Hedersmannen og inspiratoren Morten Vestvik har løpt sitt siste løp
Hedersmannen og ildsjelen Morten Vestvik har fullført sitt aller siste løp. Det er ufattelig trist, men Morten sovnet stille inn natt til mandag etter lang tids kamp mot kreften, bare 59 år gammel.
Du har hele tiden vært åpen om sykdommen, og vist en ukuelig positivitet og pågangsmot, helt til det siste. Selv traff jeg deg for siste gang for en drøy måned siden, da du og Inger Johanne besøkte meg i sommerferien på Nordfjordeid. Du klaget aldri, men da var det lett å se at du slet rent fysisk. Men vi fikk oss et par fine, rolige gåturer og god prat.
Jeg ble kjent med deg gjennom løpingen, fra den gangen jeg skrev SportsBloggen, forløperen til Sportsmanden. Du la etter hvert inn noen kommentarer, og jeg husker godt at du heiet meg frem som funksjonær under et løp i Maratonkarusellen i Fana, og vi snakket sammen for første på Fana stadion etter løpet. Vi fant tonen umiddelbart og utviklet etter hvert et spesielt vennskap. Du skulle bli en av mine aller beste venner og siden har vi møttes flere ganger hvert år. Det var både årlige helgebesøk hjemme hos deg og Inger Johanne i Skåredalen i forbindelse med Karmøy Maraton, Haugesund Avis Halvmaraton eller Ironman Haugesund og vi fikk besøk av dere både på Sofiemyr og på hytten på Sjusjøen i forbindelse med Birkebeinerløpet eller som et koselig stopp på ferieturen. Og i høstferien ble det en flott og koselig tradisjon å møtes i Skåbu i forbindelse med Skåbu Fjellmaraton, der Jotunheimvegen Ultra var din favorittdistanse. Siste året du løp dette var i 2021, like før du hadde fått kreftdiagnosen. Halvannen måned senere løp du ditt maraton nummer 93 i Karmøy Maraton, som Inger Johanne var en av initiativtakerne bak og hvert år var løpsansvarlig for. Din kreftsykdom var da kjent, og du ble «fotfulgt» av den lokale pressen før, under og etter løpet, med rørende reportasje.
–
Kreften skulle ikke stoppe deg. Du la stor vekt på å fortsette livet som før, hvilket både innebar full jobb hos Haugesund Sparebank, samt ikke minst å fortsette med både trening og konkurranser. Det var minst like viktig nå, som før. Mang en gang la du ut statusrapporter på Facebook, der du valgte å være helt åpen og ærlig om situasjonen, og der du ikke kunne få understreket nok ditt budskap både om å teste seg, og å opprettholde fysisk aktivitet på den måten man selv føler er best, selv om man er syk. Legene samtykket, og du holdt deg svært lenge i forbausende god form, den snikende sykdommen tatt i betraktning. Så sent som for at snaut år siden tilbakela du smått utrolige 153 km i løpet av ett døgn under Stafett for livet, et nasjonalt arrangementet som setter fokus på kreft og der du selv var midtpunktet i den lokale varianten. I starten av oktober fullførte du maraton nummer 99 i Skåbu, og i slutten av november løp du ditt maraton nummer 100 på Karmøy!
Du har opp gjennom årene inspirert og oppmuntret massevis av mennesker, ikke minst i årene etter at du fikk kreft. Men lenge før dette hadde du etablert løpegruppen Intervalltrening i Haugesund, med ukentlige treninger på Haugesund stadion, gratis og åpen for alle, uansett alder eller nivå. Gruppen vokste jevnt og trutt, alltid med deg som inspirerende leder, der du dagen før la ut ukens program på Facebook, for selv både å lede og delta under selve økten, noe du gjorde helt til det siste. Så sant du ikke var på et av dine etter hvert hyppige sykehusopphold, så stilte du opp hver tirsdag, selv om du det siste halve året ikke fikk løpt så mye selv. Senest uken før du gikk bort, la du ut ukens program, nærmest unnskyldte at du dessverre ikke kunne komme selv, siden du nå også hadde fått nyresvikt og lå på sykehuset. Du håpet å være tilbake igjen neste uke, men denne gangen gikk det ikke slik. Løpegruppen la da ut dette bildet, med en rørende hilsen til Morten på sykehuset, noe som også ble omtalt i Haugesunds Avis. (Foto: Luke Cambridge)
På disse fellestreningene stilte det gjerne opp over 150 deltakere. Facebookgruppen Intervalltrening i Haugesund har hele 2.600 medlemmer, og du fortalte en gang at det var medlemmer som fulgte øktene fra andre steder, ja til og med helt fra Australia.
