Kupper’n hedres med statue på 80-årsdagen!
En av tidenes største norske idrettsutøvere, Knut «Kupper’n» Johannesen, fyller i dag 80 år. Og endelig får også Kupper’n sin velfortjente bronsestatue, plassert utenfor maratonporten på Bislett.
Knut Johannesen er Kampen-gutten som kanskje er aller mest kjent for sitt OL-gull på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960, da han gikk på legendariske 15.46,6 og forbedret den åtte år gamle verdensrekorden til en annen legende, Hjalmar Andersen, med hele 46 sekunder!
Og i likhet med «Hjallis» som fikk tilnavnet Kong Glad, så har Kupper’n også alltid hatt smilet på lur. Det har han fortsatt.
– Jeg er ikke vant til bronse, men dette er helt flott! uttalte jubilanten spøkefullt til NRK, med henvisning til bronsestatuen. Ja, jubilanten som også er opphavet til det kjente uttrykket «sølv er nederlag», hadde kanskje fortjent en statue i gull…
En av dem som kjenner Kupper’n best er Per Ivar Moe, som var 11 år yngre da han kom inn på skøytelandslaget på slutten av Johannesen sin karriere.
– Han ga av seg selv for at alle skulle bli gode, sa Moe på TV2, og fremhevet også Kupper’n sin betydning for det han kalte «den store skøyterevolusjonen» fra 1963 under ledelse av trenerlegenden Stein Johnson.
– Knut var den som dro dette lasset. Han var en gigant på skøyter, sa Moe.
Fakta om Knut Johannesen: (Kilde: Wikipedia)
Knut Johannesen ble verdensmester i 1957 og 1964, europamester i 1959 og 1960, og vant norgesmesterskapet hele 8 ganger (1955 og 1957–1963).
Johannesen var norsk flaggbærer både i vinter-OL 1960 i Squaw Valley og i vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han ble olympisk mester på 10 000 m i 1960 og på 5 000 m i 1964.
Han satte flere verdensrekorder i løpet av karrieren. Da han tok OL-gull på 10 000 m i Squaw Valley i 1960, gikk han på 15.46,6, en forbedring av Hjalmar Andersens 8 år gamle offisielle verdensrekord med 46 sekunder. Da han gikk 5 000 m på 7.37,8 på Bislett i 1963, slo han Boris Sjilkovs 8 år gamle verdensrekord fra vidunderbanen Medeo med nesten 8 sekunder. I 1963 satte han også verdensrekord på 3 000 m med 4.33,9 på Bislett.
Johannesen fikk Morgenbladets gullmedalje for 1957-sesongen med VM-tittelen, tidenes første Oscarstatuett etter 1959-sesongen med EM-gull. Etter rekordløpet i Squaw Valley økte hans anseelse, og han fikk Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn for 1960, samt Fearnleys olympiske ærespris. Deretter fulgte to svakere sesonger, før han med Stein Johnsons nye treningsopplegg igjen ble en av verdens beste skøyteløpere i 1963 og 64-sesongene.
I 1964 ble «Kupper’n» kåret til «Norges største idrettsutøver gjennom tidene» i en landsomfattende avstemning gjennomført av Norges Røde Kors og Sportsjournalistenes klubb. Johannesen vant med 25 % av stemmene, foran «Hjallis» med med 12 % og Laila Schou Nilsen med 8 % av stemmene. Sammen med Hjalmar Andersen ble han også tildelt «Årets hederspris» under Idrettsgallaen 2013. Den 6. november 2013, på Johannesens 80-årsdag, hvor også den nye kulturministeren Thorhild Widvey vil være til stede, vil det bli avduket en ny statue på Bislett stadion ved maratonporten som er laget av billedhuggeren Nina Nesje og vil speile Johannesens svingskjær som ble foreviget av en NTB Scanpix-fotograf under det kjente milløpet i Squaw Valley 1960 som endte med olympisk gull og ny verdensrekord på 15.46,6.
Knut Johannesens navn blir også gjerne knyttet til fyndordene «Sølv er nederlag» samt «to indre og vekk me`n!».
– – –
sportsmanden.no
