I utgangspunktet bare digger jeg Pippi Langstrømpes happy-go-lucky attitude, men det skulle vise seg at denne holdingen ikke akkurat funka helt bra når man skulle teste ut 30 km terrengløping i en meget krevende løype på Lidingö utenfor Stockholm. Verdens største terrengløp, sagnomsuste Lidingöloppet, er IKKE et løp man tar på hælen uten å ha gjort hjemmeleksene sine grundig først på forhånd! I hvert fall ikke dersom man ellers bare løper gateløp og pumper jern. Men fra tid til annen i livet må man kanskje bli påminnet “the hard way” viktigheten av å være godt forberedt. Og “the hard way” ble det til gangs i Pippis hjemland denne siste lørdagen i september 2015!
Fredag ankommer vi det cocky svensker gjerne ubeskjedent omtaler som “The Capital of Scandinavia.” Base Camp etableres på Birger Jarl Hotel rett ved Östermalmstorg. Derfra er det bare å ta tunnelbanen 3 stopp ut til Ropsten. Fra Ropsten går det kontinuerlig gratis shuttle-busser ut til Expo’en/startområdet på selve Lidingö – Hälsans Ö! “Klockren logistik – inga konstigheter” eller hva for noe de sier på den siden av kjølen!Gutta krutt har hentet startnr.! Her min gode venn Trygve Fjeldheim – mannen som ofte bare omtales som langdistanseløpingens José Mourinho grunnet hans svært kyniske tilnærming til løpskonkurranser og store fokus på det han selv omtaler som “det psykologiske spelet” i forkant av og under løp. Taktikkeren fra Hyggen lykkes da også maks dagen etter når han senker sin egen Lidingö-pers med hele 9 minutter og løper i mål på sterke 2:27. Og det bare 2 uker etter at Buskerud-mannen fullførte det beintøffe sveitsiske motbakkeløpet Jungfrau Marathon. Stor grattis Trygve!!
RACE DAY:
Min inspirator innen mental trening, Erik Bertrand Larssen, sier jo det at alle mennesker bærer på en “verste mann” som kan hentes frem når man virkelig skal grave dypt og prestere maks. Her er min faste romkamerat på løpsturer, Morten Haug, i full sving med å “unleash the beast!” Som en slags aggressiv og kompromissløs utgave av Jarl Goli reiser han på lørdagen noen timer før meg ut til Lidingö for “å gunne på” i 15 km-utgaven av Lidingöloppet. Make no mistake – dette er ikke Portveien 2 – dette er ramme alvor!Kl 12:30 går første starten av mange på 30 km. Jeg har fått helt super seedning i startgruppe 1A. I et kjapt øyeblikk føler jeg meg like høytsvevende som Karlsson på taket der jeg står og tripper aller først på startstreken og med nesten 20 000 spebygde løpsskinn bak meg. For å bruke Karlsson sine egne ord føler jeg meg som “en vakker, gjennomklok og akkurat passe tykk mann I sin beste alder!” (Det den selvgode og ukritiske egoisten med propell på ryggen ikke vet er at det står og lurer problemer allerede bak den første svingen…). Det kribler i magen – vi skal først over en stor gresseng før vi løper over på grusvei/sti. Sola skinner fra skyfri himmel mens vaselin-eimen henger som en potent, transparente atomsopp over startfeltet. For en dag!Løypeprofilen ser nærmest ut som tanngarden til en godt voksen Nilen-krokodille! Etter starten i Koltorp skal man forsere over 20 bakker av ulik vanskelighetsgrad. Opp-ned, opp-ned, opp-ned – det er nesten umulig å holde et jevnt tempo. Grönstabacken etter 20 km, Abborrbacken etter 25 km og Karins backe etter 28 km er kanskje de verste motbakkene og som gjør de siste 10 km av løpet så beryktede.Stort sett pleier så lange løp å være ok behagelige i starten, men første forvarsel på at dette ikke er “business as usual” finner sted allerede etter 500 meter når Garmin-klokka kaster inn håndkleet og gir eieren en umiddelbar psykologisk kalddusj. Shit – nå må jeg løpe uten sekundering i 29,5 km….Deretter kastes jeg egentlig bare inn i bakke etter bakke og får dårlig med stabil flyt selv om jeg klarer å holde mitt “sub 2-timer” skjema frem til nesten 20 km.En backe, backen, fler backar, alla backarna! Ved ca. 25 km står den der foran meg – den legendariske og fryktede Abborrbacken. Fra bunnen av bakken spyles det ut Kygo-låter over høyttaleranlegget. Akkompagnert til lystig panfløytemusikk føres jeg til slakterbenken som en 39 år gammel seigskinnet sau i fårikål-sesongen – det hele oppleves nesten litt perverst. Jeg har på forhånd bestemt meg for ikke å gå en meter i denne bakken UANSETT. På museskritt nærmest lister jeg meg oppover Lidingö’s egen Kebnekaise mens jeg bare tenker et par meter frem av gangen. Rundt meg har flere begynt å gå. Det surkler og piper fra diverse fuglebryst – vi har det vondt sammen om ikke annet!WTF – er det dette som beskrives som idrettsglede, godfølelse, runners high osv.??? Er det mulig å reklamere på løpsbildene når man på 80% av dem enten ser ut som man er trukket rett opp fra 500 meters dyp eller er selve hovedpersonen i en trilling-fødsel? Bildene