Stockholm Maraton – en drømmedag i regnet!

Christian Odgaard ble overraskende Norges beste i Stockholm Marathon med en 74. plass. En fantastisk prestasjon av en som ikke løper mer enn 40-50 km i uken, noe alle kan klare. Men ikke alle klarer å løpe maraton på 2.46 og komme på svensk tv.
Les Christian sin herlige historie:

Stockholm Maraton 2013 – en drømmedag i regnet!

“Back in the days” var Stockholm et maraton jeg løp årlig. Ikke fordi det er en rask løype – tvert imot, Stockholm har en knalltøff profil som får perseløyper som f.eks. London og Berlin til å fremstå som rene barneskirenn i forhold! Dessuten er det ofte varmt i Stockholm i månedsskiftet mai/juni, faktisk veldig varmt (Tilbake i 2007 var det eksempelvis brutale 30 varmegrader før vi startet…!) Men Stockholm kompenserer så til de grader med en vakker løype (løper hele indrefileten av staden + Djurgården), fantastisk folkeliv samt den majestetiske avslutningen inne på ærverdige Stockholms Stadion på Östermalm. Og så er Stockholm lørdagsmaraton – personlig syns jeg både logistikken og det sosiale stort sett blir bedre med løp som går på lørdager!!

Jeg ankommer det svenskene små-cocky ynder å kalle “Capital of Scandinavia” fredag ved lunchtider. Sjekker inn på hotellet og drar deretter rett til expo’en for å hente startnummer, samt møte min gode venn Arvid Lindberg som også skal i ilden dagen etter. På kvelden er det karboloading i Gamle Stan på mitt “pre-race stamsted” i Stockholm, restaurant Michelangelo. For en småbarnsfar er søvn mangelvare, så lyset slukkes forøvrig tidlig på rom 815 den kvelden….!

Bildet: Karboloading på høyt nivå! (foto: privat)

Endelig er det race day!! Tiden før start er rimelig stressfri da løpet først begynner kl 12 (dog heldigvis ikke så sent som kl 14 som i “gamle” dager). Det er tid til å sove ut, en laaaang og god frokost, samt surre litt før jeg forlater hotellet mitt ved Centralstationen (Radisson Blu Royal Viking) ca. kl 10:30. Da har jeg alene brukt smått pinlige 40 min på å bestemme meg for hvorvidt jeg skal løpe med vanlige løpssokker eller kompresjonssokker.  De store og viktige problemstillingene her i livet m.a.o….Funksjon slår til slutt forfengelighet og jeg ankommer Östermalm iført lekre, tettsittende knestrømper…!!

Bildet: Go Norway!!! (foto: privat)

Oppe på stadion treffer jeg Arvid og hans familie for en siste pep talk. Aller siste setning som utveksles før vi skilles er klassikeren  “Pain is temporary – glory is forever!”
Oksene fra Norge er klare!!

Bildet: Gutta boys før start – nu kör vi! (foto: privat)

I Corral B møter jeg gladlaksen, Knut Eraker Hole, som er like trivelig som alltid! Vi har en en hyggelig samtale og toucher innom ambisjonene for dagen. Jeg skjønner raskt at den meget habile løperen fra Grua har lagt dagens list noe høyere enn meg. Før startskuddet går får jeg også vekslet noen ord med Bjørn Gjerde – professoren som spiser maraton til frokost!! Smått utrolige 221 av maratonene hans er sub 3 løp! Noen ganger er ett ord nok: “RESPEKT!”

Bildet: Starten går og 16 744 løpere (ny rekord) legger i vei!! (foto: arrangøren)

Startskuddet går og jeg føler meg pigg! Voldsom luftfuktighet fører til mye svette, men opplever det allikevel ikke som noe stort problem. Temperaturen ligger på ca. 18 grader og vi løp langs vakre Strandvägen. Stockholm omtales ofte ”Nordens Venezia” der den ligger med alle sine broer og kanaler, og byen lever virkelig opp til navnet sitt i løypepartiet fra Strandvägen til Skeppsbron i Gamla Stan.

