Lars Lysbakken vant varm Unionsmarathon

Unionsmarathon 2015

Første lørdag i juli er fast dato for Unionsmarathon i Rømskog. Det arrangeres maraton, halvmaraton, 10km og barneløp denne dagen. Løpet startet opp i 2005, som en markering av unionsoppløsningen. For å markere ordentlig er dette et samarbeidsprosjekt mellom norske Rømskog og svenske Bovikens SK.

Av: Roar Tomter 

Maraton og halvmaratondistansen løpes på begge sider av grensen. Målområdet er naturperlen Kuøren eller «Kørren» for de lokale. Starten for maraton går også herfra, mens halvmaraton og 10km-løperne busses ut i maratonløypa (hhv ved 21,1 og 32,2km). Personlig er dette ikke å anbefale, da det føles meningsløst å bli kjørt med buss i flere mil som man i stedet kan løpe maraton i…

Sportsmandens utskremte har selv valgt «feil» en gang tidligere, da halvmaraton ble valgt som distanse. Det skjer ikke igjen, da vi må få med oss hele løypen til fots. Tross få antall startende på maraton, er selve starten en flott begivenhet. Da trekker løpere, arrangører og publikum de 50 meterne fra målområdet til startstreken. Hvert år blir den samme hagla brukt som startpistol, og vi får mange fine heiarop med oss ut i den tøffe løypa.

De etteranmeldte favorittene stikker deretter rett til tet anført av Lars Lysbakken, som visstnok ligger i tet hele veien og sakte men sikkert øker forspranget til de øvrige. Han fortalte etter løpet at halvmaraton ble passert på 1.22, og følte seg fortsatt bra i siste halvdel, selv om det ble varmt (27 grader), og han kom i mål på 2.45. Det må legges til at første halvdel går på asfalt og er vesentlig lettere enn siste halvdel som går på grusveier. Løypas hardeste parti er fra 30-34 km, hvor det stort sett går oppover.

Ut som nummer to fra start var Jon Olsen, som har sterke 2.40 fra Unionsmarathon tidligere, da han vant her for to år siden. Han fortalte oss at han aldri løp sammen med Lysbakken, som seg i fra hele veien. Olsen passerte halveis på 1.26 og ble klokket inn på 2.58. Han var også fornøyd med løpet, formen er ikke som den var for et par år siden, da skader i 2014 sesongen har satt han litt tilbake.

Kristian Qvenild ble til slutt nummer 3, men han løp lenge som fjerdemann. For maratondebutanten Alexander Venås lå lenge som nummer 3 etter en sterk åpning. Alexander er for øvrig bror til dobbel NM vinner på maraton Maria Venås. Etter om lag 18km løp de to i følge, og rapportene gikk ut på at Alexander prøvde å henge seg på Qvenild når han kom opp på siden. Unge Venås var nok litt for tøff i første halvdel, for han var ikke særlig pigg da Sportsmandens løpende reporter passerte han etter 34km. Men han fullførte med stil inn til 3.35 og 9.plass totalt i sin maratondebut. Vi regner med at han kommer mye sterkere tilbake ved neste anledning.

Bak disse samlet det seg en stor gruppe løpere, som på et tidpunkt var oppe i 12 løpere. Fra 5-16 km var denne gruppen mer eller mindre tett samlet. Undertegnede var med her, og fikk litt pratet med de beste damene, som var løyperekordholder Elisabeth Wigaard og dagens vinner Kristin Henriksson. Elisabeth har også slitt med skader, men stilte sporty opp sammen med sin bror Espen Wigaard i anledning hans bursdag. Elisabeth valgte å ikke fullføre, selv om undertegnede synes hun så sprek ut ved passering halvmaraton. Kristin Henriksson dro litt i fra ved halvmaraton og gjennomførte meget bra til seier og 3.27 som sluttid. Med tanke på at hennes PB er 3.18 fra flat bymaraton, må dette sies å være en meget bra prestasjon. Løyperekorden beholdt Elisabeth i år, men om disse jentene stiller fit for fight neste år, så ryker nok rekorden, som også er på 3.18.

Vår store gruppe ble splittet opp i det vi kom halvveis. Passeringen var nøyaktig 1.40.00 for Wigaard og undertegnede, noen sa takk for følget og slo drastisk av på farten, mens andre valgte å kjøre på videre. Espen Wigaard var den som dro først fra gruppen, og han fikk med seg to mann til. Selv følte jeg at jeg hadde hatt en meget kontrollert åpning og prøvde å skru opp farten, selv om løypa nå var litt hardere. Følte det gikk meget bra mellom 21 og 28km, da hadde jeg passert de foran bortsett fra Espen Wigaard som jeg nå hadde øyekontakt med. Så kommer vi inn i bakkene ved 30-34 km og der valgte vi litt ulik strategi. Personlig synes jeg det var grusomt tungt opp her, noe også kilometertider på mellom 5.23-5.30 tyder på.

Wigaard forsvant ut av syne, men det viktigste var at det var krefter igjen etter at toppen var passert på 34km. På toppen ble det litt sosialt igjen da noen halvmaratonløpere ble tatt igjen, samt nevnte Venås. Nedover og bortover Rømsjøen gikk det greit, passerte en badestrand med mange badende og begynte å glede meg til «after run dukkerten». Så plutselig ved 41km ser jeg Espen Wigaards røde singlet igjen, men det så ut til å være håpløst langt fram dit med tanke på den korte biten som var igjen. Jeg bestemte meg likevel for å prøve, og 500 meter fra mål sto Rolf Gran med oppmuntrende tilrop, så da ble jeg enda mer oppildnet til å grave litt dypere.

Jeg anslo at jeg var 15 sekunder bak og Espen så at jeg kom. Etter målgang sa han at han hadde prøvd å skru opp farten for å ta fra meg motet. 200 meter fra mål gjør vi en 180 grader sving, og da hadde vi selvsagt øyekontakt. Jeg satt inn spurten derfra og 150 meter fra mål var han tatt igjen. Jeg spurtet det jeg klarte etter 42km, mens han tydligvis ikke prøvde å svare opp og jeg knep 4.plassen totalt med 10 sekunders margin.

Jeg avsluttet i 3.45 fart, noe som var dagens raskeste lap for undertegnede. Meget godt fornøyd med plassering og gjennomføring, selv om tiden nok kun ha vært litt bedre med fokus på løping i stedet for prating de første 21km.

Etterpå ble det selvsagt bading, is, brus, masse løpeprat, premieutdeling og alt annet hyggelig man måtte ønske seg på et kvalitetsløp.

For mine medløpere fra Askim ble det en tung dag. Duellen mellom Lystad og Andresen endte med seier til Lystad. De har en intern greie som de ikke liker å snakke om, men saken er den at det nå står  3-0 til Lystad i den interne Unionsmarathon-konkurransen. Deres tider på lørdag viser at formen ikke er helt inntakt, for de har tidligere løpt på hhv 3.32 og 3.34 i denne løypa. Ettersom Sportsmanden nå har skrevet om denne «duellen» regner vi med at de kommer ekstra skjerpet tilbake i 2016.