Tøffe tak og tid for revansje!
Espen Ringom er en særdeles treningsvillig og konkurranseglad mann. Han går heller ikke av veien for en utfordring eller en tøff duell. Som i fjor, da temperaturen var høy i forkant av den (u)høytidelige duellen med Roar Tomter i Sentrumsløpet. Nå var Espen ute etter revansje…
Les Espen Ringom sin racerapport fra Fredrikstadløpet:
– En perfekt dag i Fredrikstad. GODE LØPSFORHOLD, til og med for en som ikke tåler varme. 8 grader og overskyet innbydde til kort tights og t-skjorte.
Trøblete oppladning
Jeg hadde på forhånd gått ut og sagt at en tid ned mot 1:20-tallet var målet og at det ville jeg bli meget fornøyd med.
Under onsdagens SRM fikk jeg kramper i fotbladet etter 5 km. Dette er kramper jeg får når jeg skøyter på ski, men aldri kjent noe av under løping. På torsdag løp jeg sti og hadde samme krampene. Fredag løp jeg 8x300m på bane. Nå var det ingen vondter i beina! Yes!!!! Oppladningen mot Fredrikstad hadde gått akkurat slik den skulle. Alle økter bra!
På lørdag tok jeg treningsfri og dro til Holmestrand for å fotografere. Natt til søndag våknet jeg kl 03 og skulle på do og kom nesten ikke ut av senga. Sjukt støl i setemuskulaturen og lysken på venstre side. Kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd? Gikk 300 meterne for raskt på fredag? Lå jeg i en rar stilling da jeg tok bilder?
Jeg tok det på «vondte» og «psykisk» kvota når jeg satt i bilen til Fredrikstad, men skal innrømme jeg var veldig bekymret. Gnidde inn skinka og lysken med tigerbalsam.
Uansett. På oppvarmingen kjente jeg ingen/lite til sete, men veldig i lysken. Jeg tenkte at dette umulig kunne gå…. men det gjorde det jo absolutt!
Når det er sagt, kan jeg nesten ikke gå etter at jeg kom i mål, så nå må jeg bli kvitt denne dritten her. Men det hemmet meg INGENTING under løpet ihvertfall.
Løpsrapport
Jeg åpnet behersket på lavt 3:40 tall og syntes det føltes latterlig lett i starten. Følte jeg lå og cruisa uten å presse. Ja, faktisk måtte jeg passere noen også. Lå lenge sammen med Henning (Pedersen) og en i blått som løp på 1:18 tallet, men ved 7 km da motbakken og gruspartiet kom, så måtte jeg slippe. Jeg er veldig flink til å løpe i eget tempo og biter meg sjeldent fast i noen. Ulempen er at sjansen for å ligge alene er stor.
Passerte 5 km på 18:22. Det var 8 sekunder bedre enn 5 km på Landsmøteløpet på Gardermoen? Eller var det 2 sekunder dårligere? Husker ikke helt.
10 km passerte jeg på 37:17, som bare er 6 sekunder bak pers. Til sammenligning passerte jeg på 37.01 det året jeg løp på 1:19:41 i Haag.
På 8 km startet fotkrampene i venstre ben å komme. Jeg kjente det var der og at man blir «lam» i foten, men det er bare å løpe. Det hemmer ikke.
Jeg klarte å holde bra trøkk frem til 15 km. Kilometertidene lå enda på 3:45-3:49. Men på grusen dalte det og tidene startet å gå opp mellom 3:50-3:55. Hadde to stykker bak meg som jeg venta på at skulle ta meg igjen. Da de tok meg igjen hadde jeg tenkt å henge, men han fra OSI løp for fort. Så snudde jeg meg og fikk øye på Roar etter 18 km. HUFF! HUFF! Tenkte jeg.. Nå kommer han faen meg IGJEN!!!
Jeg hadde ikke sett snurten av han hele løpet og der var han. Jeg visste at han antagelig ville få motivasjon av å se ryggen min, så jeg måtte starte å gi meg selv «sekunderinger» hvor langt foran jeg lå. Beregnet at jeg lå ca 25 sekunder foran, men Roar hadde også fått det tungt nå, så han tok ikke noe særlig innpå. Siste kilometer økte jeg litt og hadde 3:45, mens spurten gikk ned mot 3 blank fart.
Sluttiden på 1.20.07 var egentlig langt bedre enn forventet. 21 km i 3:48 fart er jeg meget fornøyd med!
After-run…
Medaljens bakside er syke kramper i hele fotbladet, samt smerter i lysk og sete.
Her blir det neppe mye løpetrening fremover. Utrolig glad at ikke Roar kom på slutten, fordi jeg hadde ufattelig lite lyst å spurte mot han. Han hadde nok grusa meg også! I dag var det nok helt tilfeldig hvem av oss som kom først.
Begge hadde et bra løp, men Roar disponerte nok bedre. Men jeg er glad å ha noen sekunder i banken!
» 2,58 fart siste 100 meter, Espen, så bra for deg at jeg ikke var nærmere!», sa Roar spøkefullt etterpå, før han utdypet litt: «Jeg er ikke bygd for løpsopplegg ala Ringom. Espen var for god i dag, grattis!»
Kun 26 sekunder bak pers og min beste halvmaraton på norsk jord! Deilig å se at jeg er i «mitt livs form» med å ha redusert antall kilometer, men jeg har løpt ganske mye siden oktober.
Moro å møte alle dere andre glade løpere! Men i Sentrumsløpet er nok Roar en soleklar favoritt? Jeg har selv ikke vært under 37 på mila i et 10 km gateløp enda…
Se også: Fredrikstadløpet i bilder!
Alle foto: Frode Monsen
sportsmanden.no
Tilbakeping: Fredrikstadløpet i bilder - 21 km | sportsmanden