Med Team Sportsmanden i varme København
Folk falt om som fluer og mange kollapset i varmen i et ellers svært stemningsfullt København Maraton
Racerapport fra København Maraton 2016 – Av Trond Inge Carlsen
10 år etter at jeg løp maraton i Kongens by skulle jeg atter en gang prøve meg på København maraton, takket være gratis startnummer fra Sportsmanden. Totalt var vi 9 som representerte Team Sportsmanden (resultater nedenfor). Etter noen kjølige dager i Oslo, var det mer sydlig drag over København. Lørdag kveld satt jeg sammen med Lasse Sørlund og Øistein Røisland på italiensk uterestaurant og nøt pastamåltid og varmen.
Vi diskuterte hva slags fart vi skulle legge ut i og hva slags mål vi hadde. Vi hadde alle forskjellige mål, så det ble ikke noe kompiskjøring fra start. Men vi var også bekymret over hvor varmt det kunne bli på raceday. Det var meldt mye forskjellig de siste dagene, men hvis det ble 20 grader og skyfritt, ville det nok bli umulig for meg å gjenta tiden min fra 2006 på 3.02. Jeg var også spent på hvordan jeg ville takle en maraton i 3-timers fart, dvs 4.15 min pr km med nesten bare å ha løpt i tempo mellom 5 og 6 minutter pr km, og mer på grus enn asfalt og på dempede sko. Selv om jeg løp Sentrumsløpet med en gjennomsnittsfart på 3.41, er belastningen på muskulaturen en helt annen når en passerer 30 km.
På raceday tok jeg følge med Lasse til start. Vi fant 3-timers ballongen hvor jeg stoppet opp, mens Lasse fortsatte fram til eliten, så han så jeg ikke noe mer til før etter jeg kom i mål. I stedet oppdaget jeg plutselig Jan Billy Aas, og det var jo veldig hyggelig. Jeg hadde ikke sett han på startlisten over de norske, men det viste seg at det var fordi han var blitt påmeldt som dansk. I tillegg ble vi overraskende intervjuet på fjernsyn av Dansk Radio. Hadde vært moro å sett det i reprise. De var spesielt opptatt av kompresjonsstrømpene våre, kanskje fordi de var i så gilde farger, men også fordi vi var norske.
Da startskuddet gikk stod vi fortsatt helt stille i flere sekunder før vi begynte å bevege oss. Og solen var allerede begynt å steke i ansiktet, så jeg stod egentlig å nøt det fine været og tenkte ikke på at jeg skulle løpe langt i denne varmen. Men når vi først kom i gang, så gikk det virkelig unna. Jeg var ikke akkurat alene om å skulle følge 3-timers ballongen, tror aldri jeg har opplevd så mange i 3-timers feltet før. Det var 4 stykker med rød ballong, og de løp ved siden av hverandre og med en hel haug med folk bak var hele bredden av veien fylt opp. Jeg ble liggende et stykke bak ballongene, og var en stund redd for å miste de. Men etter noen km klarte jeg å manøvrere meg opp til de.
Første 3 km gikk mye fortere enn 3-timers fart, men etterhvert roet det seg. Men med så tett med folk på alle kanter var det skummelt hver gang vi skulle runde et hjørne eller når veien plutselig ble smalere. Og på bakken var det fortauskanter, midtrabatter og lignende som gjorde at en måtte følge med på bakken og de rundt seg hele tiden for ikke å snuble. To ganger ble jeg hektet og holdt på å falle. Og ikke fikk jeg med meg det vi løp forbi, eller publikum som heiet, eller underholdningen underveis fra de mange bandene, sangkor og danseoppvisningene. Jeg fikk såvidt med meg drikkestasjonene, der det var helt kaos. Etter 10km ble jeg så lei at jeg løp forbi ballongene og la meg foran de isteden. Da ble det en helt annen opplevelse, for med fri bane kunne jeg nyte omgivelsene og slappe helt av. Måtte bare snu meg noen ganger for å se at ballongene fortsatt var bak meg.
Og for en opplevelse det var å løpe gjennom de trange gatene, passere eldgamle bygninger i danske bindingsverk, masse små uterestauranter fulle av folk, store kjente danske signalbygg av edel årgang, broer og kanaler, moderne bydeler, parker hvor folk solte seg, musikkband, dansere, kor, og masse publikum som stod og heiet. Men varmen som gjorde det deilig å være publikum gjorde det tungt å være maratonløper. Svetten rant, og det ble drukket mer og mer, og drikkestasjonene kom alt for sjeldent. Etter 20 km la jeg meg bak ballongene igjen da de plutselig løp helt ensomme. Etterhvert kom det noen flere til, enten løpere som ble tatt igjen eller noen ganske få som hadde åpnet veldig forsiktig.
Jeg begynte egentlig å kjenne krampetendenser i høyre legg ved 17 km, og måtte begynne å være forsiktig. Mellom 20 og 30 km ble det gradvis mye tyngre, og beina ble mindre og mindre smidige. Etterhvert som vi nærmet oss 30 km måtte jeg kjempe mer og mer for å holde følge, og hadde mest lyst til å gå eller sette meg ned i solsteken. Jeg klarte ikke lenger å drikke energidrikk, da magen ble mer og mer kvalm. Jeg satt meg som mål at jeg skulle i alle fall presse meg til å sniffe ballonggummi fram til 30 km. Ved litt over 28 km sier den ene ballongføreren høyt: 2 TIMER, kun 1 TIME IGJEN. Jo takk, grøss og gru tenkte jeg, vet ikke om magen min er glad for det. Jeg klarte å holde kontakten med ballongen fram til 32 km, etter å ha tatt igjen Øistein ved 30 km hvor jeg kjekt ropte HENG DEG PÅ!
