Sommerminner: Varmt i Rallarvegsløpet!
Dag Spilde rapporterer fra sitt fjerde – og tøffeste – Rallarvegsløp
Rallarvegsløpet er et løp over to dager, som i år gikk 19. og 20.juli, der første dagen er på 54 km med 1440 meter stigning. Dag to er på 27 km med netto nedover på ca. 250 meter. Jeg var i år med på dette løpet for fjerde gang og årets løp er kanskje det mest spesielle løpet jeg noensinne har vært med på. I tillegg til at det er langt og tungt, var det i år også veldig varmt og vi hadde mye motvind. Tidene som ble oppnådd ble preget av dette.
Jeg åpnet som vanlig rolig fra Flåm første dag og tok igjen folk fra cirka 10 km og utover. Merket tidlig at varmen tok på, men klarte å holde dampen oppe til rundt 35 km. Da hadde jeg akkurat tatt igjen storløpere som Jan Helgesen (tidligere norgesmester i maraton for Tjalve) og Gloria Vinstedt fra Vidar (som har vunnet dameklassen i dette løpet flere ganger og som vant Nordmarka Skogsmaraton i år). Begge de to nevnte var svært preget av varmen og jeg måtte også begynne å gå på dette tidspunktet. Vi tre gikk og småløp sammen de neste kilometrene, men etter hvert slet Gloria stadig mer og heldigvis kom kjæresten Tero og hjalp henne. Jan og jeg gikk videre og regnet med at vi skulle bli passert av mange siden det gikk så sakte med oss. Men ingen kom. Etterpå fikk jeg vite at de fleste andre hadde like store problemer som oss. Jan har i tillegg slitt med muskelsvinn de siste årene og jeg var syk senest dagen før. Vi støttet hverandre derfor som best vi kunne.
Etter noen og førti kilometer begynte imidlertid den ene damen etter den andre å passere oss. Det viste seg at de tålte varmen mye bedre enn oss gutta. Etter å ha blitt passert av 3-4 unge damer, ble jeg litt lei og begynte å løpe igjen. Jeg klarte da å passere et par av damene før jeg omsider kom frem til Finse og ble ferdig med løpet – eller marerittet!…
Utover ettermiddagen kom den ene løperen etter den andre sjanglende i mål. Dette var med andre ord et skikkelig ekstremløp og jeg har aldri opplevd å bli passert av så få løpere etter selv å ha møtt veggen. Det viser at alle hadde det tøft denne dagen.
Etter først å ha bestemt meg for ikke å løpe dag 2, endte jeg likevel opp med å stille til start. På dag 2 var det motvind som var det største problemet og det var store fordeler å ligge bak andre løpere. Etter en veldig rolig start kom jeg meg mot slutten av løpet og klarte å passere mange. Jeg ble til slutt nummer 17 totalt av de 62 som fullførte begge dagene. Grei plassering, men tida var mye dårligere enn tidligere år. Varmen dag 1 og motvinden dag 2 betydde nok mye for den dårlige tiden. Stort sett alle hadde mye svakere tid i år enn tidligere. Og de som imponerte mest var som sagt damene. Dette var damenes løp.
Etter å ha fått løpet litt på avstand, utelukker jeg imidlertid ikke at jeg stiller opp flere ganger. Rallarvegsløpet er en fantastisk naturopplevelse.
PS. Henry Strupstad og Ragnhild Kvarberg vant årets løp.
Se reportasjer fra begge dager og resultater på Kondis.
Har du noen sportslige sommerminner som du vil dele med Sportsmandens lesere, så send dem på mail til post@sportsmanden.no, gjerne ledsaget av noen bilder. 🙂
sportsmanden.no
