Racerapport fra Fredrikstadløpet
Det årlige vårsleppet for løpere – Fredrikstadløpet – ble arrangert på søndag. Som alltid var det flott vær med sol, litt vind og stor stemning da svært mange løpere og mosjonister hadde sin sesongåpning.
«Den løpende reporter» Trond Inge Carlsen var selvsagt på plass, som han var i Påskemaraton forrige helg. Og som lovet, leverte han varene med et enda sterkere løp I Fredrikstad, der han tok en klar 3.plass i den harde 50-års klassen (50-54 år).
Her er Trond Inge sin egen beskrivelse, som vanlig med innslag av både smerte og humor:
Fredrikstadløpet 2013 – Av Trond Inge Carlsen
Etter Påskemaraton i Drammen har jeg hatt en trøblete uke med vondt i beina fra hofte til tå, selv med full treningsfri torsdag-fredag. Lørdag tok jeg en tur på helsestudio med tredemølle og vekter for å vekke kroppen, og det funka som bare søren på lørdag. Men på søndag var kroppen støl, og baksiden av lårene veldig stive. Under oppvarmingen vurderte jeg sterkt å trekke meg, men det ble med tanken.
Når startskuddet går glemmer jeg alle problemer og fokuserer bare på klokken og konkurrentene. Første kilometer gikk veldig lett, men jeg ble litt nervøs for at det gikk for fort når klokken viste 3.36. Men slo meg til ro med at det skyldtes medvinden. Men snart kom vinden imot og det liker jeg dårlig, og allerede etter tredje kilometer er kilometertiden på 4 minutter. Jeg orket ikke å presse meg så tidlig i løpet, og Steinar hadde gått opp og tatt føringen. Snart kom Tero også opp og dro. Jeg la meg i rygg, og det var visst en ganske stor gruppe rundt oss og bak oss, men jeg så meg ikke bak og visste ikke hvem som lå der. Da vi hadde snudd retning etter diverse hjørnepasseringer fikk vi vinden i ryggen og jeg følte for å øke tempoet igjen. Da var det ingen som fulgte, og jeg ble liggende alene gjennom gågaten og langs bryggene ut på 2.runden. Det var plutselig kjempelangt til noen foran meg.
Når vi igjen møtte motvinden på 2. runden hørte jeg den store gruppen i ryggen. På vei ut mot vending i bydelen med alle hushjørnene følte jeg meg som en rev på revejakt, og lurte på om jeg ble fanget eller unnslapp når dagen var over. Jeg prøver å kaste korte blikk bakover for å prøve å kartlegge hvem jegerne er, og skimter Steinar, Tero og Tim. Er overrasket over at Tim er der og lurer på om han har løpt så fort før?
Foto: Kondis.no
Plutselig kommer det en ukjent høy løper i hvit trøye forbi, og jeg legger meg i le av han. Det er visst ingen andre som følger på, og snart klarer ikke jeg det heller. Han har tydeligvis gjennomført et taktskifte og har mye på lager. Men snart kommer Roar opp og jeg legger meg i ryggen på ham, og med ett er den store gruppen samlet igjen. Jeg trøster meg med at jeg ikke er spist enda. Men når vi snur i retning mot gågata og får medvind i ryggen, rykker Roar og får en luke. Jeg bruker noen hundre meter på å ta ham igjen og ligger fortsatt i ryggen på ham gjennom gågata. Men nå er det ingen som følger oss. Er det full sprekk i hovedfeltet?
Men i det vi går ut på 3. runde kommer Tero tilbake sammen med 2-3 andre utbrytere, bl.a. Ole Arne Eiksund. Når vi forlater bryggen opp den bratte kneika ligger jeg i rygg på Roar og Tero er i ryggen min. Men Roar rykker opp bakken og jeg og Tero må slippe, men på flaten får jeg igjen kontakt med Roar, men nå er resten virkelig koplet av. Jeg ligger i ryggen på Roar og hviler meg gjennom motvinden på 3.runde og hører ingen bak meg.
Ved ca 14 km rykker Roar igjen på nøyaktig samme sted som på 2. runden, på slutten av hjørne-bydelen. Og nå klarer jeg ikke å følge. På den påfølgende kilometeren viser klokken min 3.45, så han har økt farten betydelig. Deretter forsvinner han sakte ut av synet og kommer i mål nesten minuttet før meg på ny pers 1.22.10. Gratulerer!
Jeg blir deretter løpende alene, og etter 17 km begynner det å røyne på, og ved 18 km viser klokken for første gang over 4 min pr km, og da er plutselig Tero tilbake igjen. Jeg prøver å legge meg i ryggen på ham, men leggene og baksiden av lårene min stivner og jeg må slippe ham. Men derfra til mål er det ingen flere som kommer bakfra. På bein som føles som stylter stotrer jeg meg fram mot og gjennom gågata, men avstanden til Tero blir ikke mindre. I tillegg nærmer jeg meg en svartkledd mann som ser ut som en i klassen 30-39 og jeg tar sjansen på en fartsøkning, det kunne jo hende han var i min klasse. Jeg passerer ham lett, og i farten kommer jeg likt med Tero i mål. Vet ikke hva som skjedde med Tero på slutten, det virket som han stoppet et stykke før mål. Tero svarte bare at han ikke var noen spurter. Og han i svart som jeg løp forbi var faktisk i klasse 55-59 og heter Vidar Ellefsen! Og var veldig overrasket over spurten min, moro å høre. I den store gruppen som holdt følge i 1. halvdel var også Svein Arne Sølvberg som løp i mål på 1.25.03 og vant dermed klasse 65-69 suverent.
GPS klokken min viste 21,36 km, så i motsetning til i Drammen var i alle fall dette ikke for kort. Heldigvis fikk jeg bedre tid i Fredrikstad med 1.23.09. Fredrikstadløpet er et veldig flott løp og veldig bra arrangert. Eneste som trekker ned er alle hjørnepasseringene øverst i byen, jeg talte hele 9 gatehjørner vi måtte krysse, og i tillegg til de to mellom start og bryggen blir det altså 11 90-graders svinger pr runde, dvs 44 hjørner på hele løpet.
– – – – –
Redaktøren gratulerer artikkelforfatter Trond Inge med flott 3. plass i klassen, og tilføyer for egen regning at nevne Roar Tomter, som for øvrig endte på 4.plass i klasse 40-44 år, selv hevder å ha løpt klokkejevnt nesten hele veien. Men løping er også subjektivt. Og som Trond Inge selv er inne på, rykk og fartsøkninger fra konkurrentene kan ofte føles som nettopp det, mens det kanskje egentlig er en selv som plutselig blir litt sliten…. Og Trond Inge, «den evige optimist», er selv kjent for å løpe noe ujevnt.
Halvmaraton ble vunnet av Mads Bigum Johansen fra IK Tjalve på 1.12.41, snaue minuttet foran Gjermund Sørstad (1.13.34), som denne gangen representerte Kondis som holdt sitt landsmøte samme sted, med Vidars Knut Nordviken på tredjeplass (1.14.10). Gloria Vinstedt var raskeste dame på 1.23.39.
På «sprintdistansen» 5 km ble det en tøff duell der Hassan Abd Ali fra BUL til slutt trakk det lengste strået med 15.26, tre sekunder foran Helge Langen, Rindal og Kristian Monsen, Ull-Kisa, som fikk samme tid (15.29). Den tidligere storløperen Gunhild Halle Haugen holder fortsatt solid form og vant kvinnenes 5 km på 17.23.
Foto: Frode Monsen
Se også reportasje med mange bilder på Kondis.no
Sportsmanden.no