 

Bildet: Dramaten på Nybroplan passeres tidlig i løpet (foto: arrangøren)

Disponerer man rett på maraton skal første 30 km være ren transport. Holder derfor igjen til tross for mye overskudd! Første av to turer over fryktede Västerbron går fint, og da vi ved ca 10 km løper inn på Kungsholmen på den andre siden av Riddarfjärden, begynner det med lett duskregn. Jeg skjønner da at dette kommer til å bli min dag – fantastisk avkjølende og helt ideelt for en plaget pollenallergiker!! Vi passerer deretter Centralstationen før klatringen gjennom Vasastan og opp mot Stadion tar til.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilder: I farta på første varvet – fortsatt høy, mørk og blid! (foto: marathonphoto.com)

Etter 18,5 km med masse støy og entusiastiske tilrop fra publikum er det nesten befriende å svinge inn på idylliske Gärdet og Djurgården, der stillheten senker seg og man bare hører den jevne klapringen av joggesko mot bar asfalt. Som troll i eske åpenbarer plutselig “Mr. Kondis”, Kjell Vigestad, seg! I veikanten sitter han i velkjent stil på huk og knipser i vei mens hans slenger avgårde noen oppmuntrende ord. Inspirerende! Passerer like etter halv på 1:22:18 – 6 sekunder raskere enn slutttiden min i glovarme Gøteborgsvarvet 2 uker i forveien. Den gang var jeg fullstendig i ørska i mål, i dag føler jeg meg nærmest uberørt! Det illustrerer jo i aller høyeste grad hvor prestasjonsdempende intens varme er.

Bildet: I landlige omgivelser på Gärdet (foto: arrangøren)

Bildet: Videre bærer det over til idylliske Djurgården! (foto: arrangøren) 

Etter vår vakre detour på Djurgården ankommer vi ved 28 km igjen Strandvägen og løper så på ny bortover mot Gamla Stan akkompagnert av et fantastisk trykk fra publikum!

Bilder:  Langs Strandvägen og i Gamla Stan på 2. varvet – hansken, eller  var det pannebåndet, er kastet – nå er det krig!!  (foto: marathonfoto.com)

Har fortsatt fin flyt og har siden 10 km avansert jevnt og trutt i feltet bare ved å levere stabile km-tider. Begynner å ane konturene av ihvertfall en topp 100-plasssering (uten at jeg der og da har helt oversikten). Plutselig  stikker det i høyre legg under den tighte kompresjonssokken min. Flere ganger! Jeg stivner til av skrekk – dette har jeg slitt med den siste tiden, og jeg vet at smeller det skikkelig nå klarer jeg “best case” å spasere i mål (som på trening ved et par tilfeller). Velger å tenke positivt, men føler på frykten hele veien inn. På Västerbron ved ca. 33,5 km passerer jeg til min forbauselse Knut (Eraker Hole). Han ser helt kjørt ut og skriker bare “kjør på inn”, så jeg følger lydig ordre og klyver opp de siste meterne til toppen av broen.

Bildet: Fryktede Västerbron passeres to ganger – ikke la deg lure av at det går greit første gangen!! (foto: ukjent)

I Vasastan ved ca. 39 km begynner det å røyne veldig på, men da er det uansett så kort igjen at alt nå går på ren vilje – jeg avanserer fortsatt i feltet og en speaker langs løypen forkynner at jeg er første nordmann! Jeg er billig nå – rene tøsa – og tar i mot absolutt alt som blir stukket frem til meg! Tabletter med druesukker, sylteagurk (!!), sportsdrikke, bananer, vann – alt som kan hjelpe meg inn til målgang! Ved 41 km havner jeg midt i damenes duell om tredjeplassen. Jeg klarer å rykke fra den fascinerende catfighten og ser med ett maratonporten lyse mot meg som rene perleporten!

