Påskemaraton innledet løpesesongen
Med Trond Inge Carlsen sin løpsrapport –
Påskemaraton i Drammen har etter hvert blitt en tradisjon som markerer en tidlig sesongstart eller overgangen fra skisesong til løpesesong for mange løpere i Østlandsområdet. Så også i år, selv om det rapporteres om fantastiske forhold i marka og på fjellet. Følgelig var det litt snø og is i enkelte deler av traseen, som skapte litt hodebry for ildsjelen Tom-Rune Bertelsen, primus motor for dette koselige arrangementet langs Drammenselva.
Vinner av full maraton ble Gerhard Sletten fra Oslofjord Triathlon, mens Øystein Mørk fra den nystiftede Lierklubben SK Kraft tok hjem seieren på den halve distansen på sterke 1.10.28, nesten på hjemmebane. Mørk fikk følgelig raskt heder og omtale i Drammens Tidende. Kvinneklassene ble vunnet av Ninette Banoun, SK Vidar (3.27.39), mens SK Kraft tok seieren også på damenes halvmaraton, ved Helene Groth, på 1.33.24.
Flere bilder under løpsrapporten
En som ikke hadde planlagt å løpe, men som tok Påskemaraton nærmest på hælen, er «Sportsmandens løpende reporter» Trond Inge Carlsen fra Rustad IL.
Her er hans personlige rapport fra løpet, som gikk over all forventning i forhold til forberedelser og egne ambisjoner denne flotte påskedagen langs Drammenselva;
Halvmaraton i Drammen 2013
Forrige uke ble det 90 km løping og 60 km ski på meg. Bare at løpingen var fordelt på kun 4 dager og de siste km gikk så sakte at jeg ikke trodde jeg skulle få opp farten igjen før langt ut på sommeren. Fredagen gikk med til å sommerpreppe 10 par ski for lagring i boden, men lørdag morgen måtte jeg bare ta ut et par og klargjøre for nok en siste tur i marka. Med de flotte skiløypene rett utenfor stuevinduet er det for galt å ikke bruke de.
Dagen etter, søndagen, var så vakker med blå himmel, vindstille, bar asfalt og fortsatt flotte skiløyper rett utenfor stuevinduet. Men jeg orket rett og slett ikke å trene, så etter 9 dager på rad med bra trening, trakk jeg gardinene for stuevinduet og så Flandern Rundt på TV2 isteden. Etterpå var det solsengen i hagen med varm te, krimbok, appelsiner og Kvikk Lunsj.
Og etter diverse krim på TV sjekker jeg internett kl 00.30 og ser at Espen skal til Drammen. God idé tenker jeg, og lurer på hvor lang tid det tar kroppen min fra å orke ingenting, til å dra seg gjennom en halvmaraton i litt over joggetempo, hvis jeg våkner i tide.
Mandag våknet jeg heldigvis 07.00 og uten å kjenne etter hvordan kroppen hadde det dro jeg bare på meg treningstøy, spiste vanlig frokost, sjekket hjemmesiden til Påskemaraton som ikke var så mye informativ, men jeg visste jo hvor Drammen var. Når jeg ankommer Drammen ser jeg mange skilt som viser at maraton pågår, men ingen skilt til start og denslags. Jeg ringer Espen som faktisk er rett bak meg og vi finner fram. Og ved start dukker også Tim opp, og Ingulf Nordal fra Sortland som løper for Gular og bor og jobber i Kristiansand og som jeg treffer på Marcialonga hver vinter. Her skal det bli moro!
Men så var det den kroppen min da, og oppvarmingen gir ingen positive signaler, tung som bly, men Tim har jo løpt dobbelt så mye som meg siste ukene. Og Espen har nettopp vært sjuk og høres ut som Thor Hushovd i røsten, og har i likhet med undertegnede ikke klart å barbere seg i påsken. Men Ingulf, som skal ha den siste gjennomkjøringen før Boston Marathon om to uker, slo meg med et kvarter i Birken.
Når starten går prøver jeg å holde igjen og lar Ingulf stikke. Men ellers er det ikke mange foran meg. Første km går på 3.52 og føles helt greit. Men så kommer ispartiene og kilometertiden spretter lett over 4 min. Fra 1.-5. km er det mer is enn bar asfalt, og jeg blir liggende alene på vei nordover i motvind og delvis motbakke. Først etter vending, hvor jeg ser Espen og Tim faretruende nærme, klarer jeg å presse tidene ned på 4 blank fart igjen. Halvveis kikker jeg meg bak og den nærmeste jeg ser er Espen.
Foran meg ser jeg en stor klynge som jeg aldri får kontakt med, men jeg presser på hvert steg og nærmer meg sakte. Etterhvert faller det fra løper etter løper i klyngen foran og en etter en plukker jeg de opp, og jeg gjentar samme taktikk med hver løper. Ligger først noen meter i ryggen på vedkommende før jeg løper fort forbi for å slippe å få heng. Til slutt er det bare en trio igjen foran, og i det vi løper over den siste broen bruker jeg samme taktikk på dem også og får plutselig et veldig stort forsprang. Men så kommer nok en gang ispartiene, motvinden og motbakkene opp mot vending, og to fra trioen har tatt opp jakten og puster meg nå i ryggen. Den tredje har vi knust og han ligger vel og skjelver i grøfta et sted. Vi blir løpende sammen en stund, jeg kjenner at kroppen synger på siste verset, og det er fortsatt 3 km igjen.
Etter vending ser jeg det ligger mange god løpere som perler på en snor faretruende nær, jeg ser både Espen og Tim uforskammet freshe, regnet med at de hadde sprukket for lengst, men moralen er stor. Jeg gjør et siste støt mot de, Ingulf og den tredje personen og får et forsprang 2,5 km fra mål. Det var litt for tidlig, jeg er ingen langspurter, må over i urent trav og må isteden se de to forsvinne i det fjerne. Så da er det bare å vente på bølingen bakfra. Jeg har telt meg opp til at jeg ligger på 8.plass og håper jeg kan komme på topp 10 iallefall. Det som skulle være en jevn gjennomkjøring er plutselig blitt en konkurranse på blodig alvor! Jeg har tydeligvis sett for mye krim i påsken. Men ingenting skjer og jeg holder 4 blank farten helt inn til mål og får se 1.23 tallet for første gang på mange år.
Dette ble derfor en veldig positiv start på en ny uke, og jeg håper jeg kan overgå dette i Fredrikstad til søndag. Da skal jeg iallefall være bedre forberedt, for jeg regner med at Tim skal ha revansje og Roar blir nok kanskje en for hard nøtt å knekke.
—-
Sportsmanden takker Trond Inge for en levende og fin rapport. De personene som kun er omtalt med fornavn er Tim Bennett (president i Kondis), Espen Ringom (styremedlem, les hans egen billedblogg-reportasje HER) og Roar Tomter.
Les også tidligere rapport fra Trond Inge fra Marcialonga.
Vi takker også Bjørn Hytjanstorp for enda en gang å levere flotte actionbilder til Sportsmanden. Bjørn, som ikke bare er en dyktig fotograf, men også ultraløper selv, løp denne gangen halvmaraton og rakk derfor bare å ta noen bilder fra maratonløpet.
RESULTATER og flere bilder på Kondis sin reportasje.
sportsmanden.no
Tilbakeping: Maraton nr 444 på 4.44.44! | sportsmanden.no
Tilbakeping: Racerapport fra Fredrikstadløpet | sportsmanden.no