Talsmann for bærekraftig trening
Trond Olav Berg intervjuet av bladet Kondis
Hovedmålet med treninga til Trond Olav Berg er å ta så godt vare på kroppen at han kan fortsette å trene regelmessig livet ut. Likevel – eller nettopp derfor – er 56-åringen en av landets beste i sin klasse i både løping og langrenn.
Av Runar Gilberg / Kondis (publisert med tillatelse* )
– Jeg liker at ting fungerer, og for at de skal gjøre det, må de tas vare på. Det aller viktigste å ta vare på for meg, er kroppen og helsa. Dermed må jeg trene på en måte i dag som gjør at jeg kan fortsette å trene i morgen, til neste uke, måned og år – ja, hele resten av livet, forteller mannen som har trent regelmessig hele livet.
– Ja, jeg begynte å skrive dagbok som 12-åring. Den dokumenterer at jeg hadde en fysisk aktiv barndom. Det var lite sofa og PlayStation. Vi spilte fotball, løp, sykla og gikk på ski, og som 12-åring begynte jeg også på organisert langrennstrening i Rustad. Jeg tror at veldig mye av grunnlaget for å få en god form i voksen alder legges i barndommen, sier Trond Olav, som vokste opp på Bøler i Oslo der han fremdeles bor.
Etter hvert ble skisatsinga mer og mer seriøs. Han hadde flere plasseringer rundt nummer 20 i NM, og han fikk gå på nasjonal kvote i femmila i Holmenkollen fire år på rad. To år på rad vant han 7-mila som på den tiden var et stort turrenn som gikk fra Bogstad i Oslo til Eidsvoll.
Gullalderen
På denne tida trente Trond Olav dedikert og hardt slik satsende skiløpere gjorde. Det gikk i både langturer og intervaller, og han deltok også i noen løpskonkurranser om sommeren. Disse tok han først og fremst som god trening, og i 1983, da han var 22 år gammel, løp han 3000 m på 8.47, 10 000 m på 31.50 og maraton på 2.34.46.
– Dette var i gullalderen for norsk langdistanseløping, og jeg havna langt nede på resultatlistene. 3000 m-tida mi holdt til å komme i første halvdel av B-heatet i kveldsstevnet på Stovner. På 10 000 m ble jeg tatt igjen med en runde av de beste. Jeg var ikke en gang en god løper til skiløper å være. De beste skiløperne løp den gangen mila under 30 minutter, beretter Berg.
Etter 1986-sesongen – som 25-åring – kutta han ut skisatsinga for å fokusere mer på studiene. Men han hadde ikke hjerte til å slutte å trene.
– Å ikke skulle trene var en umulig tanke, for trening er jo sunnhet. Trening er bra, og bra er slik jeg ser det bedre enn dårlig. Derfor la jeg inn rolig trening fem ganger i uka ved siden av studiene. Da våren kom, meldte jeg meg på Sentrumsløpet sjøl om jeg ikke lenger trente for å være i toppform. Litt forundra observerte jeg at jeg løp omtrent like fort som da jeg satsa – sjøl om jeg ikke lenger løp intervaller. Ja, formen sitter vel igjen fra de åra jeg satsa, tenkte jeg, men jammen gikk det like fort også året etter. Så skjedde det noe rart, det gikk fortere. Jeg begynte å løpe på 33 og ned mot 32 blank i voksen alder – på bare rolig trening, forteller mannen som i stor grad har fortsatt å trene på den måten.
– Den rolige treninga passa bra til min personlighet, og sjøl om jeg aldri løp fort på trening, så kunne jeg løpe bortimot dobbelt så fort når det ble konkurranse og adrenalinet slo inn. Jeg hadde begynt å løpe for Bøler, og også på korte etapper i Holmenkoll- og Fjellhamarstafetten fungerte det fint med bare rolig trening innabords.
Tilbake til turrenn
Fram til 2010 fortsatte Trond Olav med rolig trening ispedd noen konkurranser om sommeren. Om vinteren gikk han også rolige turer på ski, men stilte ikke opp i renn. I 2010 begynte han imidlertid å gå langturer på ski med Carl Fredrik Hagen, som da var en ung og lovende skiløper, og som nå er blitt en god syklist.
– Jeg ble med han på turrenn og kom fort inn i det. Ganske snart var jeg tilbake blant de beste i klassen, forteller Trond Olav som vant klassen i Birken i både 2012 og 2016.
– Den tøffeste konkurrenten er Knut Engebretsen, som har dominert aldersklassen i en årrekke, og sjøl om han helt klart har statistikken på sin side, så kan jeg på en god dag gi ham kamp i et realt mann mot mann-oppgjør.
Trond Olav kom også inn i turrennsmiljøet i Rustad og begynte å trene på rulleski.
– I Rustad er det et flott miljø og veldig mange hyggelige folk å trene med.
– Har du laga deg noen målsetning får årets Birkebeinerrenn?
– Jeg regner med hard kamp fra karer som Knut Engebretsen, Kristen Aaby og Jon Gunnar Fjell hvert år, utøvere som jeg har stor respekt for, og det blir tøft å forsvare seieren fra i fjor, men jeg har et håp om å få til en pallplass. Fokuset blir uansett å prøve å få til et så bra løp som mulig, og så får vi se hva det holder til.
Mer skjerpa
Når det gjelder løpssesongen, var fjoråret en liten nedtur for Trond Olav. En prolaps han fikk om vinteren, satt i en god stund og gjorde at det ble lite løping om våren. Dermed ble det vanskelig å holde nivået.