På tirsdagens trening, dagen etter at du gikk bort, var det rekordstort oppmøte i gruppen, som mange allerede har omdøpt til Vestvikintervallene. –Hundrevis møtte opp – en manglet, skrev Haugesunds Avis da.
Satt dype spor etter seg
Morten Vestvik har altså satt dype spor etter seg. I januar fikk han velfortjent Haugesund kommunes Hederspris for sin innsats både for mosjonsidretten og som mangeårig leder av Haugesund IL sin friidrettsgruppe. Han var også alltid på plass på FK Haugesund sine hjemmekamper i Eliteserien. Og på søndag førstkommende (25.august) vil Morten hedres med ett minutts applaus før Eliteseriekampen mellom Haugesund og Fredrikstad!
Men tilbake til min relasjon med Morten. Han har også gjennom mange fine reportasjer fra lokale løp, der han selv gjerne deltok, vært en av de mest sentrale bidragsyterne til Sportsmanden, helt fra nettstedet så dagens lys høsten 2012, og ikke minst i Team Sportsmanden, som ble etablert tre år senere. Her har Morten både vært ambassadør og vært et eksempel til etterfølgelse, med sin løpeglede og fremsnakking av alle, og ikke minst de som kommer i de litt bakre rekker. Morten så alle. Foruten reisene til Skåbu og Birken, har vi hatt turer sammen til København Maraton og til Jølster Maraton, samt deltatt på en rekke løp sammen. Om ikke Morten løp for sitt kjære HIL eller for jobben, så stilte han alltid opp i den lyseblå trøyen til Team Sportsmanden. Takket være Morten har vi fått mange medlemmer fra Haugalandet.
På omtrent samtlige av turene hvor vi har møttes har også din kjære Inger Johanne vært med. Dere to har alltid vært uadskillelige, og også sånn sett gått foran som kjempegode rollemodeller.
For selv om denne hyllesten handler mye om løping og Mortens betydning for mange i så henseende, er det i enda større grad mennesket Morten Vestvik som er unikt.
Du er alltid positiv og blid, aldri sur, og tross alle problemene og smertene du måtte gjennomgå de siste årene, har jeg aldri hørt deg klage.
Så om enn aldri så uforståelig og trist at du nå er borte, er det også med stor beundring og takknemlighet at jeg skriver dette. Jeg er også utrolig glad for at jeg i fjor høst fikk ta del i ditt store mål, da du kjempet deg gjennom ditt maraton nummer 100. Selvsagt på hjemmebane i Karmøy Maraton. Vi var 5-6 personer som løp sammen med deg hele løpet. Det var en veldig fin opplevelse. Og som alltid ellers, det var du som oppmuntret alle mulige andre underveis, kjente som ukjente. Det var heller ikke fritt for at det ble emosjonelt mot slutten, da vi skjønte at du ville klare det og ikke minst da du kom inn på det blå tartandekket på Åsebøen stadion i Kopervik og ble møtt av en svær heiagjeng med flagg og egne hjemmelagde plakater. «Run Morten, run!» Du var intetanende til alt dette, men gode kollegaer fra Haugesund Sparebank skapte et utrolig rørende øyeblikk.
Du kom deg i mål på ditt hundrende maraton. Selv om du nok hadde håpet på enda flere, så ble dette ditt siste. Men for en måte å avslutte på. Og selv om du til slutt måtte gi tapt for kreften, så stod du løpet helt ut på beundringsverdig vis. Du har satt dype spor etter deg langt utenfor Haugesunds grenser. Det er bare å se på alle kondolansene og fine hilsener som i skrivende stund strømmer inn i hundretall.
Jeg tror at jeg på vegne av alle som kjente deg i løps-Norge – og det var ganske mange – kan si tusen takk! Med deg ble løpsmiljøet enda litt varmere, rausere og inkluderende, og mange har blitt motivert til å skape seg et litt mer aktivt liv takket være deg.
Alle våre gode minner tar jeg med meg videre, helt til jeg selv også har løpt mitt siste maraton eller trukket mitt siste åndedrag.
Men nå kan du nå hvile ut i fred, min gode venn, etter ditt livs tøffeste maraton.
Takk for alt!
Frode Monsen
Stifter og drifter av Sportsmanden og Team Sportsmanden
