Rapport fra Nice-Cannes Maraton
Marathon des Alpes Maritime Nice – Cannes 2017
Racerapport av Trond Inge Carlsen
Lørdag 3.nov
Løpet går fra Nice til Cannes, og jeg valgte å bo i Cannes. Synes alltid det er greit med kort avstand fra mål til hotellet. Men startnummer og Expoen er i Nice, fra flyplassen i Nice dro jeg rett til Expoen på Place Massena med flybussen. På Expoen var det mange maratonarrangører som hadde stand, mest franske, men det var trangt og lite plass. Lite å kjøpe, ingen gratisprøver av drikke eller spisende. Kjøpte togbillett på Expo for å reise fra Cannes neste morgen, 6€. Fikk da et gult bånd til å feste på håndleddet og kunne reise fritt mellom Cannes og Nice hele løpsdagen. Nyttig hvis en måtte bryte, bare å gå til nærmeste togstasjon, kanskje litt for lettvint å bryte?
Dro deretter med buss til Cannes og Hotel Montfleury som lå litt høyere enn byen. Litt spooky hotell som lå litt for seg selv, stort, men så ingen mennesker bortsett fra resepsjonisten som dukket opp etter at jeg kom inn. Det er jo utenfor sesongen. Fikk assosiasjoner til filmen Shining, men så ingen gutter på trehjulsykkel eller at det var skrevet «redrum» noe sted. Tok likevel ikke sjansen på restauranten i frykt for å treffe på Torrence. Spaserte ned til Casino supermarket og kjøpte mat og drikke til rommet. Utrolig utvalg i sjømat, grønnsaker og kjøtt, oster, bakevarer og to vegger med ulike roséviner. Var trøtt og sovnet tidlig.
Søndag 4.nov
Opp 4:45, spiste frokost, dro 5:45 til togstasjonen. Det var bekmørkt ute, men ingen regn. Toget skulle gå 6:14 og jeg var ute i god tid, men det var stappfullt på perrongene i Cannes og alle var kledd i treningsklær. Da toget ankom Nice 07:00 hadde det lysnet av dag, men på himmelen var det bare svarte skyer. Da vi begynner å gå i et stort tog nedover Jean Medicin gaten retning stranden og starten, begynner det å striregne. Heldigvis er det over innen vi når ned til start på den berømte Promenade Angleterre. Overalt ser vi soldater med maskingevær. Vi slipper inn i startområdet etter en grundig sikkerhetskontroll og jeg stiller meg straks i dokøen. Etterpå går jeg mot startbåsen min og ser at den er stappfull, enda det er over 1/2 time til løpet starter. Jeg har bukse og genser som jeg skal kaste, så jeg slipper å fryse før startskuddet går. Jeg er litt frekk og presser meg innover i båsen, nesten helt fram til startstreken.
Målet er å slå tiden fra Reykjavik på 3.11, men jeg skal åpne raskere i dag. Skal prøve å holde følge med 3-timers ballongen så lenge jeg orker, og håpe på en tid under 3:08 fra Athen ifjor. Jeg er i bedre form nå enn Reykjavik, men ikke så god form som i Athen. Men så er Nice-Cannes en mye lettere løype enn Athen. Jeg har løpt veldig lite etter Rallarvegsløpet i juli pga smerter i gluteus (venstre skinke) som jeg har slitt med i 4 år nå. Før starten synges nasjonalsangen, akkurat som under New York City Marathon som går samme dagen, men over 7 timer senere.
Startskuddet går 08:00, som er det tidligste start på en maraton jeg har vært med på. Eliten og 3-timers toget forsvinner ut men ikke båsen min. Vi blir holdt igjen i 4-5 minutter, så da kan jeg glemme å følge 3-timers ballongen. Jeg må prøve å være min egen fartsholder isteden, men det er ikke lett når det samtidig med oss starter to stafetter også, en med mange etapper og en med to etapper.
Den lange tiden i startbåsen har gjort meg pissetrengt, men det er umulig å få gjort noe med det i båsen. I New York f.eks. er det vanlig å tømme seg i sidene av startfeltet, mot bussene eller gjerdet, men her står pårørende, bare kvinner såvidt jeg kan se, helt inntil gjerdet. Da vi endelig begynner å løpe langs Promenade Angleterr med sine store palmer hele veien, må jeg bare stoppe ved en palme etter 1km. Det taper jeg 35 sekunder på, og tiden fram til 3-timers feltet har da økt tilsvarende. Skal jeg ha sjanse på å ta igjen det feltet, så må jeg løpe på under 2:55, og det er uaktuelt i dag.
Jeg synes det er vanskelig å finne en fin fartsrytme, har jo nesten ikke løpt med fart i år. Synes også at det går litt tungt, og etterhvert går kilometertiden opp. Er usikker på om jeg skal presse så tidlig i løpet. Plutselig løper en jente forbi meg, og jeg henger meg på for finne ut hvilken fart hun har. Hun løper jevnt men farten er ikke stort større enn til 3-timer, og det passer jo bra for meg. Jeg henger meg på og takket være henne sakket jeg ikke akterut, men kom inn i en fin flyt. Men etter 8 km skal hun plutselig veksle, for hun løper stafett, så da er jeg igjen overlatt til meg selv. Men nå går det greit og jeg føler jeg har bra kontroll.
