene har gjort her. Men i det aller bratteste partiet, som kommer når man har begynt å bli skikkelig sliten, men fortsatt har flere hundre høydemeter igjen å klatre, var det så bratt at trapper var utelukket. Her var det mange som brukte hendene også, og man lurte litt på hva det var man holdt på med.
Heldigvis «flatet det litt ut» igjen på det siste strekket opp til mål. Men tøft var det ja, og utrolig deilig å endelig nå mål ved Skålatårnet!
En annen litt tøff faktor er de skiftende forholdene. Fra 14 grader ved start til bare 3 grader på toppen, så det ble litt kaldt etter målgang. Og selv om man er kommet i mål på selve løpet, så skal du jo helt ned igjen også. Det ble en fin, men lang nedstigning, og Sportsmandens utskremte hadde i hvert fall ikke behov for å gjøre som Thorbjørn Ludvigsen, som lekende lett kom løpende oppover igjen – motsatt vei av alle andre som endelig nærmet seg dalbunnen i Loen igjen – og som dagen etterpå løp til toppen av Skåla nok en gang.
Motbakkeløpere er visst noe for seg selv.
Men det er kult å ha gjort det. På første – og siste – forsøk.
Snipp, snapp, snute – Skåla Opp er ute… Men nye eventyr venter
Litt senere på ettermiddagen var det storslått premieutdeling på Alexandra Hotel. Der ble det også bekreftet av primus motor Erik Brendefur og ildsjelen og initiativtaker Christian Prestegaard at det om et par år kommer et nytt og spennende løp litt lenger vest, og enda nærmere Loen, i tilknytning anlegget rundt Loen Skylift.
Eventyret med Skåla Opp er over. Vel blåst!
Men nye eventyr venter!
Noen bilder forteller mer enn tusen ord
FOTO: Alle bilder (utenom det siste) og video: Frode Monsen
Sportsmanden.no
