Vasalopp-rapport fra TV-helten Marius
Det var utfordrende forhold i årets Vasaloppet. Og som de fleste nok har fått med seg, så ble det dobbelt norsk etter en thrilleravslutning med «bakerne» John Kristian Dahl og Johan Kjølstad fra Team United Bakeries. Og litt senere kom jammen Laila Kveli i ensom majestet inn til sin andre seier i dameklassen!
Skjønt helt ensom var hun ikke, for det var en mann som først lå foran henne, deretter ble tauet i rygg på damevinneren, på den siste halvannen kilometeren, tett fulgt av kameraene. Denne karen, som fikk sine minutter i rampelyset, var ingen ringere enn Sportsmandens utsendte reporter, Marius Borger fra Spydeberg IL. Nå har Borger også blitt hovedsak i sporten i lokalavisen Smålenene under overskriften TV-helt Marius:
– Spydebergingen Marius Borger viste hvordan man skulle bli tv-kjendis for en kort stund da han gikk i mål i Vasaloppet, skriver avisen.
Men hva sier hovedpersonen selv?
Her er hans fullstendige rapport fra sitt femte – og beste – Vasaloppet, der 31-åringen imponerte med en sterk 143.plass.
Rapport fra Vasaloppet
– Av Marius Borger –
I år hadde jeg bestemt meg for å droppe Vasaloppet. Tenkte å styre unna stress og mas, og heller kose meg med rennet på tv-skjermen. Men tirsdag forrige uke fikk jeg telefon fra en som måtte trekke seg grunnet sykdom, og etter en kjapp samtale med min snille samboer fikk jeg klarsignal og takket ja!
Vasaloppet er et ganske spesielt skirenn. 90 km krever at næringslagrene er fylt opp, og man er også avhengig av gode ski hvis man skal gjennomføre på den måten man ønsker. Det er en ganske spesiell atmosfære i Berga når startseilet går opp, og nesten 16.000 skiløpere setter av gårde.
Etter å ha bråbestemt meg for å være med, hadde jeg ikke satt meg noen målsetning annet enn å gå så fort jeg kunne, og å nyte turen gjennom skogen. Vi dro oppover fredag ettermiddag, reisefølget bestod av klubbkamerat Thorstein Molle, sjåfør Tor-Aksel Molle og meg selv. Vel fremme i Berga møtte vi også klubbkamerat Thomas Gjestrumbakken, som hadde tatt turen over fjellet fra Gjøvik. Stor takk til Tor-Aksel som tok seg av all kjøring og oppvask!
Lørdagen ble benyttet til å teste og re-teste ski, valget stod mellom klister med voks, rubbe-ski eller å gå uten feste. Vi falt ned på tre forskjellige valg, Thorstein gikk for klister, Thomas valgte blanke ski, mens jeg gikk med lånte rubbe-ski fra klubbkamerat Ronny Bråten.
Fem minutter før start skulle jeg ta på meg skiene, men ingen av bindingene ville låse! Etter panikk-artet og iherdig innsats fikk jeg de på kun 30 sekunder før starten gikk!
For min del gikk det fint over den lange startsletten og jeg lå godt i feltet når vi gikk inn i bakken. En bakke som er ca 2 kilometer lang og relativt tøff. Her var det knallgøy å gå med feste, for mens de som gikk uten smøring staket febrilsk, var det en fryd å bare småtrippe i diagonalgang. Jeg holdt en liten stund følge med rennets «nesten-vinner» Audun Laugaland, men tok til fornuften og slapp meg nedover i feltet.
Skal det ingen ende ta?….Rett før toppen ble jeg tatt igjen av Olaf Tufte, valgte å ta ryggen hans et stykke, men slapp da jeg synes det gikk litt for hardt med 85 km igjen til mål… Når vi kom til Smågan (etter ca 11 km), ble jeg tatt igjen av Thomas. Jeg følte at jeg hadde tråe ski på myrene, så jeg valgte å slippe umiddelbart. Ventet til det kom en større gruppe og gjemte meg midt inni den for å spare krefter.