Bildet: Maratonporten på Stockholms Stadion – utrolig hvor glad det er mulig å bli for å se et hull i en murvegg!! (foto: ukjent)

Jeg løper inn den dunkle tunnelen før et et voldsomt liv inne på stadion møter meg på den andre siden. Dette må være som å løpe inn på gressmatta på Wembley under Champions League-finalen – jeg føler det ihvertfall sånn selv der og da! Jeg både nyter og lider samtidig nå – det er akkurat like deilig som det er vondt! Utsagnet “Det som koster mest er det som smaker best” har sjeldent virket mer riktig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilder: De siste 100 meterne preges av ubetinget glede og bare litt publikumsfriere ved å vifte med høyre arm er nok til at langsiden går helt bananas!!! (foto: marathonphoto.com)

I mål viser uret 2:46:27, og jeg strekker hendene i været og gliser bredt før jeg nok en gang møter Kjell Vigestad. Nå er det endelig tid til å slå av en prat! Kjell bekrefter at jeg nok er beste nordmann – noe som fører til at stemningen eskalerer ytterliger et hakk eller to 🙂

Bildet: Samtidig, på en annen kant av Stockholm, skvetter min svenske kollega Bjørn til og finner frem kamera, da hans kollega fra Norges-kontoret plutselig dukker opp i stuen hans via svensk TV4 sin live-sending….!! (foto: privat)

Bildet: Maraton nr. 26 er i boks og da er det lov til å være glad!! (foto: marathonphoto.com)

En generell betraktning er at jeg gleder meg over nok et jevnt løp. For meg er nettopp det å løpe jevnt nøkkelen til å hente ut en best mulig sluttid utifra det treningsgrunnlaget jeg til enhver tid har. Opplever dessuten at det å levere stabile km-tider også psykisk betaler seg veldig ved at man tar igjen løpere hele veien og henter fornyet styrke og optimisme gjennom nettopp det.

De nakne fakta fra løpet:

 

I mål får jeg massasje av de vonde leggene mine av to yndige svenske jenter. Får litt sånn “King for a day, fool for a lifetime”-kjensle der jeg ligger med et bortimot perfekt løp i kroppen og mottar behandling! I tillegg serveres det gratis pølser (!!), øl, kanelboller, kaffe, Skyr og bananer til løperne i målområdet. Fantastisk – takk for deeeeet, som Morten Ramm nok ville ha sagt!

Kunne hengt der lenger, men plutselig åpner himmelen seg fullstendig og da er det bare å hive seg på t-banen inn til sentrum. Arvid treffer jeg ikke før senere. Han har fått det tøft, men klarer allikevel å komme seg inn til sub 4 med god margin. Han er om ikke annet happy med nok et maraton i beltet. Grattis min gode venn!! 🙂

Utpå ettermiddagen slutter regnet, og det er det selvsagt dags for bankett på klisjeen Stureplan. Vi fortærer en bedre middag på klassikeren Sturehof – en restaurant som forøvrig virkelig kan anbefales både pga. maten og stemningen.  Vi storkoser oss deretter inn i de sene nattetimer på Sturecompagniet – reisene og det sosiale er jo MINST halve moroa med det å løpe maraton!!

Bildet: “When in Rome, do as the Romans do”. Skal man på Stureplan er det bare å finne frem kavai’en og de aller trangeste og/eller rødeste buksene i skapet! (foto: privat)   

For en herlig weekend!! Tusen takk til prima reisefølge, Stockholm by og ikke minst arrangørene av et av verdens flotteste løp!!!! 😀

 

PS Stockholm halvmaraton i midten av september kan virkelig også anbefales – halvparten så langt, men nesten like flott løype og stemning!! Stockholm skal ihvertfall ha at de er “Running Capital of Scandinavia”!!!!

 

sportsmanden.no