– Jeg hadde nesten en fritt fall-utvikling på løpinga i fjor, og det håper jeg å kunne snu i år. Tilbakegangen har gjort meg mer skjerpa og gitt økt lyst til å bite ifra meg. Viktigere enn tida er det likevel å kunne løpe lett og kjenne at jeg har god flyt. I fjor ble det for mange tunge steg, sier Bøler-løperen.
Bestetida hans på 10 km i fjor var 37.20, mens han som 55-åring for to år siden løp på 35.49. Det holdt til topplassering på den norske årsstatistikken. Nå håper han på å nærme seg det nivået igjen. Trond Olav er en av dem som i liten grad har merka tyngden av alderen, og han klarte mila på 33-tallet helt til han var 48.
De gode tidene har han oppnådd med å trene helt rolig fem ganger i uka. Så å si alle turene er på mellom halvannen og to timer.
– Hver trening skal være lystbetont, og de to ukentlige fridagene bygger opp lysten til å trene. Noen vil kanskje si at det er tidkrevende å trene minst halvannen time fem ganger i uka, men jeg har ikke noe mål om å bruke minst mulig tid på trening. Liker en å trene, ønsker en ikke å bruke lite tid på trening. Fem ganger halvannen time lar seg også fint kombinere med et vanlig familieliv. Jeg trener mens andre ser på TV og har dessuten støtte fra kona som også trener fem dager i uka, med hunden Missi.
Ren og skjær nytelse
Nå i vintersesongen blir imidlertid noen av treningsturene til Trond Olav ganske så mye lengre enn to timer.
– I vinter har kona og jeg vært på hytta på Øyerfjellet nesten hver helg. Da er det blitt lange skiturer både lørdag og søndag og noen ganger også fredag. Etter en god frokost har jeg dratt ut i halv elleve-tida og bare gått i fjellet til det er blitt mørkt. Jeg går så rolig at jeg ikke blir svett, og jeg kan godt legge inn en halvtimes matpause på ei fjellstue. Mens jeg går, ser jeg på naturen, og når ettermiddagslyset kommer, er det alt for fint til å trekke i hus. For meg er dette turer jeg ville tatt sjøl om jeg ikke skulle konkurrert på ski. Det er naturopplevelse – ren og skjær nytelse. Turene kan bli både sju og ti mil, og når jeg kommer tilbake er jeg knusktørr på ryggen og i godt humør.
– Men du har vel noen økter der du tenker på Birken også?
– Birken lurer litt i bakhodet, og når rennet nærmer seg, tenker jeg litt mer kraft og fart. Jeg kan dra på i motbakkene og staker kanskje noen av dem. Jeg går også noen andre skirenn i oppkjøringa.
I tillegg til kondisjonstreninga legger Trond Olav inn styrketrening for mage og rygg en til to ganger i uka. Det gjør han ved hjelp av slynger han har montert i heimen. Etter prolapsen han hadde sist vinter, er han også blitt veldig bevisst på å tøye. Omtrent daglig legger han inn tøyeøvelser, for eksempel mens han venter på T-banen.
– Smertene fra prolapsen plaga meg mest om natta, sjøl om de også var litt hemmende når jeg skulle gå på ski. Heldigvis gikk det gradvis over, og det er fantastisk igjen å være smertefri.
Anti lavkarbo
– Siden du er opptatt av helseaspektet ved treninga, er du kanskje også nøye med kostholdet?
– Ja, jeg vil si det, men jeg følger egentlig 70-tallsprinsippene med mye grove kornprodukter og lite metta fett. Det blir et slags anti lavkarbokosthold. Jeg opplever korn som sunt, og miljømessig er det bedre å spise kornet enn å sende det gjennom en okse for å få kjøtt. Jeg er glad i brød, makrell, yoghurt og frukt. Jeg er sikkert en av de i Norge som har spist flest appelsiner. Før skiturene fyller jeg på med 4-korn med melk og rosiner. Underveis er jeg ikke redd for å spise de søteste bollene og vaflene. Hvitt mel og fett er helsekost når en er midt i en lang skitur.
Men ellers er jeg veldig forsiktig med metta fett som smør og helmelk. Det er noe jeg har med meg fra oppdragelsen. Generelt så er jeg veldig enkel i kosten. Jeg kan spise brød med makrell eller egg til middag. Jeg klarer meg utmerket med det jeg får på en enkel Rema-butikk. Noen varm flerretters middag trengs ikke. Jeg er ikke vegetarianer og spiser kjøtt hvis jeg får det servert, men jeg kjøper ikke kjøtt sjøl, sier mannen som søker å leve bærekraftig enten det handler om hans egen eller planetens helse.
Bakgrunn:
KONDIS – eller Norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.
Kondis har 14.432 medlemmer over hele landet (kilde: Kondis.no) og gir ut fagbladet Kondis 10 ganger i året, inkludert Norges mest omfattende terminlister, og driver i tillegg nettstedet kondis.no
Vil du melde deg inn, kan det gjøres HER.
Bladet Kondis er nå inne i sin 49.årgang.
* Denne reportasjen ble publisert i det nylig utgitte Kondis nr 2, mars 2017, og er ført i pennen av bladets redaktør Runar Gilberg. Reportasjen er gjengitt her i sin helhet med tillatelse av Kondis. Tusen takk til Runar Gilberg (og Trond Olav Berg).
Tidligere på Sportsmanden:
Sportsmanden.no
