“I’m leavin (where you gonna go?) Barcelona
Anywhere it don’t snow (sure)
Feel the sun glow.. …”
Paperboys “Barcelona” spilles på anlegget og pisker opp stemningen i Mondeo’n på vei oppover mot Gardermoen tidlig lørdag morgen. Kløftakrysset passeres rett etter kl 07 – “æ kjøre E6, den strakast vei’n” nå! Det er få bilister ute – det eneste som ødelegger idyllen er Samsonite-kofferten som slår irriterende mot to flasker spylevæske kjøpt på «2for79» på Shell i Bærumsveien. Etter en vinter “i hi” på Elixia sammen med nøttebrune kjendisstylister, Dag Otto og avskiltete Idol-deltakere skal denne, ikke akkurat fullt så nøttebrune sliter’n, nok en gang ut i manesjen. Denne gangen reiser jeg uten reisefølge, men det plager meg ikke – det har faktisk tvert imot sin sjarm å få helt ro og kunne styre hele showet selv en gang imellom. Bare tanken på å få tørr asfalt under bena og å få sparket i gang 2015-sesongen får det til å krible i magen min der jeg “anaconda-style” sluker en baguette på Upper Crust før boarding!
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
BERTRANDS METODE:
I mai 2014 leste jeg litt tilfeldig boken “Bli best med mental trening” av Erik Bertrand Larssen. Der og da ble jeg nærmest “blåst av scenen” for å prate i Jan Fredrik Karlsen sine termer! I etterkant har jeg lest boken på nytt flere ganger og jeg bruker Bertrand’s såkalte «metode» aktivt i hverdagen. Da jeg som familifar og yrkesaktiv verken ønsker eller kan være en brobrenner som satser alt på ett kort opererer jeg i tre såkalte prestasjonsrom: i rollen som familiemann, på jobben og som løper. Kittet mellom de tre arenaene er en mye mer bevisst planlegging av neste dag og uke enn tidligere – det å ta ordentlig kontroll over hverdagen og de gode rutinene og å ha klare og spesifikke mål knyttet opp mot (god-) følelser innenfor alle “prestasjonsarenaene”. Som Bertrand jo sier: Det er i hverdagen det store slaget står!
Et mål blir aldri virkningsfullt før det gjør noe med følelsene dine er Bertrands mantra. Bare tanken på f.eks. å lykkes i neste løp skal få det til å sitre i hele kroppen min. Et godt mål forutsetter dog at man i perioder må ofre noe. Når andre er svingstang på fest er man kanskje selv nykter, man står opp grisetidlig selv om man har lyst til å slumre, man drar ut en iskald mandagskveld i januar for å trene i stedet for å havne på den fristende sofaen med godteposen osv.
For meg kan det ofte være et «statement» overfor meg selv å være litt «motstrøms» vs. hva folk flest gjør og forventer – det gir et kick! Det forsterker bare følelsen av at jeg er på min egen, helt personlige «special mission». Kall det gjerne litt hjernevasket, men jeg tror man må være åpen til sinns og ikke «stritte for mye i mot» skal man få til oppriktige endringer basert på andres coaching. Samtidig skal selvsagt ikke livet være et rigid fengsel – det må være rom for både spontanitet og å slå ut håret, men gode rutiner bør ligge å kverne i bunn. Og som en god venn av meg ofte sier: Først yte – så nyte!!
PRE-RACE I BARCELONA:
RACE DAY:
Vekkeklokka ringer ubønnhørlig allerede kl. 05:45 søndag morgen. Jeg er både spent og forventningsfull – dette blir syretesten etter at jeg la om til et treningsregime med 2 løpsøkter + 2 styrkeøkter ukentlig. Treningsmodellen har gitt meg langt færre km løpende, men samtidig også fravær av skader samt mer styrke i armer og bein.
Generelt kan Mitja Marató de Barcelona virkelig anbefales: det er både en rask og interessant løype, det er et høyt nivå med mye bra drahjelp, stemningen er god og organiseringen sømløs. Dessuten går løpet på en tid av året da det ellers i Europa skjer svært lite på løpsfronten. Mye av løpet går i samme trase som maratonet (en måned senere på året) og spesielt avslutningen er heftig langs stranden der man nyter synet av det karakteristiske seilformete hotellet “W Barcelona” i det fjerne. Rundt km nr. 19 vender man nebbet i retning inn mot bysentrumet igjen og man ser da rett på den verdenskjente romersk-katolske kirken La Sagrada Famila som ruver majestetisk oppi lia. Det er et skikkelig gåsehud-øyeblikk!
Neymar Jr. åpner scoringsballet mens jeg er på do på Camp Nou…. Er det mulig???? Det er så utrolig forbanna typisk at det nå bare blir med det ene målet tenker jeg der jeg haster tilbake til plassen min. Heldigvis kjører Messi på med to spillemål og deretter et straffemål (etter at Neymar først uregelmentert blir lagt i bakken). Så, etter det, skjer det – opp av glassburet rett nedenfor meg reiser fenomenet Suárez seg opp, trekker på seg en refleksvest og begynner å løpe opp og ned langsiden til stor applaus. Etter noen korte instrukser fra trener og maratonløper, Luis Enrique (2:58 fra Firenze Marathon i 2007), kommer han deretter innpå som erstatter for Neymar. Det går kun noen få minutter før han scorer et helt spektakulært brassemål som runder av kampen som til slutt altså ender 5-0! M.a.o. «Any Given Sunday» på Camp Nou også;) Selv om jeg er oppvokst i samme gate som en viss annen drammenser ved navn Martin Ødegaard, vil det aldri være noen tvil – Barca er det eneste alternativet å holde med på spansk jord!
DAGEN DERPÅ:
Jeg har veldig sansen for Bertrand’s syn på gode rutiner og bevisstgjøring på å nå målene sine og ikke bare “la det bli som det blir.” Mine prestasjoner er selvsagt verken verdens- eller norgestoppen, men for meg personlig får jeg allikevel en skikkelig opptur av å nå ulike løpsmål som jeg setter meg. Den mestringsfølelsen det uansett nivå er å løpe f.eks. et maraton er formidabel! Man ser alltid nesten bare glade fjes i målområdet etter lengre løp – det er jo derfor jeg anbefaler denne sporten til så mange! Jeg har «lurt» med kompiser på halv- og helmaraton tidligere og de står nærmest og sipper av glede når jeg treffer dem etter løpet. Mekanismen som spiller inn er på mange måter enkel – “det som koster mest smaker gjerne best også!” Allikevel er det en viktig ting som aldri må komme i skyggenes dal for en ivrig løper – glem aldri å passe godt på dem man er glad i!! For å avslutte med å sitere R&B sangerinnen Des’ree:
“You gotta be bad, you gotta be bold, you gotta be wiser
You gotta be hard, you gotta be tough, you gotta be stronger
You gotta be cool, you gotta be calm, you gotta stay together
All I know, all I know, love will save the day”
Foto: www.marathon-photos.com, arrangøren samt private bilder.
Spre idrettsglede og gjør Sportsmanden mer kjent med å dele innlegget!