gjør at jeg om ikke annet ikke sitter igjen med en følelse at jeg kunne gitt på noe mer i dette løpet – det ble gravd svært, svært dypt på Lidingö denne lørdagen!Katrina, Sandy, Rita – brutale orkaner har gjerne et kvinnenavn. På Lidingö bærer selvsagt også det siste beistet av en motbakke et jentenavn. Hensynsløse Karin dukker opp bare 2 km før mål og banker den aller, aller siste gørra ut av deg! Mange kaller denne bakken verre en Abborrbacken – spesielt psykisk. Jeg er nesten tilbøyelig til å være enig i det. Jeg er så sur i beina etter Karins overgrep at kun ren og skjær vilje bringer meg videre inn mot mål.Etter å ha tilbragt nesten hele løpet i knestående er det allikevel mulig å hente ut litt ekstra gass på oppløpssiden. Det hele topper seg i en slags forknytt fattigmanns Petter Northug-spurt de siste 200 meterne. Det er bra trykk fra publikum og sykt digg å se målseilet nærme seg som rene himmelporten der midt ute på gressletten. Gåsehuden kommer når navnet mitt annonseres av speakeren over høyttaleranlegget!Det som koster mest smaker gjerne også best! Det gir mye god mestringsfølelse å fullføre et så tøft løp på tiden 2:05 uten å gi etter for alle de negativene signalene fra kropp og hodet underveis. I mål er det dessuten rene matgildet – kanelboller, blåbærsuppe, kaffe og Pepsi. Etter å ha dyttet nedpå et ukjent antall alldeles nydelige kanelboller er det bare å hente skift-tøyet samt hilse på kjente fjes i målområdet. Nybakt verdensmester på 100 km, Jonas Buud, samt norske Ingrid Kristiansen og Jack Waitz er blant fiffen som er på plass.Det er også et royalt innslag i målområdet! Kronprins Frederik av Danmark løper i mål på 2:49 og fullfører dermed ”En Svensk Klassiker (90 kilometer på ski i Vasaloppet, 300 kilometer på sykkel i Vätternrundan, 3 kilometer svømming i åpent vann i Vansbrosimningen og altså 30 km terrengløping i Lidingöloppet). På spørsmål om hva som var tøffest av de 4 konkurransene svarer Frederik kontant Lidingöloppet . Videre sier han at løypen var mye tøffere enn han hadde sett for seg på forhånd – jeg kunne selv ikke vært mer enig i akkurat det!Svensk-norsk forbrødring! Det er herlig å henge litt med mine kollegaer fra Colgate-Palmolive Sverige, Alexander og Petter, i målområdet. Gutta har løpt på henholdsvis 2:38 og 2:41. STOR grattis karer! Colgate-Palmolive er offisiell leverandør til arrangementet og har gjort en alldeles strålende jobb med å profilere firmaet vårt. Som dedikert Colgate-ansatt blir jeg nesten litt mo i knærne av å se alle de lekre Colgate-flaggene som vaier rundt på øyen. Knallbra!!Det er bare utrolig digg å ha sikret seg sølv-versjonen av medaljen som kun deles ut til alle menn som fullfører på en raskere sluttid enn 2:15 (2:38 er kravet for kvinner). Medaljekravet blir litt tilsvarende som merket i Birken eller sort finisher t-shirt i Norseman.Jeg blir ytterligere positiv til løpet mitt når jeg henter ut litt statistikk. Av 17492 finishers blir jeg nr. 231 totalt (dvs. topp 1,3%) og av alle 605 løpere født i 1976 blir jeg nr. 9 totalt. Jeg taper heller ikker ikke så mange plasseringer utover i løpet som jeg selv følte mens marerittet stod på som verst.Morten leverer nok en gang de berømte varene og klarer målet sitt på 15 km med et lite, men helt magisk minutt! Stor grattis til deg min gode venn og turkamerat! På lørdag kveld feirer vi dagens begivenheter med å hygge oss på den legendariske Cadierbaren på ærverdige Grand Hotel. Det er baren der man kan treffe på alt fra Bono til Victoria Silvstedt. Eller for den saks skyld to gladlaks fra «Nordens Rio» – Drammen!!Selve bankettmiddagen finner sted sammen med Alexander, Petter og Stefan på restauranten Le Rouge i sjarmerende Gamla Stan. Vi nyter et bedre måltid før kvelden rundes av på elektriske Fou Club i Hamngatan. Det er en perfekt avslutning på en fin dag!
DAGEN DERPÅ:
- - - - - Annonse (klikk på bildet) ⬇️ - - - - -
Avholdsmannens revansj? Mens Stureplan er nede i knestående søndag morgen er det digg å rusle seg en tur ned til slottet i vakkert høstvær med en kopp Americano i labben. Noe av det mest belønnende med ikke å drikke er definitivt champion-følelsen dagen derpå. “Freshness is the new black” osv….!
Tusen takk til hyggelige og gjestfrie kollegaer i Colgate-Palmolive Sverige, et helt herlig reisefølge samt arrangøren for et fantastisk flott løp! Etter 4 Stockholm Maraton, 3 halvmaraton i samme by samt nå også Lidingöloppet krysset av på CV’en kan jeg i hvert fall strekke meg til å si at Stockholm må være «The Running Capital of Scandinavia»! I “Nordens Venedig” arrangerer de nemlig løpskonkurranser bedre enn i de fleste andre byer i verden. Vi ses derfor absolutt igjen, men ikke uten at hjemmeleksene er gjort grundig på forhånd!!