Ved 32 km stoppet jeg helt opp pga en fortauskant, men kom igang igjen i et forhåpentlig mer behagelig tempo. Men alt annet enn å sette seg ned var ubehagelig, så det var bare å komme seg til mål så fort som mulig uten å få kramper og spy. Det ble en ren mental kamp hvor jeg prøvde å fokusere på alt annet enn kroppen min, og det var ikke så vanskelig med de flotte omgivelsene og alle positive menneskene som jagde opp stemningen. Men med en gang det kom en stille gate stoppet det nesten helt opp. Det rare var at selv så sakte jeg løp, så løp jeg mye alene. Bare av og til kom det løpere forbi, og jeg tok utrolig nok også igjen noen løpere. Ved ca 34 km traff jeg på 3.10 ballongene da løypa går mot hverandre, og der var det mange mennesker. Ikke så lenge etter det traff jeg Frode Monsen som så veldig konsentrert ut da jeg måtte rope noen ganger for å få kontakt. Jeg tenkte at de 3.10 ballongene kommer til å ta meg igjen.
For å komme til mål på Islands brygge måtte vi over broen, dvs motbakke og der blåste det ganske bra motvind, bare for å gi litt ekstra motstand. Jeg ventet hele tiden på å bli tatt igjen av Øistein og 3.10 ballongen og til og med Frode, men jeg klarte å holde unna og kom i mål på 3.09.11. Jeg sjanglet over målstreken, men tok meg kraftig sammen når jeg så to fra Røde Kors som ble interessert i meg. I stedet kom Kjell Vigestad fra Kondis bort til meg og begynte å prate og ta bilder, enda så omtåket som jeg var.
Etterpå traff jeg Lasse som kom inn på 2.58. Han hadde ropt på meg flere ganger ved målgang uten at jeg hadde hørt et pip. Etter at jeg hadde spydd ferdig forsynte jeg meg med alt jeg kom over av mat og drikke og vi slengte oss ned på en benk, og jeg skyfla inn på alt jeg hadde fått tak på, for det har legen sagt er viktig.
Deretter traff jeg også på Frode, som kom inn på 3.17, på plenen i målområdet og etterhvert dukket også Øistein opp. Han hadde kjempet seg i mål på 3.11 og var ikke helt fornøyd. Vi hadde en kort samling på gresset før jeg måtte komme meg videre, fortsatt litt i ørska. På vei mot dusjen kom alt jeg hadde dytta i meg ut igjen. Det tok utrolig lang tid å komme seg i normal tilstand igjen, så selv om jeg hadde 6 timer fra målgang til flyet gikk hjem, så det eneste jeg klarte den ettermiddagen var å komme meg til flyet.
Men jeg er fornøyd med å holde 3-timers fart i 32 km, og komme meg under 3.10, mitt raskeste løp siden New York Marathon i 2013. Og selv om jeg løp mye saktere på andre halvdel, avanserte jeg plasseringsmessig. Jeg ble nr 13 i klassen (M50-54) og nr 256 av 9380 som startet. 806 brøt, hvorav 200 ble kjørt i ambulanse til sykehuset. Arrangøren beklaget etterpå at det var for få drikkestasjoner i varmen, og lovet å sette opp mange flere til neste år. Det viste seg at temperaturen steg til 25 grader, litt i meste laget for norske «fjellaber». Men flott var det!
Resultater Team Sportsmanden:
| Plac. | Løber | 42.2km | |
|---|---|---|---|
| 257 | Trond Inge Carlsen (9124) | 3:09:11 | |
| 1414 | Christoffer Ladstein (9736) | 3:38:45 | |
| 456 | Frode Monsen (5920) | 3:17:56 | |
| 304 | Øistein Røisland (9563) | 3:11:43 | |
| 846 | Jørgen Saxegaard (6467) | 3:28:47 | |
| 3382 | Karin Helena Sjøberg (9453) | 4:02:59 | |
| 121 | Lasse Sørlund (9553) | 2:58:31 | |
| 1275 | Morten Vestvik (883) | 3:36:42 | |
| 3639 | Hanne Wibe (216) | 4:06:37 |
Sluttkommentar: I klasse M50-54 år med 776 deltakere fikk Team Sportsmanden 5.plass ved Lasse, 13.plass ved meg, og 16.plass ved Øistein. Frode fikk 11.plass av 395 i klasse M55-59.
Det er interessant å se utviklingen av tid og plassering i sammenheng. Jeg passerte f.eks.halvveis på 1.29 som nr 334 totalt, og selv etter en helsprekk siste mila og 3.09 i mål, løp jeg meg opp til plass 257. Men her var Frode helt rå, med 1.36 på første halvdel og 1.42 på andre halvdel løp han seg likevel opp nesten 500 plasser til en 456.plass! Veldig bra disponert, Frode. Du taklet varmen bedre enn de fleste.
Bilder: Trond Inge Carlsen, Inger Johanne Klokset, Susanne Bøtcher, Frode Monsen og en snill italiensk maratonløper som synes at det var altfor varmt i København…
Sportsmanden.no