Etter 10 km begynner jeg å ta igjen folk hele veien, noe jeg faktisk gjør helt inn til målstreken. Men vinden blir kraftig og blåser fra alle kanter, men mest i mot, og det er tidvis tungt. Og sinnsstemningen synker ved jevne mellomrom. Jeg tenker at dette tempoet var dumt å prøve, og er sikker på at jeg kommer til å sprekke snart, det er bare tidsspørsmål. I Reykjavik gikk det kjempelett pga en veldig rolig åpning, og jeg begynte å øke ved 15 km. Men skadesmertene i foten kom plutselig ved 38 km, i dag føles det som det kommer mye tidligere.
Men samtidig har jeg ikke vondt noe sted nå, så jeg velger heller å nyte øyeblikket og stemningen. Jeg er jo i Frankrike, på selveste rivieraen, «the real thing», som de har kopiert i USA. Hav så langt øyet gidder å se, pittoreske landskap, typiske riviera murhus, bra temperatur. Det var jo her selveste Picasso, Henri Matisse og Marc Chagall lot seg inspirere i årevis. Det var her de ble skapt, maleriene som henger i New York og Chicago, og mange andre steder.
Ved ca 15km løper vi 2 km på kryss og tvers i en landsby, og da får jeg endelig øye på 3-timersgruppen en kort stund når vi løper mot hverandre. Da får jeg også en km med medvind, så plutselig i løpet av kort tid får jeg to kilometerpasseringer på 4 blank. Moro, men egentlig blir jeg enda mer engstelig for hvor vondt jeg vil få det ved 30 km.
Når jeg nærmer meg halvmaraton må jeg si til meg selv, at dette tempoet jeg løper i nå er veldig sakte hvis jeg bare skulle løpe en halvmaraton. Så jeg prøver å overbevise meg om at jeg utmerket kan holde dette tempoet fram til 30 km. Og som tenkt så gjort; problemer får jeg takle når de dukker opp og ikke på forskudd.
Ved passering halvmaraton møter vi et kjempelangt strekk rett ved sjøen med masse motvind. Jeg blir løpende ganske alene en periode før jeg begynner å ta igjen en etter en. Jeg merker at løpere henger seg på meg, og inn i Antibes har jeg et lengre følge etter meg. Inngangen til Antibes går langs en av utallige båthavner og inn gjennom en gammel byport. Passerer den lille stranden vi badet med barna for noen år siden. Etter å ha løpt litt gjennom noen trange gater løper vi opp på en liten høyde, den første av 3 motbakker, og passerer Picasso-museet som ligger omkranset av et eldgammelt borganlegg.
Kystlinjen tar seg en tur ut i havet ved Antibes, og vi følger etter. Her ligger noen av verdens dyreste eiendommer. Og vi ser noen palasser av både hotell og boliger. Midt i dette området, ved 28 km kommer den lengste og bratteste bakken, med 70m stigning. Jeg løper lett opp bakken, har gjort dette mange ganger før. Bare å løfte knærne uten å bruke krefter. Fra toppen og ned til sjøen på andre siden skal jeg gi fart, men når det begynner å gå utfor merker jeg at jeg fikk syre i låra, og det går ikke så fort lenger. Halehenget mitt er iallefall borte vekk, og jeg så aldri mer de igjen.
På vei ut av Antibes passeres 30 km, hvor sjøen slår over veien, og jeg har fortsatt ikke vondt noe sted. Jeg beholder fortsatt rytmen og fortsetter å passere folk, og trives mer enn noengang. Ved 32 km er det en som løper forbi meg. Jeg henger på ham et par km og oppdager at han ligger i 3-timers tempo. Men etter 2 km må jeg bare la han gli fra meg, jeg orker rett og slett ikke mer i motvinden, er pisse lei, og merker jeg får krampe hvis jeg prøver å følge. Jeg ser ryggen hans helt fram til den siste motbakken rett før Cannes.
Etter 38 km kommer den siste motbakken, men ikke så lang som den forrige. Men nå er jeg sluttkjørt, og det er flere som går opp bakken. Krampen begynner å nappe i leggene, lårene er i ferd med å sementeres, jeg løper sakte og tiden går fort. Men det gjelder for alle andre rundt meg også, og klokka viser at jeg ligger veldig bra an i forhold til både sub 3:10, sub 3:08 og enda fortere. Faktisk kan jeg fortsatt klare sub 3 timer hvis jeg legger inn 10km-fart, men det kan jeg bare glemme nå.
