Løpernes egne ord om knall og fall, om å møte veggen og om ekte maratonrus i Oslo
Nye og gamle bloggere om Oslo Maraton på godt og vondt…
Marthe Katrine Myhre var kanskje den mest uheldige i Oslo Maraton. I stedet for pers og trolig seier på halvmaraton, ble det en kamp mot smertene, og om å fullføre. Skjønt fullføre? Hun ble nummer to til slutt!… Men det skjedde ikke uten dramatikk, etter at hun ble løpt ned av en uheldig løper allerede etter tre kilometer.
– Knea ble vondere og vondere og tightsen boret seg lenger inn i såret på magen. I bånn av bakken opp mot Botanisk hage kjente jeg snart at nok var nok, men nå var det så kort til mål at jeg bare satte på autopiloten for å fullføre. Beina satt som limt til asfalten siste 6 kilometerne, og knea føltes som 2 hovne fotballer, beskriver Marthe på bloggen sin.
Les hennes egen beretning om mageplasket i Oslo!
Manglende matstasjoner gjorde at mange gikk næringstom
Fra eliten til mosjonistenes rekker: Arvid Mathiesen har blogget om sine opplevelser fra de litt bakre rekker. Han løp helmaraton i Oslo og fikk det også tungt, men på en litt annen måte enn Myhre:
– Plutselig som lyn fra klar himmel, sier det pang og jeg møter til de grader veggen. Den berømmelige hammeren var brutal. Tom for næring eller ikke, så er det ikke mer å ta av og jeg begynner å gå. Så det var dette vår «gamletrener» Stein mente, da han sa «når dere møter HELVETE, så knip igjen øya og løp igjennom, det er garantert bedre på den andre siden». Jeg kneip øya igjen og igjen, og lurte på hvor lenge dette helvetet skulle vare.
Mathiesen kjempet seg også tappert til mål. Hele historien hans kan du lese her.
42km.no og ny blogger
Til mål på helmaraton i Oslo kom også Sondre Bjotveit. Sondre er ny blogger på Sportsmanden, og skriver bloggen 42km.no – maratonglede.
Sondre Bjotveit er stasjonert på den norske ambassaden i Ankara i Tyrkia, nettopp flyttet fra Sør-Afrika, der det årlige treningsmålet har vært ferden mot verdens største ultraløp, Comrades Maraton. Vi kommer til å følge Bjotveit mot dette målet også neste år. På veien dit løper han flere internasjonale maratonløp, i tillegg til at han rett som det er dukker opp på løp i Norge.
Som han altså også gjorde i Oslo, der han også brøt sin egen barriere og satte en solid ny personlig rekord.
– Så får eg løn for innsatsen. Stadig passerer eg medspringarar. Ein krokbøygd. Ein annan med jerntunge bein. Nokre med krampe. Eg er heldig og har framleis godkjensla. Det gir energi å auke tempoet og samstundes vere solid plassert i komfortsona. Aldri har maratongleda vore sterkare, skildrer Bjotveit.
Men maraton er som kjent langt. Også Bjotveit får kjenne det, og han må kjempe:
– Nokre få kilometer att. Overtydd om at det går fort unna kikkar eg på klokka og får vite at det er langt frå særleg bra. Det går trått. Eg freistar å vinne att farten og tek til meg energien frå publikum. Til inga lykka. Det er vondt å springe ned Karl Johan. Opp Stortingsgata er låra blytunge. Leggane manglar sprett.
– På oppløpet er alt gløymt. Maratonrusen femner om meg med rusande kraft. Hendene løftar eg. Ventetida er endeleg over. Eg vann over meg sjølv.
Hele referatet kan du lese her.
Apropos maraton: Marthe Myhre retter nå blikket mot Frankfurt Maraton om en liten måned. Og lar seg inspirere av den fantastiske verdensrekorden på 2.02.57 til Dennis Kimetto fra Berlin på søndag – og en ikke helt ukjent sportsreporter fra NRK:
– Umulig å ikke bli inspirert av råtassen Jann Post i dagens Berlin Maraton. Ny pers på 2.33.32 lar seg absloutt høre. Jeg følger hans oppskrift. Nå er det bånn gass og fullt fokus. Pers i Frankfurt står øverst på ønskelista!
Les også om Post sin engasjerende reportasje på Sportsmanden etter sin forrige pers, i Chicago Maraton i fjor høst.
sportsmanden.no
