– Jeg vant Tour de Finans i dag!
Sykkelveien vestfra inn til Aker Brygge i Oslo kalles gjerne på folkemunne for «Tour de Finans», da svært mange såkalte kapitalsterke syklister fra finansbransjen med topp utstyr, bruker strekningen til og fra jobb som dagens trening. Her er det ofte mye prestijse med i bildet. Men det går ikke alltid helt etter planen. Her er en fornøyelig historie – litt på siden – fra gårsdagens «etappe»:
Jeg vant Tour de Finans i dag!
Vel, det var sikkert noen som syklet fortere, men denne historien var mann mot mann, og fortonet seg slik;
Det hele begynte ved Smedstadammen der jeg sto og ventet på grønt lys. Bakfra kom en som ville stå foran meg, og lagde seg plass til det. Helt i orden tenkte jeg, han hadde jo en av de raske syklene fra «den der butikken nede i sentrum», med bukkestyre og skivebremser. Jeg har aldri hatt en slik jobbsykkel, men kunne gjerne tenke meg en slik. For meg selv, fikk denne mannen tilnavnet «Han første».
I det det blir grønt lys, hiver «Han første» seg på pedalene og tråkker til. Det er lett rushtrafikk i krysset Monolittveien/Hoffsveien, men nedover mot Skøyen løsner det, og det er bilfritt i vår fartsretning. Jeg sykler med en sikkerhetsmargin på ca 20 meter, da kun forbremsen sånn noenlunde fungerer. Bakbremsen er rustet fast.
«Han første» snur seg flere ganger og konstaterer at han ikke sykler i fra meg. Det er helt OK, for min sykkel er tung og triller fort. Den har også kun ett gir, det tyngste. Begge gir-wirene er rustet fast sist vinter. Det virket som han ble litt stressa da vi nærmet oss Skøyen, og stadig vekk bøyde seg frem for å sjekke sin egen bremseskive, om den subbet. Jeg holdt jo lett følge med min DBS Kilimanjaro fra 80-tallet. Tør nesten ikke skrive at det er en damesykkel, men det ser man jo av bildet….
Ved Skøyen skilte vi lag. «Han første» syklet rett frem og inn på Karenlyst allé, mens jeg svingte av og syklet over Sjølystlokket og inn på sykkelveien der. Tenkte at han kanskje jobbet i en av de firmaene som har kontor i nærheten.
Ved Bygdøylokket starter «TOUR de FINANS». I det jeg lett triller igjennom det farlige sykkelvei/gangvei-krysset der, 50m før startstreken, skimter jeg en syklist 100m foran meg. Det er «Han første», som kom inn «snarveien» fra høyre. Startstreken er passert, og konkurransen er i gang. Med overkroppen lett vuggende fra side til side, tar «Han første» sakte men sikkert innpå en 3-mannsgruppe foran. De tre foran har ingen ambisjoner i dag.
Jeg holder mitt vanlige tempo, som er; «Rekker jobben før kl 09:00 med dusj og skift på 15 min, men da bør jeg tråkke litt på». Det betyr at jeg blir godt andpusten. Jeg tar lett innpå «Han første». Like over halvveis til Framnesbrygga og målstreken for Tour de Finans, tar jeg igjen denne firemannsgruppen. Legger inn to tråkk med ekstra trøkk og glir lett forbi. Jeg holder ledelsen helt til mål. Yeah!
Etter det kronglete partiet frem til Filipstadlokket, hvor sykkelveien har vært totalt glemt i Etatens reguleringsplaner, begynner det såkalte segmentet «Det farlige gjerde-strekket». Der syklister og gående i en herlig miks i begge retninger og uten fysisk skille må dele en 3 meter smal asfaltstripe.
I akselerasjonsfasen fra den krappe svingen på Filipstadlokket, hører jeg en sykkel komme sakte men sikkert opp på siden. Jeg hører pusten hans også. Det er en tungpustet «Han første». I det han kommer inn i sidesynet, har jeg med min «singlespeed» moment nok til å øke kraften i pedaltråkkene uten at kjedet hopper over de slitte tannhjulene på kassetten min bak.
Plutselig ble fartsforskjellen mellom oss helt utlignet, og vi syklet side om side i et økende tempo. Så skimtet jeg en hjelm som snudde seg til høyre med et blikk som sa; «Hva F…n!». Så dro jeg i fra, igjen.
Ved Aker Brygge er det som regel full stans. Der er det et lyskryss som alltid er rødt når jeg kommer dit. Med en lettere sur, men lettet stemme, hører jeg bak meg; «Hadde det ikke vært for at det står Ironman Barcelona på ryggsekken din, så hadde jeg sagt at du må skaffe deg en ordentlig sykkel!»
«Small fish beaten by a triathlete fish».
Det er ikke dybden i lommeboka som må vinne alle konkurranser! 😉
Tekst og foto: Even Chiodera
Fakta: Nøyaktig 10 km ble tilbakelagt på 21.50 på den gamle damesykkelen.
Her er Strava-loggen «TdF-fighten med «Han første» 🙂
sportsmanden.no