Etter å ha gått cirka 30 km kom vi til drikkestasjonen på Risberg. Jeg lå fortsatt midt i den store gruppa, men kjente at jeg måtte jobbe hardt for å holde farten. Etter halvgått løp passerte løypa Evertsberg. Her fikk jeg øye på ryggen til Thomas, det var en god inspirasjon til å finne nye krefter! Jeg passerte også Tufte igjen, og synes det virket som han slet med tråe ski. Men ned herfra er det lett terreng, og jeg klarte ikke å hente inn de siste 50 meterne til Thomas. Tok i stedet til fornuften og fant en ny rygg å legge meg bak.
Når vi nærmet oss Oxberg (ca. 60 km), tok jeg et magedrag og kom meg endelig opp i ryggen på Thomas. Fra Oxberg mot Høkberg (ca. 70 km) er det mange små kuler, og ordentlig tungt når kroppen begynner å bli mør. Her var det imidlertid bløtere forhold og skiene mine gled vesentlig bedre. Men nå begynte krampene på baksiden av lårene å komme, og jeg innså at resten av rennet måtte pigges. Ved Høkberg fikk jeg en luke ned til Thomas, jeg følte nå at jeg var i godt slag og kjørte på. Men med omlag 16 km igjen ble jeg likevel passert av første dame, Laila Kveli. Jeg hadde vondt overalt og slapp henne umiddelbart. Kastet i meg et par tuber med gel, og klarte akkurat å ta ryggen til en liten gruppe som kom opp bakfra.
Inn i Moraparken klamret jeg meg fortsatt fast i halen på gruppa, men nå begynte det for alvor å bli slutt på kreftene og med 7 km til mål måtte jeg slippe. Men så dukket ryggen til Kveli opp foran meg, og jeg bestemte meg for å ta et realt oppgjør med meg selv for å unngå «tjeideng» 🙂
Tøft spurtoppgjør mot damevinneren
Nei, det var ikke Marius Borger som sa det, men Olaf Tufte, som hadde fått pes av Kveli litt tidligere i Vasaloppet.
Jeg kom opp i ryggen hennes, og det er utrolig hvor mye ekstra krefter men får av et helikopter og en scooter med kamera! Hun dro mesteparten av tiden, men jeg var også oppe og dro en liten kilometer. Inn mot oppløpet hadde jeg ett mål; å komme bakfra og være først over målstreken! Jeg la meg ut, og fikk et par meter (føltes det som i hvert fall). Morsomt at når jeg for første gang vinner en spurt, så er det på direktesendt tv. Selv om Kveli allerede hadde sikret seieren og koste seg med laubærkransen… Gratulerer så mye til henne, og også til United Bakeries som tok dobbelt, det er et lag som har gjort alt riktig i oppkjøringen og i sesongen, imponerende!
Det var også morsomt å slå vår olympiske mester Olaf Tufte, selv om det var i en totalt annen idrett. Snakket med han i garderoben etterpå. For en rå fyr, og veldig sympatisk og hyggelig. Han klagde ikke på skiene, og selv om han ikke hadde dagen var det absolutt ikke et alternativ å bryte. For min egen del endte jeg som nummer 143 og perset med over 60 plasser, jeg er kjempefornøyd! Og det viktigste av alt, jeg unngikk «tjeideng»…
Mine medløpere gjorde det også meget bra, Thomas ble nummer 162 og Thorstein nummer 308, avslutter Marius Borger.
Gratulerer med innsatsen til deg også!
Noen sluttglimt fra tetkampen – Først de to største heltene
Så de glade vinnerne
– – – –
Les også Marius Borger sin rapport fra Holmenkollmarsjen
sportsmanden.no
Tilbakeping: Vetle Aasland vant Askimløpet | sportsmanden