Ønskereprisen med seiersbrøl og tårer!
Ski-VM i Val di Fiemme: Har vi ikke sett det før? Therese Johaug har dagen da alt klaffer, hun flyr gjennom løypen og spretter opp bakkene. Kun Marit Bjørgen holder samme farten. Lenge. Men dette er Therese sin dag! Akkurat som det var det på 30 kilometeren i VM i Oslo i 2011. Og på akkurat samme måten kaster Therese seg over målstreken, ligger en liten stund som et slakt og hiver etter pusten, før hun setter seg opp og brøler. Seiersbrølet! Jaaaa!!!…
Den eneste forskjellen var at Johaug denne gangen tok til tårene like etterpå. Gledestårer. I et lite øyeblikk ble det for følelsesladet for 24-åringen fra lille Dalsbygda. Ikke så rart kanskje, vel vitende om at «hele slekten og halve bygden» hadde tatt turen til Italia for å heie henne frem mot overmakten, personifisert ved sin gode venninne Marit Bjørgen.
Marit Bjørgen, dette unikumet som vinner og vinner, og når hun en sjelden gang ikke gjør det, så er hun en like god taper. Skjønt, selv om sølv nok er nederlag for seiersvante Bjørgen, så var det ikke det i dag. Og Marit framstod absolutt ikke som noen taper. Hun vant sølv, og har fra før to gull – både i klassisk sprint og på 15 km med skibytte. Hun er VM-dronningen – enda en gang!
Men i dag var det prinsessen, Therese, som igjen fikk sin stund i det ypperste rampelyset, øverst på seierspallen, som verdens beste akkurat i dag.
Smil og tårer
De to var i en egen klasse. Marit hakket foran på førsterunden, Therese med fordelen av å kunne gå på Marit sine tider. Ved første mellomstasjon skilte 0,1 sekund i Marits favør, halvveis var forspranget syvdoblet – til 0,7 sekunder!
Men på sisterunden var styrkeforholdet endret, i bunn av langbakken var Johaug uoffisielt 2 sekunder foran, på toppen 4,5 sekunder. Men i det lettere partiet inn til mål er Bjørgen vanligvis bedre.
Bare ikke i dag.
For Therese fikk uventet hjelp, av Kristin Størmer Steira, som i langbakken var innhentet med minuttet. Steira så ikke ut til å ha dagen. Men hun må være i langt bedre form enn hun selv er klar over, for derfra og inn matchet og pushet hun Therese helt tilmålstreken, og holdt følgelig større fart enn Bjørgen på siste del av løpet.
– Jeg fikk kjempegod hjelp av Kristin! Vi gikk sammen fra toppen, hun gikk bak og gikk opp på siden og pushet meg hele veien. Det gjorde at jeg var enda mer skjerpet og hun skal ha mye av æren for at jeg tok de sekundene (til Bjørgen) på slutten, sa en jublende glad Therese Johaug til Nrk i seiersintervjuet etter rennet.
– Jeg hadde bestemt meg, i dag skulle det være dagen MIN! Jeg klarte å skjerpe både «huggu» og kropp og jobbet på hele veien med å gå teknisk bra på ski. Og det synes jeg at jeg fikk til i dag, fortsatte hun.
Det kan vi vel alle skrive under på.
Og Bjørgen var som nevnt nesten like blid.
– Jeg følte jeg hadde en litt tyngre dag og måtte slite hele veien, sa hun til Nrk, før hun måtte skynde seg for å gratulere Therese med gullet.
Er det rart at vi er glade i sånne jenter!
Heidi Weng fulgte også flott opp etter den særdeles gledelige bronsen på duathlon og var med i bronsekampen på ny, men endte til slutt på 6.plass. Størmer Steira avanserte fra 18.plass etter 6,8 km til niende i mål etter den sterke avslutningen, mens debutanten Martine Ek Hagen, som fikk plassen da Astrid Uhrenholdt Jacobsen måtte kaste inn håndkleet i morges, ble nr 32 og mangler nok litt på toppformen. Men det er uansett en god erfaring å ta med seg for ungjenta fra Enebakk.
(Bildene er fra Nrk sine sendinger)
