Fuktig og fint i debuten for Stomperudløpet
Vurderer flytting til sommerløp neste år
Det nye terrengløpet Stomperudløpet hadde nok fortjent både bedre forhold og flere løpere enn de 45 som stilte til start på Sørum lørdag formiddag. Selve arrangementet og traséen får skryt, selv om løypen måtte legges om på grunn av kombinasjonen store nedbørsmengder og et terrengsykkelritt to uker tidligere som hadde gjort forholdene i deler av løypen såpass krevende at noen justeringer måtte til.
-Det ble utfordrende med løpstraséen grunnet ekstremt mye regn i det siste, samt Stomperudrittet som gikk under ekstremt regnvær to uker før løpet, forteller «løpsgeneralen», den tidligere storløperen Øivind Dahl til Sportsmanden.
-Det var beklageligvis ikke for mange med i Stomperudløpet på lørdag, men vi fikk etter løpet, og på mailer i etterkant, utrolig mange positive tilbakemeldinger, forteller mannen som har løpt på knallsterke 2.11.40 på maraton i sine glansdager. Kun tre nordmenn – Sondre Norstad Moen, Geir Kvernmo og Stig Roar Husby – har noensinne løpt fortere.
To seire i verdens største terrengløp, Lidingøloppet, som tilfeldigvis gikk samme dagen som Stomperudløpet, er også av høydepunktene i karrieren.
Røisgaard og Tveit Sund historiske vinnere
Fullt så fort ble det heller ikke løpt i det første Stomperudløpet, som ble vunnet av Glenn Røisgaard fra Aurskog-Høland FIL på gode 1.05.38, foran arrangørklubben Sørum ILs Ole Tobias Utne Bjerke, som var drøye minuttet bak, med Ole Delerud fra Blaker IL på tredjeplass.
Det var nesten like mange kvinner som menn som stilte til start i Stomperudløpet. Vant gjorde Kaja Tveit Sund fra Fet Skiklubb på 1.22.49, med veteranen Marianne Moe (K45-49 år) fra Romerike Ultraløperklubb ikke langt bak på 1.23.41. Deretter fulgte også Barbro Lindkvam og Solveig Tveter Bratlie innenfor ett minutt, så det var tett i toppen på kvinnenes konkurranse.
Team Sportsmanden stilte med to mann, Rolf Gran (M50-54 år) og Christoffer Ladstein (M45-49 år), som la beslag på 8. og 9.plass og tok hver sin klasseseier. Ladstein beskriver løpet slik:
«Vi ble fortalt at løypen (16.5 km) var lagt om fra skog til grusvei de siste 4 km grunnet «meget fuktige» forhold. Flott, tenkte jeg og stilte til start med asfalt/grussko, som skulle være uproblematisk… Jo visst ja! Og Rolf annonserte før start at han skulle ta det rolig, hvilket for andre av betyr ganske bra tempo.
De første 2 km gikk på asfalt og grus, Rolf dro ifra mens jeg fulgte på omkring 10.plass. Mellom kilometer to og fem var det håpløst fuktig og glatt og jeg deiset solid overende, men var raskt oppe igjen, tilsynelatende uskadd. Noe tempo å snakke om var umulig på dette strekket. Etter drikkestasjonen ved omkring 5 km gikk det oppover og oppover og inn på mer vanlige skogsstier. Dette var løypas absolutte høydare, jeg tenkte at på slike stier kunne jeg fortsatt i det «uendelige»! Men cirka 5-6 km før mål kom vi til den andre drikkestasjonen og deretter var det grusvei/bilvei rake vegen til mål.
Jeg løp i ensom majestet de siste 10 km og var innbitt på å ikke slippe noen opp i ryggen på meg, da jeg antok at en topp 10 plassering var innen rekkevidde. Spurtet inn til 9. plass vel 4 minutter etter Rolf (på 8.plass) i mål.
Ved målgang vanket det sjokomelk, sjokoboller og bananer!
Både Rolf og jeg ble klassevinnere og ble raust nok belønnet med gavekort på G-max, utover den fine blå Stomperudkoppen 
?.
Alt i alt et prikkfritt arrangement med høy grad av positivitet i alle ledd, så her er det bare å stille til neste år!»
Sportsmanden.no
