Rapport fra fuktige Sørkedalsløpet
Løpsrapport fra Arvid Mathiesen, Turogtrening
Sørkedalsløpet 2017 – det 43 i rekken. Sølete løpsfest i regnvær stod det å lese på Sørkedalsløpets hjemmeside og jammen skulle de få rett. Sølete var kanskje bare fornavnet for om man legger til gjørme så er nok det mer treffende, men gøy skulle det bli uansett.
Både Preben og jeg var tidlig ute og mens vi rusler rundt i startområdet, forteller jeg om løypa fra sist gang jeg var med i 2012. Tiden gikk imidlertid fort og da kanonen (som brukes som startpistol) var rigget, var det straks klart for start. Vi var litt usikre på hvilke bås vi burde velge iht forventet sluttid osv., men med ønske om god tur og lykke til, så valgte Preben nr 5 og jeg nr 6.
Kanonen smalt så bakken ristet og så var første pulje i gang. Deretter smalt det hver andre minutt og før jeg visste ordet av det så var det min tur. Enda en gang smalt kanoen og så satte vi avsted. Først en rolig runde inne på grusbanen og så bar det rett til skog. Men ikke slik jeg husket for løypa tok straks av til høyre og fulge deretter skiløypa videre. Hmm dette var nytt, men da vi kom til grusveien, tenkte jeg at nå går det ned til Sørkedalsveien og videre over Sørkedalselva. Men nei da, løypa svingte like brått til venstre og oppover der vi skulle ha kommet nedover. Her er det bare å følge på tenkte jeg og innså at løypa denne gangen var helt ny siden sist gang jeg var med. Underlaget som for det meste var vann, gjørme og søle var greit nok, men enkelte steder var det fin sti.
Løypa som var både tøff og krevende, var også morsom. Bratte skrenter opp og ned og ikke så lett å løpe, men da vi kom ut på Lønnåsveien etter ca 8 km, var det bare å slippe på. Det var herlig å løpe nedover og etter 1,5 km, tok løypa av fra veien og fulgte rød løype videre. Her var det mer leire enn søle og det var stedvis vanskelig å holde seg på bena, men vel ut på grusen, var det bare å spurte i mål.
Godt fornøyd med gjennomført løp gikk jeg avsted for å finne Preben. Og straks fikk jeg øye på en brukbart fornøyd Preben med en diger kanelbolle. Han fortalte at det hadde gått nokså bra og særlig de første 4-5 km med god flyt. Deretter ble det mer jobbing, men alt i alt, bra fornøyd.
Uansett vær, underlag osv., så ble dette en fest – for her var det ingen sure miner ? Tvert i mot, så var det bare blide fjes å se. Og det er akkurat slik det skal være i et mosjonsløp som dette. Tusen takk til Sørkedalen IF m.fl.
Flere bilder følger:
Tekst og foto: Arvid Mathiesen
Denne rapporten – og mye mer – kan du lese på bloggen Turogtrening
Norgesmesteren fra det dramatiske terrengløpet i 2015 Erik Udø Pedersen fra Kristiansand Løpeklubb (43.05) og Vera Norli fra Dønski Langrenn (51.05) vant Sørkedalsløpet, som hadde en markant økning i deltakerantallet fra under 100 de fem første årene på 2000-tallet til 1281 i toppåret 2013. Etter å ha ligget på rundt 1200 deltakere de tre påfølgende år, var det en markant nedgang til 943 i år, noe som nok det dårlige været først og fremst må ta skylden for.
Sportsmanden.no