Inn i Cannes får jeg en boost av å løpe langs enda en båthavn og lukte sjøen, og farten øker noe. Vi løper langs sjøen i le av vinden og det er lite folk der. Stilen er latterlig, men jeg jobber iherdig med å holde frekvensen. Jeg passerer 40 km og har ingen unormale vondter, og har klart å holde krampene unna. Prøver meg på et par fraspark, men skjønner fort at det er å be om trøbbel. Endelig kommer vi inn på den berømte Croisetten, den er ganske lang, men her er det musikk og sambadansere. Og når lyden fra høytaleranlegget i målområdet ljomer utover er det bare positive tanker igjen; og champagnen som venter i kjøleskapet.
Jeg gir alt 1 km fra mål og håper det holder inn. Føler meg som en krøpling men bruker armene aktivt for å få fremdrift. Føler at jeg spurter, men det er jeg nok alene om å se, men jeg passerer iallefall et par stykker rett før mål. Tiden blir 3:01:38 og er den 3.beste tiden min på maraton noen gang. Utenom de to sub3 løpene mine i Tyskland i 2012 og 2013, har jeg ikke løpt så fort siden i London 2009. Det føles helt klart som en personlig seier, og tankene velter ut om alle de turene jeg har løpt med smerter i hoftene siste 4 år. Motvillig må jeg felle noen tårer, ikke lett å ha kontroll etter et maratonløp, men håper ingen ser det.
Når jeg ser resultatlista etterpå ble jeg faktisk nr 149 totalt av 6250. I klasse 50 år ble jeg nr 16 av 1206. Vinnertiden var 2.12.09 og 133 løp under 3 timer.
(Se flere fakta og litt om andre norske nederst)
Praktisk info
Lørdag 3.nov
Osloekspressen fra Bøler 05:20 til Gardermoen 06:07
Lufthansa 07:40 til München 10:00
Lufthansa 11:10 til Nice 12:20
Flybuss til Nice fra flyplassen 6€ betales på flyplassen. Buss 98 står nærmest billettkontoret. Går av på Place Massena for å hente startnr på expo. Masse maratonarrangører hadde stands, mest franske. Lite å kjøpe, ingen gratisprøver av drikke eller spisende. Kjøpte togbillett på Expo for å reise fra Cannes neste morgen, 6€. Fikk da et gult bånd til å feste på håndleddet og kunne reise fritt mellom Cannes og Nice hele løpsdagen.
Tok Buss 200 til Cannes rett nedenfor Expo rett før promenaden og McDonald. Kostet bare 1,5 € men brukte 1 time og 20 minutter på de fire milene. Stoppet hver 100m, enten for busstopp eller lyskryss.
Spaserte 20 minutter til Hotel Montfleury som lå litt høyere enn byen. Stort utvalg av kjøtt, oster, bakevarer og to vegger med ulike rosévin. Var trøtt og sovnet tidlig.
Mandag 5.nov
Frokost på hotellet til 23€. Veldig bra.
Spaserte med trillebag ned til havnen klokken 9:30. Begynte å regne med en gang, hadde heldigvis paraply. Regnet masse og jeg ble våt på beina. Sightseeing avlyst. Fikk på meg tørre sokker og tok flybussen (Nr 210 ved jernbanestasjonen) for 22€ til Nice flyplass klokken 10:30. Fly fra Nice klokken 13:20 via Munchen til Gardermoen 18:00.
Fun facts Nice – Cannes 2017
Vinnertid herrer: 2.12.09 Kelkilew Dejene
Yuki Kawauchi (som vant Oslo Maraton) ble nr 6 på 2.15.02. Han er vel
mest berømt for å ha løpt flest maraton i verden under 2.20 og under
2.16., ble vel nr 9 i VM i år.
(Kawauchi løp sitt maraton nummer 70 under 2.20 i Oslo Maraton og nærmer seg nå raskt verdensrekorden på 76 løp under 2.20, red.anm.)
Vinnertiden damer var 2.33.21 Siyum Tejitn
Det var 133 som løp under 3 timer hvorav 7 damer.
Totalt var det 6250 som fullførte, og jeg ble nr 149.
I min klasse V2M ble jeg nr 16 av 1206.
Ultraløper Peter Tubaas løp også, men han bodde i Antibes og var mest på
treningsleir. Han har løpt flere mil hver dag. På lørdag løp han til
Nice og tilbake for å hente startnummeret. På søndag løp han til start i
Nice og løp hjem igjen fra mål i Cannes. Antibes er ca 25 km fra Nice
og ca 15 km fra Cannes.
Beste norske løpere
Marius Skeide Ruth fra Skjalg ble beste norske løper på en meget sterk 9.plass på den gode tiden 2.33.01. Christian Magnussen fra Lofoten kom også under 3 timer med 2.51.44, mens «vår mann» Trond Inge Carlsen var tredje best av de 30 norske som løp, med 3.01.38.
Beste norske kvinne var veteranen Astrid Fosså Viga som løper i K50-54 år på 3.40.07, mens Nina Annette Hongseth (K40-44 år) fikk 3.40.21 i sin tredje start i Nice-Cannes.
Se tidligere rapporter fra Trond Inge Carlsen på Sportsmanden her.
Sportsmanden.no
